Vedlegg: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/kommunalministeren til kommunalkomiteen, datert 3.november 1998
Jeg viser til faks fra Ivar Østberg av 2.11.98 med vedlegg. Jeg viser videre til Kommunalkomiteens brev av 2november 1998 med spørsmål til ovennevnte proposisjon.
Norsk posisjon i saken er tatt inn i Stprpnr 74 for 1997-98 s7. Jeg vil presisere at Regjeringen stiller seg positiv til norsk ratifisering av konvensjonen.
Som tidligere redegjort for, må lov om arbeidstid på skip endres på enkelte punkter før konvensjonen kan ratifiseres. For at det skal bli en del av EØS-avtalen vil formodentlig det kommende EU-direktivet også medføre at det norske regelverket må endres.
Slik Regjeringen oppfatter det har Kommisjonen og EU-landene en tilsvarende tilnærming til spørsmålet om ratifikasjon av ILO-konvensjonen nr 180. I utsendelsen fra Federation of Transport Workers’ Unions In the European Union (vedlagt Deres faks av 2.11.98) refereres det til at kommisjonær Kinnock bekreftet at Kommisjonen vil foreta følgende tre tiltak («steps»):
1. fremme et forslag til direktiv
2. forberede en rekommandasjon der medlemslandene oppfordres til å ratifisere ILO-konvensjon nr 180 og protokollen til ILO-konvensjonen nr 147
3. fremme forslag til endring av direktivet om havnestatskontroll.
Det er vårt inntrykk at dette er den rekkefølge man vil følge i EU-landene, altså at man vil få direktivet på plass før man foretar ratifikasjon av ILO-konvensjon nr 180.
Jeg har følgende svar på spørsmålene i komiteens brev av 2.11.98:
Spørsmål 1
Vi har ikke opplysninger om hvordan hvert enkelt EU-land vil gjennomføre forpliktelsene i konvensjon nr 180.
Den bakgrunnsinformasjon vi har fått tilsier at Kommisjonen vil starte utarbeidelsen av et direktiv basert på konvensjon nr 180. Det er da rimelig å anta at de land som i dag ikke tilfredsstiller kravene i konvensjon nr 180 vil avvente spørsmålet om ratifikasjon til innholdet i et direktiv er fastlagt. Grunnen til dette er at direktivet åpner for tre mulige løsninger på reguleringen av arbeids- og hviletid. Norge har pr dags dato ikke blitt invitert til noe møte på ekspertnivå om saken, og det antas derfor at prosessen ikke har kommet i gang ennå.
Spørsmål 2
Avtalen som har tittelen «European Agreement on the organisation of working time of seafarers» er inngått mellom sjøfartens arbeidstaker- og arbeidsgiversammenslutninger innen EU. Denne må anses for å være arbeidslivets parters syn på hvordan konvensjon nr 180 skal gjennomføres innen EUs lovgivning. Avtalen gjentar i hovedtrekk innholdet i konvensjon nr 180. Etter en rask gjennomlesning gir avtalen imidlertid ingen avklaring på hvilken av de tre løsninger som bør velges.
Spørsmål 3
Ifølge opplysninger fra ILO har de ikke mottatt noen ratifikasjonsdokumenter på denne konvensjonen ennå. I Danmark avventer man EU-direktivet før man tar stilling til spørsmålet om ratifikasjon av konvensjonen. Ifølge opplysninger fra Danmark er dette en felles holdning i EU.
Spørsmål 4
Det er riktig at konvensjon nr 180 art 5 åpner for alternativ regulering av arbeids- og hviletid. I og med at det skal utarbeides et direktiv som også vil forplikte Norge, kan det være hensiktsmessig å vente med ratifikasjon til man ser hvilken løsning som velges i EU-direktivet og i EU-landene. I lys av uttalelsene fra Kommisjonen, jf tidligere faks av 2.11.98, antar vi at dette vil bli avklart rimelig fort, slik at de nødvendige endringer i lov om arbeidstid på skip og ratifikasjon av konvensjon nr 180 kan finne sted.
Spørsmål 5
Kort oppsummert kan man legge til grunn at ILO-konvensjon nr 180 går lenger enn STCW-konvensjonen, ved at den omfatter alle sjøfolk som bor på skipet. STWC-konvensjonens nye bestemmelser regulerer hviletid for vaktgående personell. Disse ble implementert i norsk rett i juni i år, jf Ot prp nr 50 (1997-98), Innst O nr 63 (1997-98) og Besl O nr 64 (1997-98).
Konklusjon
Regjeringen har antatt at det ville være mest hensiktsmessig å avvente bl a forslaget til EU-direktiv før konvensjonen ratifiseres. I og med at lov om arbeidstid på skip må endres, har vi sett det som mest praktisk for arbeidslivets parter, Regjering og Stortinget å gjøre dette i en prosess. Hvis Stortinget finner det ønskelig å ratifisere konvensjonen nå, har Regjeringen imidlertid ingen sterke innvendinger. Vi vil i så fall selvfølgelig komme tilbake til Stortinget med en odelstingsproposisjonen med de nødvendige lovendringer for å bringe norsk lovverk i samsvar med konvensjonen.