Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slike
vedtak:
A. Om særavgifter til statskassen for 1999
I. Miljøavgifter på mineralske produkter m.v.
A. CO2-avgift
§ 1.
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:
| a) |
Mineralolje: 44,5 øre pr. liter. |
| b) |
Kull og koks m.v.: 44,5 øre pr. kg. |
| c) |
Bensin: 89 øre pr. liter. |
| 2. |
Redusert sats, jf. § 2 |
| a) |
Mineralolje: 26 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 22,25 øre pr. liter. |
| b) |
Bensin: 24 øre pr. liter. |
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.
§ 2.
På vilkår departementet kan fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:
| 1. |
Mineralolje til bruk i |
| b) |
Anlegg på kontinentalsokkelen og spesialskip (supplyskip) til transport mellom land og slike anlegg. |
| c) |
Godstransport i innenriks sjøfart. |
| a) |
Fly, unntatt Forsvarets fly. |
| b) |
Anlegg på kontinentalsokkelen. |
§ 3.
På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
| 1. |
Generelle fritak for produkter som |
| b) |
Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2. |
| c) |
Innføres som reisegods og reiseutstyr. |
| d) |
Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi. |
| 2. |
Mineralolje til bruk i |
| b) |
Fiske og fangst i fjerne farvann. |
| c) |
Fiske og fangst i nære farvann. |
| d) |
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren. |
| b) |
Teknisk og medisinsk formål. |
| c) |
Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, samt |
| d) |
Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit). |
| 4. |
Kull og koks m.v. til bruk som/til |
| a) |
Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser. |
| b) |
Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker). |
| c) |
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren. |
§ 4.
På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.
§ 5.
Departementet kan fastsette nærmere regler om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6.
Departementet kan ved overtredelse av § 2 eller § 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 7.
Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8.
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 9.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
B. Svovelavgift
§ 1.
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:
| a) |
Mineralolje: 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre. |
| b) |
SO2-utslipp fra bruk av kull og koks m.v.: kr 3 pr. kg SO2. |
| c) |
SO2-utslipp fra raffineringsanlegg: kr 3 pr. kg SO2. |
| 2. |
Redusert sats, jf. § 2 |
|
1,3 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre. |
|
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter og utslipp som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse. Departementet kan videre fastsette nærmere bestemmelser om at avgiften etter nr. 1 bokstav b og c skal ilegges produkter som forårsaker SO2-utslippet. |
§ 2.
På vilkår departementet kan fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:
| b) |
Anlegg på kontinentalsokkelen og spesialskip (supplyskip) til transport mellom land og slike anlegg. |
§ 3.
På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
| b) |
Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2. |
| c) |
Reisegods og reiseutstyr. |
| d) |
Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi. |
| e) |
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren. |
| 2. |
Mineralolje til bruk i |
| b) |
Fiske og fangst i fjerne farvann. |
§ 4.
På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.
§ 5.
Departementet kan fastsette nærmere regler om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6.
Departementet kan ved overtredelse av § 2 eller § 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 7.
Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8.
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 9.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
C. Avgift på smøreolje m.v.
§ 1.
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,07 pr. liter.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.
§ 2.
På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. til følgende anvendelsesområder:
| c) |
Fiske og fangst i fjerne farvann. |
| d) |
Anlegg på kontinentalsokkelen og spesialskip (supplyskip) til transport mellom land og slike anlegg. |
| e) |
Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. |
| f) |
Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel. |
| g) |
Fly, unntatt olje til Forsvarets fly. |
| h) |
Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt. |
| i) |
Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter. |
| j) |
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren. |
§ 3.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4.
Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 5.
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6.
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II. Avgift på bensin
§ 1.
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
| a) |
For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,87, |
| b) |
for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,36, |
| c) |
for blyfri bensin: kr 4,11. |
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter m.v.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse. Departementet kan videre fastsette nærmere bestemmelser om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.
§ 2.
På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:
| b) |
Fly, unntatt Forsvarets fly. |
| d) |
Teknisk og medisinsk formål. |
| e) |
Anlegg m.v. på kontinentalsokkelen. |
| f) |
Båter og snøscootere i veiløse strøk. |
| g) |
Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. |
| h) |
Reisegods og reiseutstyr. |
| i) |
Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper. |
| j) |
Bensin gjennvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit). |
§ 3.
