Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, frå Kristeleg Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, frå Høgre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, frå Senterpartiet, leiaren Odd Roger Enoksen, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til dokumentet.

       Fleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Høgre, syner til at Stortinget så seint som våren 1996 handsama St.meld. nr. 48 (1994-1995) Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring. Meldinga ga klåre føringar om tildeling av konsesjon for oppdrett av laks og aure. Fleirtalet minner om den klåre støtte desse føringane fekk av eit stort fleirtal i Stortinget.

       Fleirtalet har registert at Fiskeridepartementet i brev av 27. april 1998 har sendt ut på høyring utkast til forskrift om retildeling av løyve til å driva oppdrett av matfisk av laks og aure i Troms og Finnmark. Fleirtalet har merka seg at utkastet til forskrifter skil seg sterkt frå fleirtalsføringane frå Innst.S.nr.150 (1995-1996). I høyringsutkastet går det m.a. fram at ingen kan tildelast konsesjon ved retildeling dersom søkjaren frå før har majoritetsinteresser i fem elller fleire løyver til oppdrett av matfisk av laks eller aure. Vidare at retildeling heller ikkje kan skje om dette fører med seg at nokon fysisk eller juridisk person får direkte eller indirekte kontroll med meir enn fem løyver. Vidare går departementet inn for at retildelt konsesjon ikkje kan overdragast dei første tre åra etter retildelingsvedtaket og at det i dette tidsrommet heller ikkje kan overdragast eigarlutar i det selskapet som har fått løyve. Det går også fram i utkastet at departementet førebels berre vil lysa ut ein avgrensa del av dei konsesjonane som skal retildelast.

       Fleirtalet oppfattar dette som ei tilsidesetting av Stortinget sitt klåre syn, jf. Innst.S.nr.150 (1995-1996).

       Fleirtalet vil peike på at innhaldet i forskrifta som var sendt på høyring er tatt opp to gonger i den muntlege spørjetimen, den 6. mai og den 3. juni 1998: Fiskeriministeren ga ikkje signal om at departementet ville ta initiativ til å endre forskriftsutkastet.

       Fleirtalet syner til at representantane Einar Johansen, Ivar Kristiansen, Svein Ludvigsen, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen den 4. juni 1998 fant det naudsynt å fremja eit Dok.nr.8-forslag med klåre pålegg til departementet i saka.

       Fleirtalet vil understreke at forslaget blei fremja den 4. juni 1998. Fleirtalet syner til at forslaget blei omtalt i fleire aviser i dagane etter. Statsråden har gjeve intervju der han klårt gjev uttrykk for at Statsråden kjenner innhaldet i Dok.nr.8-forslaget.

       Komiteen vil peike på at Dok.nr.8:112 (1997-1998) blei referert i Stortinget den 11. juni 1998 og vedteke sendt næringskomiteen til handsaming. Komiteen sende umiddelbart tre spørsmål til departementet i brev av 11. juni 1998. Innhaldet i brevet blei dessutan gjort kjend for departementet den 10. juni 1998. Av dette gjekk det fram at komiteen tok sikte på å avgje innstilling den 12. juni 1998. Brevet fylgjer som vedleg 1.

       Departementet sitt svar mottok komiteen 11. juni 1998 om kvelden (vedlegg 2).

       Komiteen vil peike på at det i svarbrevet blei slått fast at Fiskeridepartementet den 11. juni 1998 har fastsett den forskrifta Dok.nr.8:112 (1997-1998) drøfter.

       Fleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Høgre, vil understreke at det er høgst spesielt at eit departement tek avgjerd i ei sak som Stortinget har tatt opp til handsaming. Fiskeridepartementet sin handlemåte kan etter fleirtalet sitt syn ikkje oppfattast annleis enn som eit forsøk på å avskjere Stortinget i å ha innverknad på at forskrifta blir meir i samsvar med St.meld. nr. 48 (1994-1995) og Innst.S.nr.150 (1995-1996).

       Fleirtalet vil difor be Regjeringa å trekkje den fastsette forskrifta tilbake.

