Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med den årlige behandling av Regjeringens forslag om regulering av opptaket til ulike studier innenfor høyere utdanning flere ganger har gitt uttrykk for ønske om et bedre grunnlag for vurderinger og beslutninger om fremtidig dimensjonering av samfunnets tilbud om høyere utdanning. Komiteen ba i Innst.S.nr.257 (1995-1996) om å få et bedre tilrettelagt beslutningsgrunnlag, og Stortinget sluttet seg ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (1995-1996) til dette ved å be Regjeringen om å foreta en gjennomgang og vurdering av dimensjonering innen høyere utdanning som del av sak om regulering av opptak til universitetsstudier for studieåret 1997-98. Komiteen fant ikke at oppfølgingen av dette vedtaket i St.prp. nr. 59 (1996-1997) var tilfredsstillende, og Stortinget vedtok under behandlingen av Innst.S.nr.260 (1996-1997) Om regulering av opptaket til studium ved universiteta studieåret 1997-98 å be Regjeringen om i løpet av høsten 1997 å legge frem som egen sak en samlet gjennomgang og vurdering av dimensjonering innen høyere utdanning. I komiteens innstilling ble dette ønsket begrunnet bl.a. ved å vise til den meget raske vekst i antall studieplasser mot slutten av 1980-tallet og på begynnelsen av 1990-tallet og behovet for en mer langsiktig og prinsipielt betont planlegging av kapasiteten innenfor høyere utdanning, sett i lys både av de utdanningssøkendes skiftende etterspørsel etter studietilbud og samfunnets forventede etterspørsel etter ulike typer høyt utdannet arbeidskraft i årene fremover. Bl.a. på grunn av regjeringsskiftet høsten 1997 ble arbeidet med å etterkomme Stortingets ønske om en egen melding noe forsinket, slik at komiteen først mottok meldingen om dimensjonering av ulike studier innenfor høyere utdanning til behandling mot slutten av vårsesjonen 1998.

       Under sin behandling av saken er komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, kommet til at heller ikke St.meld. nr. 39 (1997-1998) gir et tilfredsstillende grunnlag for den fremtidsrettede debatt om prinsipper for dimensjonering av høyere utdanning som Stortinget har etterlyst. Meldingen gir et omfattende og nyttig grunnlagsmateriale til belysning av dagens situasjon og en god beskrivelse av en del sentrale problemstillinger utdanningsinstitusjonene vil stå overfor i årene som kommer. Flertallet savner imidlertid Regjeringens egne vurderinger av situasjonen og anbefalinger av løsninger på de grunnleggende utdanningspolitiske problemstillinger. Flertallet vil videre peke på at meldingen ikke drøfter og derfor heller ikke gir Stortinget grunnlag for å drøfte faktorer som i årene fremover vil komme til å få økende betydning for dimensjoneringen av studier innenfor høyere utdanning. Det gjelder bl.a. internasjonaliseringsperspektivet og de utdanningspolitiske føringer Stortinget har lagt i den sammenheng, senest ved behandlingen av Innst.S.nr.173 (1996-1997) om studier i utlandet, og spørsmålet om hvilke konsekvenser gjennomføringen av den forestående kompetansereformen må forventes å få for den fremtidige dimensjonering av kapasiteten innenfor høyere utdanning. Dette gjør at flertallet ikke finner å kunne anbefale at meldingen behandles slik den foreligger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Regjeringens melding har store mangler på områder som er vitale for fremtidig dimensjonering. Meldingen drøfter heller ikke universitetetenes og høgskolenes rolle i etter- og videreutdanningsreformen.

       Meldingen er etter disse medlemmers mening for ensidig opptatt av det fremtidige behov for arbeidskraft innenfor ulike yrker og profesjoner. En stortingsmelding som skal danne grunnlaget for en omfattende diskusjon om utdanningskapasiteten ved høyere utdanningsinstitusjoner, må legge til grunn et langt bredere utdanningspolitisk syn.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener meldingen i for liten grad legger vekt på den verdi utdanning har både for den enkelte og for samfunnet. Å gi unge som ønsker høyere utdanning muligheten til dette, gir dem muligheten til å utvikle egen personlighet og evner. Det bidrar også til å heve det kulturelle nivået i samfunnet samtidig som det utvikler landets samlede kompetanse og konkurranseevne i forhold til andre land. Et lands konkurranseevne er ikke alene avhengig av at en dekker det anslåtte behovet for arbeidskraft, men i like stor grad er den et resultat av det generelle kompetansenivået i samfunnet. Flertallet savner en grundig analyse og drøfting av disse forhold.

       Meldingen burde også sterkere vektlegge framtidig rekruttering til høyere utdanning. Det er sammenheng mellom dimensjonering av studieplasser og rekruttering. Meldingen burde også drøfte den sosiale rekruttering til høyere utdanningsinstitusjoner generelt og til bestemte studier spesielt, og tiltak som kan rette opp skjevheter i utviklingen. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en dimensjoneringsmelding må analysere sammenhengen mellom rekruttering og tilgang på studieplasser.

       Regjeringen drøfter i meldingen aktuelle tiltak for å møte samfunnets behov for høyt utdannet arbeidskraft innen utvalgte fag. Meldingen fremhever at dimensjonering av høyere utdanning må skje gjennom avveining mellom studiesøkernes ønsker og samfunnets behov. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er enig i dette, men mener at det må legges større vekt på at universitetene/høgskolene også skal dekke samfunnsmessige behov for forskning og undervisning i et langsiktig perspektiv.

