Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som forbyr omskjæring av guttebarn, som ikke har medisinske årsaker.»

Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne at det i mange år har vært et krav fra religiøse og kulturelle miljøer i Norge at rituell omskjæring av guttebarn skal inngå i helsetilbudet til muslimer bosatt her.

Det vises til at Statens helsetilsyn i 1995 anbefalte at norske sykehus bør legge forholdene til rette slik at det kan foretas omskjæring av nyfødte gutter, samtidig som det ble uttalt at rituell omskjæring av gutter er et inngrep på friske barn, og at ingen har noe rettskrav på å få et slikt inngrep utført av det offentlige helsevesen så lenge det ikke dreier seg om behandling av sykdom.

Forslagsstillerne framholder at norsk helsevesen er sterkt belastet med oppgaver som ikke kan løses fortløpende, og at lidelser som krever relativt enkle inngrep, og som er til stor belastning for den enkelte pasient, har en ventetid på flere år.

Det vises til at Stortinget høsten 1995 behandlet Ot.prp. nr. 50 (1994-95) om lov om forbud mot kjønnslemlestelse (omskjæring av kvinner), og at en samlet komité da bl.a. uttalte at dentar avstand fra undertrykkende, fysisk ødeleggende eller lignende normer, slik kjønnslemlestelse av kvinner er. Det vises videre til en artikkel der det bl.a. framholdes at det prinsipielt sett ikke er noen forskjell på omskjæring av gutter og jenter selv om inngrepet selvfølgelig har mye større konsekvenser for jentene.

Forslagsstillerne mener at det i den nåværende situasjon for norsk helsevesen er meningsløst å pålegge helseinstitusjoner nye arbeidsoppgaver overfor friske mennesker, og at det er nødvendig med en sterk prioritering av lidelser som forringer pasientenes livskvalitet.