6. Handlingsplan for auka yrkesaktivitet blant funksjonshemma
Det er Regjeringa sitt mål at flest mogeleg funksjonshemma skal ha høve til å delta i arbeidslivet.
Levekårsdata viser at prosentdelen sysselsette funksjonshemma i alderen 16-66 år var 43 pst. i 1987 og 37 pst. i 1995. Til samanlikning var sysselsetjingsgraden blant ikkje-funksjonshemma 78 pst. i 1987 og 76 pst. i 1995. Levekårsdata frå Nordland viser ein høgare prosentdel sysselsette funksjonshemma, med 53 pst. i 1995.
Regjeringa ser det som viktig å få fram betre kunnskap om funksjonshemma som gruppe på arbeidsmarknaden.
Talet på registrerte yrkeshemma i arbeidsmarknadsetaten har auka monaleg etter at ansvaret for yrkesretta attføring vart samla i arbeidsmarknadsetaten. I 1994 var gjennomsnittleg om lag 48 000 personar registrert som yrkeshemma, og av desse var om lag 37 200 på attføringstiltak. Tilsvarande tal for 1997 var 53 400 registrerte yrkeshemma og 40 400 yrkeshemma på tiltak. Dei to største diagnosegruppene blant yrkeshemma som er registrerte i arbeidsmarknadsetaten, er sjukdomar i ledd, muskulatur og skjelett, samt psykiske lidingar. Over halvparten av dei yrkeshemma har ein av desse diagnosane som hovuddiagnose.
I 1997 vart det utskrive om lag 30 000 frå attføring. Av desse vart til saman 13 900 utskrivne til aktive løysingar. Dette utgjer ein prosentdel på 47 av dei ferdig attførte. Prosentdelen yrkeshemma utskrivne til aktive løysingar har auka dei siste åra.
I stortingsmeldinga om utjamning i levekår, som vil bli lagt fram våren 1999, vil Sosial- og helsedepartementet vurdere behovet for ytterlegare tiltak for å stimulere kombinasjonsordningar trygd/arbeid.
Det blir sagt at ei hovudline for innsatsen i planperioden skal vere å innrette arbeidslivet slik at funksjonshemming ikkje fører til yrkeshemming. Partane i arbeidslivet skal engasjerast gjennom eit målretta helse-, miljø- og tryggleiksarbeid. Tekniske og organisatoriske tilhøve som gir grunnlag for tilrettelegging skal utnyttast. Ei anna hovudline er førebygging for å hindre at yrkeshemming blir utvikla. Tidleg innsats for å hindre utstøyting skal stimulerast, m.a. gjennom aktivisering i sjukmeldingsperioden der det er mogeleg og føremålstenleg. Ei tredje hovudline er innsatsen for å assistere yrkeshemma arbeidssøkjarar slik at dei kan kome tilbake i arbeid eller inn i arbeid dersom dei er nykomarar på arbeidsmarknaden.
Av nye tiltak i planperioden som blir nemnt, er at Arbeidsdirektoratet skal kartleggje det fysiske tilgjenget ved arbeidskontor og andre serviceeiningar. Det skal deretter bli lagt ein gjennomføringsplan for naudsynte utbetringstiltak.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal i samarbeid med fagdepartementa utarbeide ein informasjonsbrosjyre til statlege arbeidsgjevarar og tillitsvalde, med opplysningar om situasjonen for funksjonshemma, FN sine standardreglar for like vilkår for menneske med funksjonshemming, og opplysningar om ulike økonomiske og andre tilhøve ved tilsetjing av funksjonshemma.
I tillegg til at det skal byggjast ut fleire tiltaksplassar til personar med psykiske lidingar (jf. St.prp. nr. 63 (1997-98)), har Arbeids- og administrasjonsdepartementet til vurdering om det er behov for å utvikle nye typar tiltak for personar med kroniske lidingar som varierer over tid.
Det vil bli prøvd ut modellar for yrkesretta assistanse til sterkt rørslehemma, som ved samordning i tid og stad integrerer yrkesretta attføring og medisinsk rehabilitering.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal vurdere endringar i regelverket som kan gjere det enklare for yrkeshemma med gode prosjektidear å skape sin eigen arbeidsplass. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil òg syte for ei tilleggsundersøking til AKU om situasjonen for funksjonshemma på arbeidsmarknaden.
Komiteen ser på arbeid til alle som et grunnleggende rettferdighetskrav og mener at de som blir stående utenfor arbeidslivet, er de som har dårligst levekår i Norge.
