Komiteenviser til de endringer som er foretatt i rundskriv om utenlandsadopsjon med retningslinjer for undersøkelse og godkjenning av adoptivhjem, gitt av Barne- og familiedepartementet i september 1998.

Retningslinjene bygger på FNs barnekonvensjon og Haagkonvensjonen, hvor hensynet til barnets beste er grunnleggende. Dette innebærer at ved adopsjon er det barnets primære interesser som først og fremst skal ivaretas.

Komiteen merker seg at adopsjonsloven ikke hjemler en rett for søkerne til å adoptere, men at søkerne både må ha forutsetninger og muligheter for å gi barnet en trygg og harmonisk oppvekst.

Komiteen tar utgangspunkt i at adopsjon alltid må være til barnets beste. Det er av stor betydning at barnets trygghet sikres både juridisk og sosialt. Ingen har krav på eller rett til å adoptere barn. Enhver som søker om å få adoptere må derfor underlegges en streng vurdering der det legges vekt på at søkeren både har forutsetninger og muligheter for å gi barnet en trygg og harmonisk oppvekst.

Komiteen mener at det er svært mange barn i dag som trenger omsorg og trygghet og de juridiske fordeler som en adopsjon kan gi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å tilstrebe, ut fra barnets behov, å gi barnet både en mor og en far.

Flertallet har merket seg at etter at retningslinjene ble endret, har flere enslige blitt godkjent som adoptivforeldre.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til at departementet i sitt rundskriv har foretatt en oppmyking av praksis slik at også enslige får mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre.

Disse medlemmer viser til oppmykingen som departementet har foretatt, og fremmer forslag om at Dokument nr. 8:111 (1997-98) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at adopsjonsloven ikke inneholder forbud mot at enslige får adoptere. Det har imidlertid vært ført en restriktiv praksis hvor adopsjonsbevilgning i utgangspunktet bare har vært gitt til enslige adopsjonssøkere hvis det før adopsjonen er etablert en spesiell tilknytning til barnet. Disse medlemmer viser til at familiestrukturen og samlivsmønstrene har forandret seg. For 20 år siden ble de aller fleste barn født innenfor ekteskapet, i dag gjelder dette bare halvparten. Mange barn lever sammen med enslige foreldre og hos samboende foreldre.

Disse medlemmer mener at den praksis som gjennomføres i dag i forhold til enslige adopsjonssøkere, gjør det tilnærmet umulig for enslige å bli godkjent som adoptivforeldre.

Disse medlemmer vil understreke at det må være omsorgsevner og ressurser som må være avgjørende for at voksne skal kunne vurderes som adopsjonssøkere.

Disse medlemmer mener at samboerpar hvis samliv har vart i to år, lik det kravet som i dag stilles i adopsjonslovens §5, bør få anledning til å bli godkjent som adoptivforeldre på lik linje med gifte par.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Personer som lever i stabilt samboerskap (minimum to års varighet) eller som lever alene, skal ha mulighet til å bli godkjent som adoptivforeldre på lik linje med andre dersom de oppfyller de krav til ressurser og omsorgsevne en stiller til adoptivforeldre.»

Når det gjelder homofiles rettigheter til å bli vurdert som adopsjonssøkere viser disse medlemmer til sitt forslag i Innst. O. nr. 53 (1998-99) hvor det ønskes en bred gjennomgang av dagens adopsjonslovgivning og praksis.

Disse medlemmer går inn for at Dokument nr. 8:111 (1997-98) oversendes Regjeringen til utredning og uttalelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil komme tilbake til de homofiles og lesbiskes rett til å bli vurdert som adopsjonssøkere når denne gjennomgangen foreligger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det som meget vesentlig at endringer i familiens rolle i samfunnet ikke går utover familiens tradisjonelle rolle som oppdrager og formidler av tradisjoner og verdier i samfunnet.

Disse medlemmer mener at det er ingen menneskerett å få barn. Voksne mennesker må stadig avfinne seg med at det er noe man ikke kan oppnå her i livet eller at man blir rammet av mer eller mindre tragiske hendelser. For noen kan det være en tragedie å ikke få barn.

Disse medlemmer vil påpeke at barn som er aktuelle for adopsjon er ofte i en vanskelig situasjon, der det som regel ligger en eller annen tragedie til grunn når barn er uten foreldre og aktuelle for adopsjon.

Disse medlemmer vil videre understreke at disse barna har, kanskje mer enn andre, behov for stabile og trygge forhold og mener derfor at den ideelle situasjonen for et barn er å ha to foreldre av forskjellig kjønn.

Disse medlemmer vil fremheve at det må være hensynet til barna, og ikke hensynet til potensielle adopsjonsforeldre, som her må veie tyngst.

Disse medlemmer mener derfor at adopsjon bør forbeholdes gifte par da ekteskapet, også statistisk, har de beste forutsetninger for å sikre barn en stabil og trygg oppvekst.

Disse medlemmer vil videre påpeke at det i dag ikke er noen mangel på gifte par som ønsker å adoptere barn.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise forslaget fra stortingsrepresentantene Sylvia Brustad og Karita Bekkemellem Orheim og fremmer forslag om dette. Disse medlemmer ser dermed ikke behov for endringer i dagens adopsjonslov, vedrørende ensliges rett til adopsjon.