       I samsvar med intensjonane i Dok.nr.8:112 (1997-1998) ber fleirtalet om at det blir gjort følgjande endringar i forskrifta og/eller kommentarane til forskrifta:

1.	Samtlige 31 konsesjonar blir lyst ut no og alle skal tildelast dersom søknadsmassen tilseier det.

2.	Det kan tildelast 2 eller fleire konsesjonar også til selskap som er i næringa, til selskap som har fem eller fleire konsesjonar, løyver, eller selskap der ein fysisk eller juridisk person direkte eller indirekte har kontroll med fem eller fleire konsesjonar.

       Fleirtalet ber også om at Stortinget blir grundig informert om retildelinga i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at Fiskeridepartementet den 11. juni 1998, i medhold av § 3 jf. § 4, § 6 og § 13 i lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. har fastsatt forskrifter om retildeling av tillatelser til oppdrett av laks og ørret i Troms og Finnmark. Disse medlemmer har videre merket at dette er gjort etter at det er gjennomført en høringsrunde, og at de fastsatte forskrifter er justert i forhold til høringsutkastet der de vesentligste innvendinger mot utkastet er imøtekommet.

       Disse medlemmer har merket seg at det ved tildeling bl.a. vil bli lagt vekt på at det såvidt mulig søkes lokalt eierskap i selskapet. Det framgår videre av forskriftene at det maksimalt kan tildeles to tillatelser pr. søker, men det settes ingen øvre grenser for størrelsen på søkerselskapet. Disse medlemmer har videre merket seg at Fiskeridepartementet har lagt til grunn at retildeling av oppdrettskonsesjoner skal bidra til å styrke eksisterende næringsvirksomhet spesielt i kombinasjon med fiskeforedling.

       Disse medlemmer vil også peke på at det de senere år har funnet sted betydelige eierkonsentrasjoner innen oppdrettsnæringen, og viser i denne forbindelse til Innst.S.nr.150 (1995-1996):

« Etter komiteens mening er det viktig med et balansert eierskap i næringen. Det er også viktig at vi opprettholder et sterkt norsk eierskap. Eierkonsentrasjon og monopoldannelse er ingen ønskelig utvikling og komiteen er kjent med at departementet besitter nødvendig hjemmel for å ivareta disse hensynene. »

       Etter disse medlemmers syn er de hensyn som her er påpekt av en enstemmig komité ivaretatt i de fastsatte forskrifter.

       Videre fremgår det av Innst.S.nr.150 (1995-1996):

« Flertallet, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at tildelinger av nye konsesjoner fortsatt bør gis til næringssvake kommuner dersom det ikke kommer i konflikt med andre nærings-politiske målsetninger.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, mener nytildelinger bør gis til både små og nye aktører i næringen, og til allerede etablerte virksomheter som f.eks. foredlingsbedrifter. Dette vil styrke fiskemottakene i den tradisjonelle fiskerinæringen og dermed leveringsmulighetene spesielt for de mindre fartøyene. »

       Disse medlemmer mener at også disse hensyn er ivaretatt i de fastsatte forskrifter.

       Disse medlemmer vil videre vise til oppdrettsloven § 6 tredje ledd der det fremgår at « departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift bestemme at antallet anlegg med tillatelse som innehas av en enkelt eier, skal begrenses ». Fullmakt til dette er tillagt Fiskeridepartementet.

       Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke se at departementet har satt seg ut over de fullmakter som tilligger departementet eller på noe punkt har fraveket de intensjoner et flertall i næringskomiteen har lagt til grunn i Innst.S.nr.150 (1995-1996), og har på denne bakgrunn ingen innvendinger mot de fastsatte forskrifter.

       Disse medlemmer viser til at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, ber om at samtlige 31 konsesjoner blir lyst ut nå og at alle skal tildeles dersom søknadsmassen tilsier det.

       Disse medlemmer vil advare sterkt mot dette. En såvidt stor tildeling innenfor et kort tidsrom i Finnmark vil sannsynligvis føre til et betydelig press på kostnadene, særlig med bakgrunn i underskudd på settefisk i fylket. Samtidig mener disse medlemmer det kan være hensiktsmessig å dra nytte av erfaringene fra tildeling av de første 15 konsesjoner før det blir foretatt ytterligere tildelinger.