Dokument 8:1 (1998-99) - forslag fra stortings-representantene Øystein Hedstrøm, Jørn L. Stang, Vidar Kleppe og Ulf Erik Knudsen om å avvikle systemet med kirkeasyl

Jeg viser til Justiskomiteens brev av 27.10.98.

Jeg har følgende kommentar til forslaget:

Kirkeasyl er et begrep som er innført og definert av kirken. Kirkeasylet er ikke et juridisk begrep. Norsk lov gjelder innenfor kirkens bygninger, kirkens bygninger er derfor ikke et «rettstomt rom».

Etter sterkt press fra kirken besluttet den daværende politiske ledelse i 1993 at man likevel ville respektere den av kirken definerte kirkefreden. I praksis gav dette seg utslag i at departementet i brev av 05.07.93 gav politimestrene retningslinjer om at «det som hovedregel ikke (er) aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus for med makt å hente asylsøkere som skal sendes ut av landet». Dette innebar at det som hovedregel ikke var aktuelt å hente ut asylsøkere fra kirker mv som et ledd i gjennomføringen av vedtakene i deres utlendingssak når kirken selv mente at det forelå en kirkefred som skulle respekteres.

Flere menigheter har i den senere tid tilkjennegitt at de ønsker bistand fra myndighetene med hensyn til å hente ut personer som de ikke ønsker å ha i sin kirke. Enkelte menigheter har også hevdet at uthenting av slike personer nettopp vil innebære et vern av kirkefreden. Dette er en ny og annen situasjon enn den som er beskrevet i departementets brev 05.07.93 til politimestrene. Den baserte seg på at kirken krevet respekt for kirkefreden når asylsøkere tok opphold i kirker for å hindre gjennomføringen av et forvaltningsvedtak.

Dersom kompetent myndighet innen kirken anmoder om politiets assistanse for å hente ut kirkeasylanter, er dette et forhold som ikke dekkes av de retningslinjer departementet gav i 1993. Foreligger det en anmeldelse fra kirken er man innenfor Riksadvokatens ansvarsområde. Justisdepartementet har da ikke anledning til å instruere politiet eller gi retningslinjer om hvordan de skal forholde seg, jf at det ikke lenger dreier seg om gjennomføringen av et forvaltningsvedtak, men oppfølging av et straffbart forhold. Foreligger det bare en anmodning fra kirken om politiets bistand, kan forholdet anses som en ordensforstyrrelse. Justisdepartementet kan da instruere politiet, men gjør det normalt ikke. Når kirken selv ber om politiets bistand, tilkjennegis det at kirken selv ikke anser en pågripelse som en krenkelse av kirkefreden. Det er ingen grunn til at myndighetene ikke skal respektere dette, på samme måte som det motsatte respekteres. Med andre ord er det ingen grunn for Justisdepartementet å instruere politiet i slike tilfeller. Forutsetningen for at politiet skal kunne gå inn etter anmeldelse/anmodning om bistand er for øvrig at dette kommer fra kompetent hold innen kirken. I forhold til kirkeasylanter som oppholder seg i selve kirkerommet, vil det stedlige kirkelige fellesråd være rette myndighet. Oppholder kirkeasylantene seg i andre rom i kirken eller tilliggende lokaliteter er det menighetsrådet som er rette myndighet.

Begrunnelsen for at politiet ikke gikk inn i Holmen kirke etter anmodning fra menigheten, er at man på dette tidspunkt ikke hadde sett på de problemstillinger den nye situasjonen reiste. Man valgte derfor inntil videre å forholde seg til tidligere praksis.

Det er ellers ingen tvil om at kirkeasyl er en svært uheldig ordning som fungerer urettferdig. Oppholdet kan også gi skadelige virkninger, særlig for barn. Det er likevel kirken selv som har ansvaret for ordningen. Justisdepartementets ansvar begrenser seg til beslutningen om å respektere kirkefreden i de tilfeller kirken krever det. På tross av de uheldige sider kirkeasylordningen har, mener jeg likevel at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende hensyn som tilsier at kirkeasylordningen bør avvikles på den foreslåtte måten. Det er med andre ord fortsatt som hovedregel ikke aktuelt å be politiet om å hente ut kirkeasylanter av kirken i de tilfeller der kirken mener at det foreligger en kirkefred som skal respekteres. For ordens skyld understrekes det at det ikke er aktuelt å gi kirkeasylanter noen særordninger.