I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 4.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5.
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6.
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
III. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)
§ 1.
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,43 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter m.v.
§ 2.
Når oljer er merket i samsvar med nærmere forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.
Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:
| a) |
fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller |
| b) |
avgift skal betales ved bruk av merket olje. |
§ 3.
På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:
| 1. |
I følgende motorvogner: |
| b) |
motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn, |
| d) |
tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land. |
| 2. |
Til annen bruk enn framdrift av motorvogn. |
§ 4.
På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 5.
Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6.
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7.
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
IV. Avgift på sluttbehandling av avfall
§ 1.
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:
| 1. |
opplagsplasser for avfall (fyllplasser); kr 300 pr. tonn. |
| 2. |
anlegg for forbrenning av avfall; |
| a) |
grunnavgift kr 75 pr. tonn, |
| b) |
tilleggsavgift kr 225 pr. tonn. |
På vilkår fastsatt av departementet fritas, refunderes eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.
§ 2.
På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:
| a) |
Innleveres til særskilt behandling i henhold til forskrift av 19. mai 1994 om spesialavfall. |
| b) |
Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning. |
| c) |
Består av ensartet, uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass. |
| d) |
Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien. |
§ 3.
Departementet kan fastsette nærmere regler om avgrensning og utfylling av reglene i § 1 og § 2.
§ 4.
Departementet kan fastsette nærmere regler om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5.
Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6.
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
V. Flyseteavgift
§ 1.
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.
Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.
§ 2.
| a) |
For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 106 pr. sete. |
| b) |
For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 53 pr. sete. |
§ 3.
På vilkår departementet kan fastsette fritas eller refunderes avgift på:
| a) |
Seter montert for flyets personell. |
| b) |
Flyging til/fra anlegg i Nordsjøen. |
§ 4.
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5.
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
B. Om kompensasjon/tilskudd for 1999
Stortinget slutter seg til at det gis;
| a) |
kompensasjon for autodieselavgift til bussdrift med ruteløyve (også leasede busser) herunder kompenseres for økt merverdiavgiftsbelastning. Kompensasjonen gis til fylkeskommunen som øremerkede midler, |
| b) |
tilskudd til produksjon i vindkraftanlegg tilsvarende halv forbruksavgift på elektrisk kraft. |
C. Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999
I.
§ 1.
| 1. |
Fra 1. januar 1999 skal det betales 23 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 om merverdiavgift. |
| 2. |
Fra 1. januar 1999 skal det betales 11,11 % avgift av omsetning som nevnt i lov av 19. juni 1969 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41. |
§ 2.
Unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.
II.
§ 1.
Fra 1. januar 1999 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 om avgift på investeringer m.v.
§ 2.
Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk
| a) |
under fabrikkmessig produksjon av varer, |
| b) |
under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk. |
Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som «fabrikkmessig produksjon» og «bergverk».
§ 3.
Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for
| a) |
virksomhet innen bygg og anlegg, |
| b) |
jordbruk, skogbruk, fiske og fangst, |
| c) |
produksjon og forsyning av elektrisk kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann. |
Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.
§ 4.
Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.
§ 5.
Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.
§ 6.
Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanleggene for spesialavfall.
§ 7.
Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.
§ 8.
Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.
§ 9.
Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.
Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.
§ 10.
Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.
Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.
§ 11.
Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannanlegg samt mikro- og minivannkraftverk.
§ 12.
Departementet kan
| 1. |
gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-11 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2, |
| 2. |
når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2. |
D.
a.
Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt offentlig utvalg av fagpersoner for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen. Mandatet for utvalget skal ta utgangspunkt i merknadene i denne innstillingen. Regjeringens forslag til kvotesystem bes lagt frem for Stortinget.
b.
Utslipp som er regulert gjennom kvoter skal ikke ilegges avgift.
c.
Utslipp som er regulert gjennom kvoter skal ikke reguleres gjennom forurensningsloven.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 12. juni 1998.
|
| Lars Gunnar Lie |
Erik Dalheim |
Siv Jensen |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
