Stortinget ba i vedtak 19. juni 1995 bl. a. Regjeringen om å legge frem en stortingsmelding om offentlighetsprinsippet. Innledningsvis i meldingen gjøres det nærmere rede for bakgrunnen for meldingen, og valg og avgrensning av temaer.

Deretter gjennomgås offentlighetsprinsippet, og det gis en oversikt over og redegjørelse for offentlighetslovens regler, og en kort beskrivelse av hovedreglene om dokumentoffentlighet i enkelte andre land.

Meldingens kap. 5 (jf. pkt. 4 nedenfor) omhandler de viktigste rettspolitiske spørsmålene i forhold til offentlighetsloven som har vært oppe til drøftelse den senere tid.

Her tar man bl.a. opp spørsmålet om dokumentoffentlighet i Stortinget og dets organer, som i dag ikke omfattes av offentlighetsloven.

Videre drøftes avgrensningen av lovens anvendelsesområde i forhold til virksomhet som er organisert som et selvstendig rettssubjekt, f.eks. som selskap eller stiftelse, og hvor virksomheten har en organisatorisk eller økonomisk tilknytning til stat eller kommune. Regjeringen mener at valg av organisasjonsform ikke i seg selv skal ha avgjørende betydning for innsynsspørsmålet. Det foreslås at det skal være innsynsrett der Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) treffer positive avgjørelser. Samme endring foreslås i NORFUND-loven. Det foreslås videre å oppheve bestemmelsen i statsforetaksloven som fastsetter at offentlighetsloven ikke gjelder for statsforetak. Det gis dessuten uttrykk for at man ønsker en utvidelse av offentlighetslovens anvendelsesområde, og det varsles at en vil vurdere om også private virksomheter skal omfattes av loven når de utøver visse offentlige oppgaver.

Kap. 5 omhandler videre offentlighetsspørsmål knyttet til journaler og journalføring. De spørsmål som særlig har vært fremme, er hvilke dokumenter som skal journalføres, hvilke opplysninger som skal inngå i journalen, og hvilken adgang det skal være til å sladde eller stryke ut opplysninger.

Offentlighetsloven §5 gir adgang til å unnta interne dokumenter fra offentlighet. I meldingen fremgår det at Regjeringen går inn for at §5 endres i retning av mer åpenhet, ved at unntaksbehovene ivaretas gjennom snevrere og mer presise bestemmelser.

Dokumentutveksling mellom kommunens ulike organer (enheter) kan ofte unntas fra offentlighet fordi de anses som interne dokumenter. I meldingen foreslås det en endring av offentlighetsloven §5 tredje ledd, slik at innstillinger mellom kommunale enheter skal omfattes av innsynsretten. En vil vurdere alternativer til dagens utgangspunkt om at kommunen anses som ett organ.

Offentlighetsspørsmål omkring post til og fra politisk ledelse i forvaltningen drøftes. Reglene om journalføring og offentlig innsyn gjelder for forvaltningens saksdokumenter, men ikke for ordinær partipost. I praksis kan det imidlertid være vanskelig å trekke skille her.

Offentlighetsloven §6 gir blant annet adgang til å unnta dokumenter fra offentlighet som dersom de ble kjent, ville kunne skade landets forhold til fremmede stater eller internasjonale organisasjoner. Regjeringen er innstilt på å foreslå lovendringer som gir større rett til innsyn i dokumenter knyttet til virksomheten i internasjonale organisasjoner, særlig i saker som har betydning for norsk regelverksutvikling.

Det gjøres rede for forholdet mellom reglene om sikkerhetsgradering i den nylig vedtatte sikkerhetsloven og offentlighetsloven. Det antydes at det kan bli aktuelt med endringer i så vel offentlighetsloven som sikkerhetsloven for å samordne disse bedre.

Det foreslås ikke lovendringer i retten til innsyn i søkerlister.

Regjeringen vil vurdere å fremme forslag om lovendring for å innskrenke innsynsretten i forhold til opplysninger som vil kunne lette gjennomføringen av straffbare handlinger.

I meldingen drøftes også allmennhetens rett til miljøinformasjon. Regjeringen har besluttet å oppnevne et utvalg som skal vurdere behovet for, og eventuelt foreslå, nye regler på dette området.

Et annet tema er offentlighetsloven og forholdet til informasjonsteknologi. Regjeringen vil foreslå endringer i offentlighetsloven slik at den også skal gjelde for lydbånd, film, videoopptak og andre audiovisuelle informasjonsbærere. Regjeringen vil også se nærmere på innsynsrettens rekkevidde i forhold til datamaskinbaserte systemer.

Offentlighetsloven stiller krav om at forvaltningen skal vurdere om et dokument bør kunne gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven kan unntas fra offentlighet (meroffentlighet). Det tas i meldingen til orde for en begrensning av dagens praksis der forvaltningsorganet, før det kommer en begjæring om innsyn, vurderer om dokumentet kan eller skal unntas fra offentlighet.

I kap. 6 i meldingen gjøres det rede for tiltak Regjeringen iverksetter for å sikre at offentlighetsloven følges i forvaltningen. Dette omfatter generelt informasjonsarbeid, opplæringstiltak og holdningsskapende tiltak. I tillegg vil Regjeringen ta initiativ til en undersøkelse - eventuelt et forskningsprosjekt - om viktige sider ved forvaltningens praktisering av offentlighetsloven.

I kap. 7 drøftes enkelte lovstrukturelle spørsmål i tilknytning til offentlighetsloven.

Justisdepartementet har for øvrig i brev av 20. mai 1998 d.å. gjort oppmerksom på at vedlegg 3 til meldingen, «Sentrale forskrifter til offentlighetsloven», inneholder enkelte feil.