       Slik flertallet ser det, er det beklagelig at meldingen ikke legger større vekt på forsknings- og utdanningsinstitusjoners ansvar for å bygge opp solide kunnskapsbaser. Vitenskapelige fagmiljøer og fagpersoner bygges opp over lang tid. Det vitenskapelige personale er også pålagt å disponere en betydelig del av sin tid til forskningsvirksomhet. Universiteter og høgskoler som skal fungere som « tunge » forskningsinstitusjoner kan derfor bare i begrenset grad dimensjonere sine studier i forhold til kortsiktig etterspørsel, uten at dette bryter med forutsetningen om at det skal formidles forskningsbasert undervisning.

       Universitetenes finansiering er i dag i det alt vesentlige knyttet til dimensjonering av antall studieplasser. Dette gjelder også forskningsvirksomheten. Slik flertallet ser det, er det avgjørende viktig at våre høyere utdanningsinstitusjoner i et stadig mer kunnskapsbasert samfunn opprettholdes som base for ny kunnskap. Dersom bevilgningene i enda sterkere grad skal knyttes til kortsiktige endringer, er flertallet redd for at fag som i perioder ikke er etterspurt, ikke nedbygges slik at det vil få alvorlige følger for forskningen på de samme områdene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at omstilling er nødvendig for at våre institusjoner skal takle å fungere og ha en sentral rolle i et samfunn i forandring og utvikling. Samtidig må det sikres stabil budsjettsituasjon når omstillingstiltak planlegges og gjennomføres.

       Når det gjelder meldingens fremskrivning av behov for arbeidskraft, viser disse medlemmer til meldingens omtale av dette, jf. punkt 1.3 siste avsnitt 3. punktum, der det heter:

« Framskrivninger av f.eks. eventuelle vakanser ved hjelp av modellene kan bare betraktes som illustrasjoner på hva som kan skje under bestemte forutsetninger, og ikke som prognoser. »

       Fremskrivningen som departementet bruker, bygger bl.a. på studenttall i ulike utdanninger i 1993. På dette tidspunktet var søknadstallene på topp. Slik disse medlemmer ser det, vil en nedbygging med bakgrunn i dette tallmaterialet kunne være uheldig. De ulike høyskole- og universitetsfagene er også i innholdsmessig endring - dette drøftes ikke i meldingen.

       Disse medlemmer er ut fra dette uenig med departementet når det uttales at det på det nåværende tidspunkt kan være aktuelt med en ytterligere reduksjon i antall studieplasser.

       Etter- og videreutdanningspolitikken drøftes ikke i melding som eget tema, i og med at Regjeringen viser til egen melding. Dette er en klar svakhet ved meldingen, at den bare tar hensyn til dimensjonering av høyere utdanning ved fremskrivning av studenttall og de tradisjonelle utdanningstilbudene. Stortingsmeldingen om kompetanse viser til behovene for økte investeringer i kompetanseutvikling for å møte fremtidens utfordringer.

       Regjeringens begrunnelse for økt kompetanse i livslangt læringsperspektiv er den tiltakende globaliseringen av økonomien, internasjonaliseringen og den teknologiske utviklingen. Det pekes på behovet for kompetanseutvikling rettet inn mot voksne uten at dette skal gå utover tilbudet til de unge. Høyskolene og universitetene vil bli viktige aktører i denne sammenheng. Slik disse medlemmer ser det, sender Regjeringen ut forskjellige og motstridende signaler i de to meldingene.

       Disse medlemmer vil også vise til at når det gjelder dimensjonering, legges det stor vekt på satsing på IT-teknologiske fag. Disse medlemmer savner en mer nyansert drøfting og fremheving av IT som allmennorientert fag som satsingsområde i eksisterende utdanningstilbud. Disse medlemmer vil fremheve at det er et sterkt behov for å kunne gi tilbud om IT-fag som del av ulike studier og integrere IT-baserte metoder i fagundervisningen.

       Universitetene og høyskolene møter nå en endret konkurransesituasjon med både nasjonale og internasjonale aktører. Disse medlemmer vil peke på at fra å ha hatt en tilnærmet monopolsituasjon møter en nå konkurranse fra de fremste utenlandske miljøene, både om forskningsoppdrag og om studenter. Dette gjelder for ordinære studenter og for etter- og videreutdanningsstudenter. Dette drøftes ikke i meldingen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til vedtak av 17. juni 1997 som ligger til grunn for meldingen, der Stortinget ber om en gjennomgang og vurdering av dimensjonering innen høyere utdanning når det gjelder ulike profesjonsstudier og tiltak for å møte etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft. Slik disse medlemmer ser det, er denne meldingen et svar på vedtaket, og disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget om å sende den tilbake til Regjeringen.

       Disse medlemmer tar til etterretning at flertallet sender stortingsmeldingen tilbake til Regjeringen og ber om en ny stortingsmelding snarest mulig. Disse medlemmer påpeker imidlertid at et regjeringsoppnevnt utvalg (Mjøsutvalget) er i ferd med å gjennomgå høyere utdanning på bred basis, bl.a. med en vurdering av dimensjonering i et prinsipielt og langsiktig perspektiv. Utvalget skal legge frem sin innstilling innen 1. april 2000. Disse medlemmer mener en utvidet dimensjoneringsmelding slik medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti etterlyser, bør vente til utredningsarbeidet er ferdig. Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette.