Haldenprosjektet har i dag 20 medlemsland. IFE-Halden har ca. 300 ansatte, og er dermed en av de største arbeidsplassene i Halden. Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, har merket seg at det offentlige tilskuddet gjennom Norges Forskningsråd utgjør 14 pst. av den forventede omsetning på 627 mill. kroner i perioden 1997-99.

Komiteen har merket seg anbefalingene og konklusjonene fra den arbeidsgruppen som etter anmodning fra Nærings- og handelsdepartementet ble satt ned av Norges Forskningsråd i 1994, og registerer at departementets konklusjoner i stor grad sammenfaller med anbefalingene fra arbeidsgruppen. Komiteen har spesielt merket seg punkt 2 i arbeidsgruppens konklusjoner/anbefalinger:

"Haldenprosjektet har nytte-effekter på følgende måter:

• – Det gir Norge internasjonal troverdighet på atomsikkerhetsspørsmål

• – Det gir bidrag til økt internasjonal reaktorsikkerhet.

• – Det gir Norge reaktorteknologikompetanse som er nødvendig for vår atomulykkesberedskap.

• – Det gir nasjonale, industrielle og forskningsmessige ringvirkninger, særlig på området kontrollromsteknologi.

• – Prosjektet er Haldens tredje største arbeidsplass. Netto skatter og avgifter som Haldenprosjektet og dets leverandører ga staten i 1993, var ca NOK 40 mill. etter at statlig bevilgning på 30 mill. var trukket fra."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til det grunnleggende målet for Norges engasjement i Haldenprosjektet - å opprettholde en nasjonal kompetanse i reaktorteknologi. Prosjektet skal også bidra effektivt til å opprettholde en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i våre nærområder, sikre norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet og styrke sikkerheten ved reaktoranlegg i Øst-Europa gjennom samarbeid og kompetanseoverføring knyttet til sikkerhetsteknologi. I tillegg skal prosjektet komme norsk industri til gode.

Flertallet vil spesielt understreke at åpningen for øst-europeisk deltakelse har bidratt til å overføre vestlige sikkerhetsstandarder og styrke disse landenes sikkerhetstenkning. Mulighetene for å bidra til større atomsikkerhet ved atomreaktorer i Øst-Europa er et svært viktig moment i vurderingen av hvorvidt prosjektet skal videreføres for 3 nye år.

Komiteen slutter seg til ønsket om økt åpenhet, og merker seg at det skal settes ned en arbeidsgruppe som skal gjennomgå taushetspliktbestemmelsene i lov av 12. mai 1972 om atomenergivirksomhet og relevante forskrifter med sikte på større åpenhet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen etter en interpellasjon fra Sosialistisk Venstreparti i mai 1998 har bidratt med større åpenhet og regner med at dette fortsetter.

Komiteen er kjent med at Statens strålevern nå sluttbehandler en konsesjonssøknad fra IFE om drift av reaktorene på Kjeller og i Halden for en ny tiårsperiode.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at innstillingen fra Statens strålevern vil bli offentliggjort med de begrensninger som måtte følge av atomenergiloven og relevante forskrifter.

Komiteen har videre merket seg at Statens strålevern, som ledd i sitt forberedende arbeid med konsesjonssøknaden, skal invitere interesseorganisasjoner og andre interesserte til å tilkjennegi sitt syn i et eget høringsmøte.

Komiteener kjent med de påstander som er framsatt i en motmelding framlagt av Bellona. Komiteen vil påpeke at flere av de opplysningene som har framkommet i Bellonas motmelding til denne stortingsmeldingen er et resultat av at Regjeringen har endret myndighetenes politikk og gått inn for større åpenhet rundt forholdene ved Haldenreaktoren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 12.mars 1999. Departementet imøtegår i brevet de påstander Bellona har kommet med når det gjelder såkalte "uhell" ved reaktoren, kritikkverdig lagring av brukt atombrensel, utdatert utstyr og dermed svekket sikkerhet, høyrisikotester og forholdet til Russland og Øst-Europa. Forholdene omkring økt sikkerhet og dermed forlenget levetid for reaktorene og Haldenprosjektets bidrag til norsk atomberedskap tas også opp. Det framgår også av brevet fra departementet at Regjeringen går inn for større åpenhet rundt alle kjente forhold ved reaktoren og driften av den.

I forhold til de seks uregelmessighetene ved reaktoren som Bellona har framstilt som meget alvorlige, har flertallet merket seg at ingen av hendelsene var av en slik karakter at de har vært rapporteringspliktige til IAEA etter INES-skalaen (IAEAs Nuclear Event Scale). Alle hendelser er klassifisert som 0 på skalaen der kategori 2 er grensen for rapporteringsplikt til IAEA.

