Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, og fra Høyre, Svein Ludvigsen har merket seg at ombudsmannens gjennomgang av disse sakene er hjemlet i Ombudsmannsloven av 22. juni 1962 nr. 8 § 10, og at hans undersøkelser av de fire klagesakene derfor er knyttet opp mot saksbehandlingen og de rettslige sidene ved kommunestyrenes vedtak og fylkesmennenes kontroll i.h.t. kommunelovens § 59.

Flertallet finner ikke grunnlag for å gå inn og ta stilling i hvert enkelt sakskompleks som fremkommer i Ombudsmannens rapport, da det bl.a. fremkommer forhold som må sees som en avveining mellom særlovgivningen og deler av forvaltningslovgivningen.

Flertallet vil allikevel understreke at det er en forutsetning at alle involverte parter i en sak har krav på å bli hørt før endelig vedtak treffes, og er enig med Ombudsmannen i at representanter for brukerne av de omtalte skolene burde vært bedre informert, og fått mulighet til å uttale seg før de folkevalgte organ fattet sine endelige beslutninger. Det er på denne bakgrunn flertallets oppfatning at uttalelser fra samarbeidsutvalgene burde vært innhentet ut fra den rett som utvalget har iflg. grunnskolelovens § 32 nr. 2.

På den annen side vil flertallet peke på at når det gjelder samarbeidsutvalgenes funksjon i forhold til uttalelsesrett er dette regulert i grunnskoleloven av 13. juni 1969 nr. 24 § 32 og forskrift for grunnskolen § 6-1 og 6-3. Det fremgår bl.a. i forskriftenes § 6-1 at:

«Rådsorgana skal gje fråsegn i alle saker som dei får fra rektor eller kommunen».

Flertallet kan ut fra dette ikke se at kommunene hadde plikt til å legge spørsmålet om skolenedleggelser frem for samarbeidsutvalgene i forkant av de folkevalgte organers behandling av disse sakene, således at vedtak fattet uten å ha innhentet uttalelse derved ville vært ugyldig. Flertallet viser også til Stortingets tidligere behandlinger av disse spørsmålene i Ot.prp. nr. 68 (1993-94), Ot.prp. nr. 53 (1994-95) samt Ot.prp. nr. 46 (1997-98) og tilhørende innstillinger.

Flertallet understreker imidlertid at når kommunene først har opprettet samarbeidsutvalg for å håndtere slike spørsmål, er det etter flertallets oppfatning svært dårlig forvaltningsskikk å ikke høre disse instansene.

Flertallet vil videre understreke at det etter gjeldende kommunelov er folkevalgte organer som fatter de beslutninger som er tillagt disse å utøve. Det er videre en forutsetning i kommuneloven at kommunene skal ha størst mulig frihet til å organisere sin virksomhet tilpasset lokale forhold og behov. All kommunal og fylkeskommunal kompetanse skal etter særlov i prinsippet legges til de øverste folkevalgte organer, med stor grad av frihet for disse til å opprette folkevalgte og administrative organer og tildele dem oppgaver og myndighet. Flertallet vil derfor påpeke at det kan være problematisk når særlovsoppnevnte utvalgs rettigheter kommer i konflikt med de øverste folkevalgte organers overordnede planlegging og prioriteringer. Flertallet viser for øvrig til Stortingets tidligere behandling av disse spørsmålene i tilknytning til Ot.prp. nr. 42 (1991-92) om ny kommunelov, og Ot.prp. nr. 59 (1992-93) om tilpasning av særlovgivningen til ny kommunelov.

Flertallet vil også vise til at de omtalte utdanningskontor hos de involverte fylkesmenn, som overordnet ankeinstans har opprettholdt sine standpunkt om at vedtakene var gyldige. Flertallet ser ikke noe grunnlag for ytterligere å kommentere de vurderinger som fremkommer fra fylkesmennene i de ulike sakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at Stortingets ombudsmann for forvaltningen i denne meldingen orienterer om fire klagesaker om nedlegging av skoler, ombudsmannssak 97/0862 (nedlegging av Breistrand skule), ombudsmannssak 97/1165 (nedlegging av Lavikdal skule), ombudsmannssak 97/1280 (nedlegging av grendeskular i Fyresdal) og ombudsmannssak 97/2014 (nedlegging av skoler i Gausdal kommune).

Disse medlemmer merker seg at disse fire klagesakene har sin bakgrunn i kommunestyret i henholdsvis Skånland kommune (Troms fylke), Høyanger kommune (Sogn og Fjordane fylke), Fyresdal kommune (Telemark fylke) og Gausdal kommune (Oppland fylke) om vedtak om nedleggelse av skoler.

Disse medlemmer merker seg at i ombudsmannssak 97-0862 (Nedlegging av Breistrand skule) har ombudsmannen undersøkt flere forhold når det gjelder saksbehandlingen i Skånland.

Disse medlemmer er enig i at Ombudsmannen fant grunn til å kritisere at ikke foreldrene/elevene ved Breistrand skule ble informert om de ulike forslagene til vedtak fra administrasjonen før kommunestyret, i og med at to av forslagene førte med seg vesentlige endringer for elevene ved Breistrand skule.

Disse medlemmer ser alvorlig på at grunnskolelova av 13. juni 1969 nr. 24 § 32 nr. 1 ikke har blitt fulgt, idet det fremgår der at hver skole skal opprette et samarbeidsutvalg med

”to representantar for lærarane, ein representant for andre tilsette, to representantar for foreldrerådet, to representantar for elevrådet, og rektor som representant for kommunen. I tillegg nemner kommunen opp ein representant til utvalet”.

Disse medlemmer ser likeledes alvorlig på at også i Lavikdalsaken og Fyresdalsaken har ikke samarbeidsutvalgene fått uttale seg før kommunestyrene fattet sine vedtak.

Disse medlemmer vil understreke, og er enig med ombudsmannen i hvor viktig det er at saksbehandlingsreglene blir fulgt i saker som omhandler skolestrukturen i en kommune.

Disse medlemmer registrerer at det har vært mye strid om vedtakene, og de involverte partene synes å ha følt seg overkjørt.

Disse medlemmer vil understreke at saksbehandlingsreglene er til for å sikre at sakene skal bli så godt opplyst som mulig før det blir fattet vedtak.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette dokument påpeke at i disse fire omtalte sakene om nedleggelse av skoler har ikke saksbehandlingen vært tilfredsstillende.

Disse medlemmer vil sterkt understreke at praksisen i saker om nedleggelse av skoler skal følge de gjeldende saksbehandlingsregler.