Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Oddbjørn Hanssen og Odd Holten, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, henviser til at grunnlovsforslag som er identisk med alternativene A.1 og A.2 tidligere er behandlet og forkastet fire ganger siden begynnelsen av 80-årene. Ved siste gangs behandling i Stortinget - 15. juni 1994 - ble forslaget forkastet mot ni stemmer, jf. Innst. S. nr. 178 (1993-94).

Flertallet henviser også til at forslaget tidligere er underkastet bred drøfting, bl.a. gjennom en egen utredning i 1991 etter oppdrag fra Stortingets presidentskap.

Flertallet konstaterer at det ikke synes å være fremkommet nye argumenter når det gjelder eventuell innføring av bindende folkeavstemning i vår forfatning, og vil derfor foreslå at alternativene A.1 og A.2 ikke bifalles.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, viser til at i alternativ B.1 og B.2 foreslås det innført i Grunnloven en adgang for et mindretall i Stortinget å kreve at et stortingsvedtak skal legges frem for velgerne i en rådgivende folkeavstemning. Dette flertallet slutter seg til den oppfatning som flertallet i utenriks- og konstitusjonskomiteen gav uttrykk for i Innst. S. nr. 133 (1991-92):

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Gundersen og Hagen, anser imidlertid at folkeavstemninger i slike situasjoner bare bør være rådgivende. Flertallet understreker videre at bruken av slike rådgivende folkeavstemninger bør begrenses til unntakstilfeller og særlig viktige spørsmål."

Dette flertallet vil fastholde at rådgivende folkeavstemninger bør begrenses til helt spesielle situasjoner, og kan derfor heller ikke anbefale Stortinget å vedta alternativene B.1 eller B.2

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Vidar Kleppe og Carl I. Hagen, mener det først og fremst er behov for rådgivende folkeavstemninger når det er tvil om stortingsflertallet har støtte i et flertall av folket. Erfaringer viser at et stortingsflertall nødig vil la folkets mening slippe til gjennom en folkeavstemning. Dersom en rett til å kreve rådgivende folkeavstemning skal ha praktisk betydning, mener disse medlemmer at et mindretall i Stortinget må ha rett til å kreve det.

Disse medlemmer vil derfor ta opp forslag om at alternativene B.1 og B.2 bifalles.

Disse medlemmer vil subsidiært ta opp forslag om at alternativene A.1 og A.2 bifalles.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som ønskelig at en i større grad tar i bruk rådgivende folkeavstemning i viktige saker. Dette medlem kan imidlertid ikke slutte seg til at slike folkeavstemninger skal ha preg av "mindretallsanke" slik forslagsstillerne legger opp til, og finner det dessuten lite hensiktsmessig å regulere prosedyrene i Grunnloven slik forslaget legger opp til. Dette medlem går derfor mot de framlagte forslag.

Dette medlem har videre merket seg at bruk av folkeavstemninger er ett tema som drøftes i forbindelse med Valglovutvalgets arbeid.