Vedlegg: Spørsmål fra utenrikskomiteen til utenriksministeren, datert 4. mars 1999, og utenriksministerens svar datert 8. mars 1999.
Allerede i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1999 var det klart at reduksjonene i bevilgningen til Øst- og sentraleuropa ville få negative konsekvenser for aktiviteten. I svarbrev til komiteen (jfr vedlegg til Budsjett-innst nr 3) skriver Utenriksdepartementet bl.a.:
«Når det gjelder 1999 isolert sett er det imidlertid klart at prosjektaktiviteten vil bli påvirket negativt av at bevilgningen reduseres til et såpass lavt nivå som nå foreslås. I tillegg til at en rekke prosjektsøknader vil måtte avslås, vil andre prosjekt få redusert sin støtte, alternativt at større deler av støtten først må utbetales i år 2000.»
Når det allerede på dette tidspunkt var klart at bevilgningen var utilstrekkelig, hvorfor ble det ikke foreslått en høyere bevilgning?
Ved beregningen av det beløp som totalt ville være til rådighet i inneværende år, hadde Regjeringen under behandlingen av budsjettet for 1999 ikke full oversikt over det beløp som ville overføres fra 1998 til 1999 og dermed komme i tillegg til ordinær bevilgning for 1999. Dette skyldes at deler av midlene er stilt til disposisjon ved trekkfullmakter for andre departementer og institusjoner. Endelig oversikt over trukket beløp under disse fullmakter foreligger først i januar måned.
Selv om foreløpige beregninger mot slutten av 1998 indikerte større utbetalinger enn tidligere og dermed mindre midler totalt til rådighet i 1999, viste de endelige oversikter i januar at forbruket i 1998 var langt større enn antatt. Dette innebar at de totale overføringene fra 1998 til 1999 kom ned i 63 mill. kroner, mot 306 mill. kroner ved årsskiftet 1997/98. Det var dermed først i januar at Regjeringen hadde de nødvendige oversikter som muliggjorde en grundig vurdering av behovet for ytterligere midler.
I debatten om budsjettet for Utenriksdepartementet sa utenriksministeren bl.a. at Regjeringen ville vurdere situasjonen
«...fortløpende med hensyn til utbetalingstakten for prosjektene, og vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med nødvendig bevilgningsforslag dersom utbetalingen skulle skyte fart.»
Er det noen spesiell grunn til at utbetalingene uforutsett har skutt fart bare få måneder etter budsjettbehandlingen?
Som nevnt under spørsmål 1, er det først i januar at det foreligger nøyaktige opplysninger om utbetalinger under trekkfullmakter til departementer og institusjoner. Selv om tidligere beregninger indikerte en høyere utbetalingstakt i 1998 enn tidligere år, var det først i januar Utenriksdepartementet hadde et fullt bilde som merbehovet kunne beregnes ut fra.
I St prp nr 38 skriver Regjeringen bl.a.:
«Uten en tilleggsbevilgning vil også en rekke andre samarbeidsområder bli skadelidende.»
Vil beløpet på 100 mill kroner bli brukt utelukkende til miljøtiltak og atomsikring?
Beløpet på 100 mill. kroner vil i tillegg til miljøtiltak og atomsikring bli brukt til humanitær bistand til Russland, regionale prosjekter under Barentsprogrammet, multilateral helseplan for Barentsregionen, energiøkonomisering og et antall andre tiltak, herunder infrastruktur- og næringstiltak, i Russland og Baltikum.
Regner Regjeringen med at det vil bli nødvendig med ytterligere bevilgninger til disse formålene i 1999, herunder til humanitær bistand til Russland?
Den foreliggende situasjonen i Nordvest-Russland, med behov for humanitær bistand, er ekstraordinær og et resultat av finanskrisen i august 1998 kombinert med en mislykket jordbrukshøst. Norges innsats er en direkte respons på en appell fra guvernøren i Murmansk og har så langt hatt et totalt omfang på nærmere 55 mill. kroner (hvorav 40 mill. kroner i matvarehjelp under landbruksavtalen). I tillegg kommer innsats fra de nordligste fylkenes side.
Utenriksdepartementet vil innenfor den foreslåtte tilleggsbevilgning på 100 mill. kroner videreføre den humanitære bistanden fram mot sommeren. Russland må på sikt selv ta ansvar for å dekke behovet for matvarer og medisiner til sin befolkning. Skulle det imidlertid vise seg at situasjonen igjen blir ekstraordinært vanskelig, vil Regjeringen komme tilbake til spørsmålet på grunnlag av en eventuell fornyet offisiell anmodning om hjelp fra russisk side.