Komiteen mener at yrkeshemmede i de fleste tilfeller kan gjøre en stor innsats på arbeidsmarkedet dersom det gjøres tilpasninger og legges til rette for fleksible løsninger på arbeidsplassen.
Komiteen ser det som meget viktig at yrkeshemmede får utnytte sin arbeidsevne ut fra egne forutsetninger og støtter derfor at det åpnes for å yte uførhetspensjon ved lavere uførhetsgrad enn 50 pst.
Komiteen ser det fortsatt som viktig å ha arbeidsplasser med spesiell tilrettelegging. Komiteen mener at dette best kan gjøres ved å sikre drift ved de eksisterende AMB- og ASVO-bedrifter samt etablering av nye bedrifter og arbeidsplasser av denne type.
Komiteen vil også bemerke at det må legges større vekt på behovet for denne type abeidsplasser til personer med skjulte funksjonshemninger.
Komiteen viser i den forbindelse til Stortingets behandlinga av St.prp. nr. 63 (1997-98) om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 hvor Regjeringa ble bedt om å fremme sak om hvordan mennesker med psykiske lidelser kan sikres gode og fleksible arbeidstilbud.
Komiteen er enig i at samarbeid mellom ulike etater og aktører er ei nødvendig forutsetning for å lykkes i forhold til attføring og arbeid.
Komiteen mener at det er behov for å nedkorte ventetiden for den enkelte attføringssøker og bedre tilbudet til de som er avhengig av spesielt tilrettelagte arbeidstilbud.
Komiteen ser behov for en mer helhetlig planlegging i arbeidsmarkedsetaten og at innsatsen fra arbeidskontorene og trygdekontorene effektiviseres. Komiteen mener at det er behov for å prøve ut et styringssystem ved noen arbeidskontorer, som gjør at det enkelte kontor kan budsjettere og styre sine egne innsatsfaktorer i forhold til de lokale behov og i forhold til de sentrale målsettingene i arbeidsmarkedspolitikken. Komiteen ser det også som viktig at det er stor grad av samarbeid og samhandling mellom arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten for å sikre rask behandling og god service for de som etterspør tjenester, og for å utnytte de samlede ressurser best mulig.
Komiteen viser til opplysninger om at mange funksjonshemmede har falt ut av tilbudet om videregående opplæring. Komiteen vil bemerke at dette også gjelder personer med psykiske lidelser, dysleksi og andre skjulte funksjonshemninger, og at dette må tas med i den videre oppfølging av planen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener også at det må bli lettere å kombinere arbeid og trygd, slik at alle skal kunne bruke sine kunnskaper og arbeidsevne i en meningsfylt jobb så langt dette er mulig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er glad for at Regjeringen har tatt opp problemstillinger omkring arbeid og trygd i St.meld. nr. 21 (1998-99) Ansvar og meistring (Rehabiliteringsmeldinga), der en peker på ulike tiltak.
Disse medlemmer er kjent med at individuelle rehabiliteringsplaner som forberedelse til attføring og arbeid, tverrsektorielt samarbeid rundt felles målgrupper, utvikling av egnede typer attføringstiltak, samt motivasjons- og mestringstiltak i kommunal regi, er eksempler på tiltak som skal iverksettes.
Komiteen viser til at mange klienter opplever store problemer i attføringsapparatet. Innvendinger som komiteen har mottatt, kan tyde på at den medisinske attføringstiden for enkelte er for kort, og at disse klientene møter problemer når de overføres til yrkesmessig attføring administrert av arbeidsmarkedsetaten. Meddelelser som komiteen har fått, kan også tyde på at det må ryddes opp i de økonomiske forhold når det gjelder sykepenger, attføringspenger og rehabiliteringspenger. Komiteen mener at for mange mennesker med ulike funksjonshemninger som ikke lykkes med yrkesmessig attføring, ender opp som sosialklienter. Komiteen vil spesielt be Regjeringen gjøre noe med disse forhold.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil igjen peke på manglende samarbeid mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten, og flertallet vil be departementet fremskynde arbeidet med en samlokalisering av trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og sosialetat.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser det som viktig at forsøkene med samlokalisering av trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og sosialetat, som er igangsatt gjennom budsjettet for 1999, blir videreført og evaluert, og at forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til videreutvikling av tverretatlig kompetanse på rehabiliteringsområdet blir prioritert.