Ad dokument nr. 8:111 (1997-98) Om at enslige skal få muligheten til å adoptere på lik linje med andre dersom søkeren oppfyller de krav til ressurser og omsorgsevne en bør sette til adoptivforeldre

Jeg viser til ovennevnte Dokument 8-forslag, mottatt i Barne- og familiedepartementet 23.juni 1998 og vil opplyse følgende:

I forbindelse med forslaget til endringer i adopsjonsloven, jf Ot.prp. nr. 63 (1997-98) Om lov om endringer i lov 28 februar 1986 om adopsjon mm, har departementet også gjennomgått de retningslinjene som gjelder for undersøkelse av adoptivhjem, herunder kriteriene som skal legges til grunn ved godkjenning av adoptivforeldre som søker utenlandsadopsjon. Vedlagt følger rundskriv om utenlandsadopsjon med retningslinjer for undersøkelse og godkjenning av adoptivhjem, gitt av Barne- og familiedepartementet i september 1998.

Utkastet til de nye retningslinjene har vært på høring til en rekke aktuelle etater og organisasjoner. Med bakgrunn i høringsuttalelsene er retningslinjene noe endret i forhold til departementets høringsutkast.

Fra retningslinjene vedrørende enslige adoptivsøkere hitsettes:

«Adopsjonsloven inneholder ingen bestemmelser om forbud mot at enslige får adoptere. Det har imidlertid vært ført en restriktiv praksis ut fra den oppfatning at det gir barn større trygghet å ha to foreldre.

Barne- og familiedepartementet fastholder dette ved at adopsjonsbevilling i utgangspunktet bare bør gis til enslig adopsjonssøker hvis det allerede før adopsjonen er etablert en spesiell tilknytning til barnet, f.eks. gjennom slektskap, fosterbarnsforhold e.l. Unntak kan også gjøres hvis søkeren har spesielle ressurser i forhold til barn.

Departementets kommentarer:

Det åpnes for at enslige søkere som ikke har tilknytning til barnet på forhånd, men som har ressurser ut over det vanlige, kan få tillatelse til adopsjon. Samtidig er det adopsjonsmyndighetenes ansvar å forvisse seg om, så langt det er mulig, at utenlandske adoptivbarn blir plassert i familier med de beste forutsetninger til å følge opp barnet. I dette ligger blant annet at et barn har best av å vokse opp med både en mor og en far. Er dette viktig generelt, så er det spesielt viktig for adoptivbarn. I utgangspunktet har disse barna mistet begge sine foreldre og øvrig slekt, og de kan trenge nettopp den styrke som ligger i tilhørigheten til både et foreldrepar og til deres slekt på begge sider. Enkelte enslige søkere har imidlertid slik spesiell kunnskap om og erfaring med barn at godkjenning likevel kan gis. Ved vurderingen skal det i tillegg legges spesiell vekt på om søkeren har et stabilt og godt nettverk der barnet gjennom oppveksten kan få kontakt med begge kjønn.»

Retningslinjene er distribuert til alle landets kommuner og fylkesmenn og vil bli lagt til grunn ved behandlingen av samtlige søknader om utenlandsadopsjon, herunder ved behandlingen av søknader fra enslige. Det er således ikke grunn til å anta at enslige adoptivsøkere på grunn av sin sivile status i dag vil bli undergitt forskjellsbehandling ved de ulike sosialkontor.

Retningslinjene for enslige adoptivsøkere medfører videre at Norge nå har et regelverk som samsvarer med dansk og svensk praksis på området.

Departementet vil vurdere å forskriftsfeste retningslinjene dersom forslaget til ny §16 e i Ot.prp. nr. 63 (1997-98) Om lov om endringer i lov av 28 februar 1986 nr. 8 om adopsjon m.m. blir vedtatt.