Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med Regjeringen når det gjelder formålet med bevilgningen. Flertallet legger særlig vekt på situasjonen i Nordvest-Russland. Flertallet mener at samarbeidet med Russland er av den aller største betydning for Norge. På denne bakgrunn vil flertallet støtte forslaget fra Regjeringen og vil på samme måte som Regjeringen komme tilbake til inndekning i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. Flertallet viser for øvrig til de vedlagte svar fra utenriksministeren på spørsmål fra komiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader fra Arbeiderpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 14 (1998-99) der disse medlemmer foreslo å øke bevilgningen til Russland og Øst- og Sentral-Europa med 32 mill. kroner. Dette beløpet skulle særlig rettes inn mot den humanitære situasjonen i Nordvest-Russland med stor vekt på situasjonen i f.eks. helsesektoren. Dette beløpet skulle komme i tillegg til forslaget fra Regjeringen om å bevilge 95 mill. kroner og til-sagnsfullmakten på 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at flertallet i Stortinget, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vedtok å redusere bevilgningen til 55 mill. kroner. Dette er betydelig lavere enn noe år tidligere.

Disse medlemmer viser til budsjettinnstillingen der Utenriksdepartementet slo fast at en slik bevilgning for 1999 ville føre til et redusert prosjektsamarbeid for 1999. Ettersom bevilgningen for 1998 var betydelig mindre enn for 1997 var det også overveiende sannsynlig at det ville bli mindre å overføre av ubrukte midler fra 1998 til 1999 enn det var fra 1997 til 1998. (For 1998 ble det bevilget 271 mill. kroner, i 1997 ble det brukt 428 176 000 kroner til samme formål.)

Disse medlemmer viser til brev vedlagt denne innstillingen der utenriksministeren viser til at en i november ikke hadde full oversikt over forbruket for 1998. Disse medlemmer mener likevel at det var åpenbart at bevilgningen etter flertallets forslag for 1999 ville bli for liten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen og til utenriksministerens svarbrev til komiteen, datert 8. mars 1999, der det fremgår at beløpet på 100 mill. kroner vil bli brukt til miljøtiltak, atomsikring, ulike prosjekter i Barentsregionen og humanitær bistand til Russland foruten ulike infrastruktur- og næringstiltak i Russland og Baltikum. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag og viser for øvrig til at dersom den humanitære situasjonen i Nordvest-Russland skulle bli ekstraordinært vanskelig, vil Regjeringen komme tilbake til spørsmålet om ytterligere bevilgninger på grunnlag av en eventuell fornyet offisiell anmodning fra russisk side.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at sikkerheten ved de russiske atominstallasjonene er et russisk ansvar, og at en kontinuerlig økonomisk assistanse, bl.a. fra Norge, vil bidra til å svekke russernes egen ansvarsfølelse, slik at det oppstår ansvarspulverisering.

Disse medlemmer viser til at Russland i de senere år har mottatt hundrevis av milliarder dollar i økonomisk hjelp uten synbar positiv virkning. Tvert imot finnes det mange bevis på at pengene er kommet på avveie.

Disse medlemmer finner det uklokt å påta seg matvareforsyninger i fredstid til kanskje verdens beste jordbruksland.

Disse medlemmer vil for øvrig påpeke at de russiske myndigheter, og særlig den kommunistisk pregede Duma, fører en stadig mer antivestlig politikk, og støtter serberne som fører krig mot sivilbefolkningen i det tidligere Jugoslavia.

Disse medlemmer går derfor imot bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener den humanitære innsatsen i Nordvest-Russland må styrkes betydelig. Bakgrunnen er det økende antallet russere i Murmansk-området og på Kola som lever under fattigdomsgrensen. Disse medlemmer mener Norge som naboland har et spesielt ansvar når vi ser at de aller svakeste gruppene i det russiske samfunnet rammes av at den økonomiske fremgangen uteblir. Stor sosial nød kan i dette området også representere en sikkerhetsrisiko, blant annet pga. den omfattende militære virksomheten på Kola. Russland mangler egne sivile organisasjoner som kan yte bistand til de svakest stilte i det russiske samfunnet. Disse medlemmer mener Norge har et ansvar for å bidra til oppbygging av frivillige organisasjoner og det sivile samfunn i våre nærområder.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Regjeringen bes i forbindelse med revidert budsjett om å øke bevilgningene til humanitær hjelp til Nordvest-Russland med 50 mill. kroner. Bevilgningen skal komme i tillegg til de 100 mill. kroner Regjeringen allerede har foreslått til nærområdene.»

Disse medlemmer mener den sosiale nøden i deler av Russland ikke står noe tilbake for den nøden vi ser i andre verdensdeler og vil understreke at økte bevilgninger til humanitær hjelp til nærområdene må finne sin inndekning fra Utenriksbudsjettets 03-område, eventuelt over kapitlene 150, 154 og 161.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti ved en rekke anledninger har tatt til orde før økt økonomisk og humanitær bistand til Russland og Øst-Europa. Sosialistisk Venstreparti vil mot denne bakgrunn støtte Høyres forslag til økt bevilgning til humanitær hjelp til Nordvest-Russland.