Flertallet har registrert Bellonas påstand om at reaktoren er av en slik alder og type at den representerer noe av det mest utdaterte atomanlegg i verden. Flertallet har også merket seg departementets svar og forutsetter at den forskning som drives ved prosjektet har relevans også for andre typer av reaktorer. Flertallet vil legge særlig vekt på at forskningen skal bidra til økt sikkerhet i Russland og Øst-Europa.

Når det gjelder lagring av det brukte atombrenselet er det i brevet fra departementet påpekt at dette ikke foregår i et "blikkskur" slik Bellona framstiller det, men i en lagerbygning med tykke vegger av betong og tak av tre- og stålkonstruksjon. Flertallet forutsetter at dette vurderes grundig i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av driften ved Haldenreaktoren.

Flertallet har merket seg de anførsler som er framsatt angående tester av MOX-brensel. Ifølge Statens Strålevern har denne typen brensel vært testet ved Haldenreaktoren i lengre tid, og de kan ikke se at dette er forbundet med større risiko enn testing av andre brenselstyper. Flertallet forutsetter imidlertid at testing av MOX-brensel utelukkende foretas i den hensikt å bedre sikkerheten ved bruk av denne type brensel. Det innebærer at denne type forskning ikke skal bidra til utvikling av ny reaktorteknologi basert på MOX-brensel.

Flertallet har videre merket seg at støtten for perioden 2000-2002 gis under forutsetning av at Haldenreaktoren får driftskonsesjon og at IFE oppnår en tilfredsstillende avtale med partene i prosjektet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent med at det skal foretas en nyevaluering av Haldenprosjektet mot slutten av treårsperioden 2000-2002, og slutter seg til at det da blir viktig å vurdere en videreføring av prosjektet opp mot Norges troverdighet som pådriver for ikke å tøye grensene for drift av eldre reaktorer.

Dette flertalletslutter seg til at det nedsettes et utvalg som skal vurdere og gi anbefalinger knyttet til den fremtidige avviklingen av Haldenprosjektet. Utvalget bør se på mulighetene for å opprettholde den kompetanse som er nødvendig for vår rolle som pådriver for forbedret reaktorsikkerhet, avfallshåndtering og for å videreutvikle den nasjonale atomulykkesberedskapen. Det bør også vurderes hva som kan videreføres av Haldenprosjektets industrirettede virksomhet, bl.a. kontrollromsteknologien. Utvalget må også se på utfordringene knyttet til avstengning/riving av Haldenreaktoren, og det bør tre i funksjon i løpet av treårsperioden. Dette flertallet slutter seg videre til at det nedsettes et utvalg som skal se nærmere på den strategi Norge bør velge med hensyn til sluttlagring av høyaktivt brensel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til den brede politiske enigheten som eksisterer i Norge med hensyn til bruken av kjernekraft. Det er fullstendig uønsket i Norge. Når man kjenner de mulige konsekvensene, slik vi fikk demonstrert ved den hittil eneste ulykken med kjernekraft-verk, Tsjernobyl, hvor mer enn 2,2 millioner mennesker ble utsatt for permanent radioaktiv stråling, og over 1 million barn i Hviterussland og Ukraina risikerer å få leukemi og kreft, vet man at det er god grunn til denne skepsisen. Til tross for at Haldenreaktoren ikke kan sammenlignes med Tsjernobyl ved at den ikke produserer elektrisitet og kun representerer 0,7 pst. av den termiske effekten, er det jo ingen prinsipiell forskjell. Det er desverre heller ikke funnet noen løsning på problemet med avfallet. Nesten 10 tonn høyaktivt reaktorbrensel er foreløpig lagret på området, uten noen planer om hvordan det skal lagres permanent. Denne mengden øker med ca. 100 kilo for hvert år anlegget er i drift.

Videre vil dette medlem minne om Haldenreaktorens nominelle alder, som nå er rundt 40 år. Dette er langt over grensen for det som er en akseptabel alder for en reaktor, og dersom Norge skal opprettholde sin troverdighet når det gjelder å argumentere for at kjernekraftverk ikke skal overleve seg selv, kan landet ikke være eiere av en av verdens eldste reaktorer i drift. St.meld. nr. 22 (1998-99) presiserer jo også at Haldenreaktoren har begrenset levetid.

Dette medlem viser til det simulatorbaserte prosjektet HAMMLAB (Halden Man-Machine Laboratory), et prosjekt som har til hensikt å utvikle rutiner for å takle krisesituasjoner. Dette er et meget viktig og prisverdig prosjekt, som heller ingen motstandere av Haldenreaktoren ønsker å stanse. Ikke minst er dette fordi prosjektet bidrar til å trene operasjonspersonell i å takle nød- og krisesituasjoner. Dette medlem ønsker å presisere at dette prosjektet ikke bare kan, men bør opprettholdes. Imidlertid krever ikke dette prosjektet at reaktoren er operativ - prosjektet kan helt utmerket gjennomføres uten at reaktoren drives.

