Dok. nr. 8:123 (1997-98) - forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm, Vidar Kleppe og Jan Simonsen om at norsk statsborgerskap først innvilges utenlandske statsborgere som har fraskrevet seg sitt opprinnelige statsborgerskap

Jeg viser til brev av 27.10.1998.

Forslaget

I lov om norsk riksborgarrett av 8 desember 1950 nr 3 § 6 tredje ledd ligger det en forutsetning om at den som har søkt om norsk statsborgerskap, skal løses fra sitt tidligere statsborgerskap for å kunne få norsk statsborgerskap.

Bestemmelsen stiller likevel ikke et absolutt krav om at søkeren må tape det tidligere statsborgerskapet ved erverv av det norske statsborgerskapet. Det er derfor mulig å innvilge norsk statsborgerskap, der det foreligger særlige grunner, selv om det fører til dobbelt statsborgerskap.

Jeg mener det bør være åpning for å kunne innvilge norsk statsborgerskap selv om det i visse tilfeller fører til dobbelt statsborgerskap, f eks der søkeren etter hjemlandets lov ikke kan bli løst fra sitt tidligere statsborgerskap. Det vil være uheldig hvis f eks en person som har bodd i Norge hele sitt liv skal være utelukket fra å få norsk statsborgerskap som følge av at det ikke er mulig for vedkommende å bli løst fra det statsborgerskapet vedkommende har fått etter sine foreldre. Tilsvarende om en slik utlending har bodd mange år i Norge, er gift med norsk borger og har felles norske barn med ektefellen.

For de tilfeller der personer først kan løses fra sitt opprinnelige statsborgerskap etter at de har ervervet norsk (etterfølgende løsning) er det grunn til å se nærmere på de rutiner som har vært fulgt til nå.

Departementet har en stund arbeidet med ulike problemstillinger vedrørende statsborgerskap med sikte på å nedfelle gjeldende praksis og noen endringer, skriftlig i et offentlig dokument (rundskriv). Blant annet har vi sett nødvendigheten av å endre rutiner i de tilfeller der søkeren først kan bli løst fra sitt statsborgerskap eller et tilsagn om det. En av de løsningene som vurderes er en ordning der det, hvis øvrige vilkår er oppfylt, gis et tilsagn om norsk statsborgerskap under forutsetning av at søkeren innen ett år blir løst fra sitt opprinnelige. Først etter løsning kan forevises vil norsk statsborgerskap bli innvilget.

En endring som skissert vil medføre at man i disse tilfellene unngår at en person i en periode vil ha dobbelt statsborgerskap. Samtidig unngår man at denne personen fortsetter å ha dobbelt statsborgerskap som følge av manglende sanksjonsmuligheter.

Utlendingsdirektoratet har en liste over løsningsregler i forskjellige land. Listen ajourføres med jevne mellomrom i henhold til ny informasjon. Det presiseres imidlertid at oversikten aldri kan være fullt oppdatert grunnet endringer i landenes lovgivning og praksis.

På bakgrunn av ovenstående mener jeg at reglene i lov om norsk riksborgarrett ikke bør endres i tråd med forslaget.

Hvilke land tillater dobbelt statsborgerskap

Departementet har ikke fullstendig oversikt over i hvilken grad og under hvilke forutsetninger andre europeiske land aksepterer dobbelt statsborgerskap. Det kan nevnes at Danmark og Sverige ifølge sin lovgivning tillater dobbelt statsborgerskap i samme utstrekning som vår lovgivning gjør det.

Vedlagt dette brevet følger en oversikt over hvilke land som har tiltrådt Europarådets konvensjon av 06.05.1963 "Konvensjon om reduksjon av tilfelle av dobbelt statsborgerskap og om militære forpliktelser i tilfelle av dobbelt statsborgerskap". Flere land som har tiltrådt denne konvensjonen, blant annet de nordiske land, har altså lovregler som under visse forutsetninger tillater dobbelt statsborgerskap.

Europarådets nye konvensjon om statsborgerskap

Den nye konvensjonens formål er først og fremst å sørge for at statene følger visse grunnprinsipper når det gjelder regler om statsborgerskap, blant annet for å unngå diskriminering, statsløshet, at noen vilkårlig mister sitt statsborgerskap osv. Disse grunnprinsippene er allerede nedfelt i vår lovgivning. I henhold til denne konvensjonen kan imidlertid statene velge om de vil tillate at en borger har flere statsborgerskap. Konvensjonen legger ingen spesielle føringer i så henseende.

Norge undertegnet konvensjonen 05.11.1997, men har ennå ikke ratifisert den. Når Norge eventuelt vil ratifisere konvensjonen er foreløpig uklart. Det er pr 02.11.1998 kun to land som har ratifisert konvensjonen, Østerrike og Slovakia.

(*) Treaty open for signature by the member States and for accession by non-member States

(*) Traité ouvert à la signature des Etats membres et à l"adhésion des Etats non membres