Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, har merket seg at Riksrevisjonen, med bakgrunn i de generelle målsettinger som er nedfelt for bostøtteordningen rettet mot barnefamilier, har utledet følgende kriterier for revisjon av ordningen:

• – Bostøtteordningen skal treffe barnefamilier med svak økonomi.

• – Bostøttemottakerne skal kunne bo i en god og nøktern bolig.

• – Bostøtteordningen skal bidra til at mottakerne skal kunne anskaffe bolig.

• – Barnefamilier med svak økonomi skal ha botrygghet ved inntektsbortfall.

Komiteen vil i det følgende ta utgangspunkt i disse kriteriene slik de er formulert fra Riksrevisjonen.

2.1 Bostøtteordningen skal treffe barnefamilier med svak økonomi

Komiteen har merket seg at de fleste barnefamiliene innenfor ordningen har svak økonomi, men at minimum 10 pst. av mottakerne i 1994 ikke ville mottatt bostøtte hvis faktisk inntekt var lagt til grunn. Komiteen kommer nedenfor tilbake til spørsmålet om disse mottakerne, men konstaterer at ordningen for øvrig synes å være treffsikker ved ikke å omfatte grupper som ikke var forutsatt å skulle omfattes av ordningen.

Derimot konstaterer Riksrevisjonen at flere grupper barnefamilier som burde vært omfattet av ordningen, ikke oppfyller kriteriene for slik støtte. Komiteen finner ikke at ordningen er tilstrekkelig treffsikker så lenge nærmere 3/4 av barnefamiliene i undersøkelsen ikke mottok bostøtte, til tross for at disse husstandene hadde inntekt under inntektsgrensen for bostøtte. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen trekker fram boligavgrensningen som viktigste årsak til dette.

Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1998-99) foreslår å oppheve boligavgrensningen m.h.t barnefamilier som leier bolig. Komiteen vil ikke foregripe Stortingets behandling på dette punkt, men vil peke på at det fortsatt vil være et «hull» i ordningen når det gjelder egen bolig finansiert i annen kredittinstitusjon enn de institusjoner som er omfattet av ordningen. Komiteen kan ikke se at det skulle være vanskeligere å stille krav til «nøktern og god standard» i eiet bolig enn i leiet bolig.

Komiteen har videre merket seg at ordningen bare i begrenset grad synes å treffe barnefamilier med to voksne med svak økonomi, selv om disse familiene ofte både har svakere økonomi og bor trangere enn enslige forsørgere innenfor ordningen. Samtidig får husholdningene utbetalt samme beløp i bostøtte uavhengig av antallet voksne. Det synes derfor etter komiteens oppfatning som om ordningen ikke er tilstrekkelig treffsikker i forhold til familier med to voksne, og komiteen vil be departementet vie dette forholdet særlig oppmerksomhet framover.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandling av Budsjett-innst. nr. 5 (1997-98) vedtok følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem saken med gjennomgang av alle offentlige bostøtteordninger, dvs. både statlige og kommunale, for å få vurdert hvor målrettet ordningene er, om systemet innebærer like-behandling og om det er behov for en samordning mellom dem.»

Komiteen viser videre til at en enstemmig kommunalkomité forutsatte at denne gjennomgangen skal legges frem for Stortinget i løpet av 1998. Komiteen forutsetter at spørsmålet om å oppheve boligavgrensningen også ved eie av bolig gis en bred vurdering basert på spørsmålet om likebehandling av familier i samme situasjon.

2.2 Bostøttemottakerne skal kunne bo i en god og nøktern bolig

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i stor grad mener at dette målet er oppfylt, men at det også her er husholdningene med to voksne som kommer dårligst ut. Komiteen har videre merket seg at blant barnefamilier med inntekt under inntektsgrensen og som mottar bostøtte er det 22 pst. som bor trangt, mens tilsvarende andel for de som ikke mottar bostøtte er 32 pst. Dette tyder etter komiteens oppfatning på at ordningen fungerer rimelig bra vurdert utfra dette kriteriet for de som er berettiget til støtte, men at problemet er at for mange husholdninger faller utenfor ordningen.

2.3 Bostøtteordningen skal bidra til at mottakerne skal kunne anskaffe bolig

Komiteen har merket seg at undersøkelsen viser at bostøttemottakerne i liten grad anskaffer bolig i den perioden de er i bostøttesystemet. Det er etter komiteens mening positivt at bostøttemottakere gis mulighet til å beholde en «god men nøktern» bolig, men det er også ønskelig at ordningen bidrar til ikke å sementere boforholdene for de husstander som omfattes av ordningen. Komiteen vil peke på at det for mange barnefamilier er vanlig at «boligen vokser med barna og barneflokken», enten dette skjer ved at familien flytter til en noe større bolig, eller det skjer ved utbygging av eksisterende bolig. Riksrevisjonens undersøkelser tyder på at det i svært liten grad er tilfelle for bostøttemottakere slik ordningen fungerer i dag.

Komiteen finner at det å kunne tilby barn gode boforhold tilpasset antall barn og barnas alder er av stor betydning. Komiteen mener derfor at målsettingen om å investere i bolig, egen eller leiet, bør tillegges stor vekt i det videre arbeidet med forbedring av bostøtteordningen.

2.4 Barnefamilier med svak økonomi skal ha botrygghet ved inntektsbortfall

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen påpeker at økning i bostøtten i liten grad kompenserer for inntektsbortfall for husholdninger som i utgangspunktet kommer inn under ordningen, samtidig som husholdninger utenfor ordningen heller ikke i særlig grad kommer inn under ordningen ved inntektsbortfall. Komiteen er likevel enig med Riksrevisjonen i at bostøtteordningen sammen med andre ordninger kan bidra med en viss grad av botrygghet ved inntektsbortfall.

Komiteen vil peke på at også dette aspektet bør vies oppmerksomhet framover.

2.5 Faktisk inntekt som grunnlag for støtte

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har beregnet at mer enn 10 pst. av mottakerne av bostøtte i 1994 ikke ville fått utbetalt bostøtte dersom faktisk inntektsnivå, og ikke to år gamle inntektsopplysninger, ble lagt til grunn. Komiteen er enig i at det bør vurderes å etablere rutiner som fanger opp vesentlige inntektsøkninger hos mottakere av bostøtte, men vil samtidig peke på at gevinsten ved dette må veies opp mot det merarbeid dette vil medføre administrativt, både i form av rapporterings- og kontrollordninger.

2.6 Rapportering til Stortinget

Komiteen finner det naturlig at departementet, i forbindelse med de årlige budsjettproposisjoner, gir en vurdering av ordningen.