Videre ønsker dette medlem å peke på betydningen IFE i dag har som arbeidsplass i Halden. Som kjent har over 300 mennesker sitt daglige arbeid her. Dette medlem vil poengtere betydningen det har å nyttiggjøre seg denne kunnskapen og ekspertisen i årene som kommer, ikke minst etter at Haldenreaktoren har stengt. I St.meld. nr. 22 (1998-99) pekes det jo på at det er utviklet en ikke ubetydelig mengde ekspertise på området som dreier seg om atomsikkerhet, at dette bidrar til å trygge kjernekraftverk i blant annet Russland, og at dette er en av årsakene til at det anbefales videre drift av reaktoren. Imidlertid er det viktig å peke på at drift av reaktoren ikke er nødvendig for å opprettholde denne ekspertisen, snarere at reaktorens drift bidrar til å opprettholde en kjernekraftindustri rundt om i verden. Realiteten er at gjennom enkelte av sine oppdrag fra kjernekraftindustrien rundt om i verden, som for eksempel til å effektivisere reaktorbrensel, bidrar Haldenreaktoren til å forlenge kjernekraftverks levetid.

Dette medlem ønsker dessuten å poengtere at drift av reaktorer av typen Haldenreaktoren synes å være uforenlig med det krav til offentlighet som er vanlig i Norge. Til tross for at helseministeren har kommet mange av dette medlems krav til åpenhet i møte etter en interpellasjonsdebatt i 1998, synes det umulig å komme helt i mål. I hovedsak skyldes dette internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til på dette feltet. Ikke minst har dette blitt tydeliggjort gjennom forespørsler om informasjon knyttet til transport av radioaktivt materiell til og fra Haldenreaktoren generelt, og transport av radioaktivt materiell mellom Haldenreaktoren og Sellafield-anlegget spesielt, noe som kom tydelig til uttrykk i spørretimen 28.oktober 1998.

Det er et faktum at både Sverige og Tyskland har gjort vedtak om å fase ut sine kjernekraftverk. Det nevnes imidlertid sjelden at stenging av kjernefysiske reaktorer både tar meget lang tid og krever en helt spesiell ekspertise. Denne ekspertisen eksisterer i dag i meget begrenset grad (ettersom jo svært få reaktorer har blitt stengt), og vil, når den blir etablert, utvilsomt springe ut fra de arbeidsmiljøer som arbeider med kjernefysiske reaktorer. Dette medlemer opptatt av at arbeidsplasser ikke går tapt i Halden når tiden har kommet for å legge ned Haldenreaktoren, og vil anse det som en tapt mulighet dersom nedstengingsarbeidet må utføres av tyskere eller svensker fordi norsk ekspertise ikke er utviklet i tilstrekkelig grad.

Dette medlem vil videre peke på de mange uklarheter og den tilsynelatende hemmelighetsholdelse som har eksistert omkring reaktoren, og som har kommet frem under behandlingen av meldingen. I særdeleshet dreier det seg om tilfeller av uhell ved driften av reaktoren, klargjøring i forhold til sikkerhet ved transport og problemstillinger knyttet til Sellafield, og om utslippene derfra kan knyttes til reaktoren i Halden.

Dette medlem mener at Bellonas motmelding bidrog til en del oppklaringer, men det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til driften av en 40 år gammel reaktor. I lys av dette og komiteens uttrykte ønske om full åpenhet i denne saken, foreslo dette medlem under komitébehandlingen av St.meld. nr. 22 (1998-99) at det skulle avholdes en åpen høring, med konkret hensikt å klargjøre alle sikkerhetsmessige sider ved driften av Haldenreaktoren. Ingen andre partier i komiteen støttet dette kravet. Dette medlem vil derfor minne om at dersom Haldenreaktoren innvilges konsesjon for nye 10 år, har vi altså med en 50 år gammel reaktor å gjøre. Dette medlem antar på denne bakgrunn at konsesjon for en ny 10-årsperiode ikke vil bli gitt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

• "1. Haldenreaktoren stenges.

• 2. Det utvikles et prosjekt som har til hensikt å nyttiggjøre seg eksisterende personell og, gjennom prosessen ved nedstengning av Haldenreaktoren, ut-vikle ekspertise på nedstenging av kjernereaktorer.

• 3. HAMMLAB-prosjektet fortsetter og utvikles videre for å lære opp primært russisk personell i å takle nødsituasjoner som kan oppstå i et kjernekraftverk."