1. Sammendrag
Kulturdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til innhold i og økonomisk ramme for markeringen av tusenårsskiftet.
Arrangørselskapet (Tusenårsselskapet) ble stiftet som heleid statsaksjeselskap under navnet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS på konstituerende generalforsamling 3. februar 1998.
Selskapets formål er å forberede og gjennomføre markeringen av nytt årtusen og hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905. Selskapet skal ha hele landet som virkeområde og virksomheten skal reflektere den pågående verdidebatten i Norge.
Tusenårsselskapet er midlertidig, virksomheten i selskapet skal avsluttes i år 2005.
Bevilgningen for 1998 er på 10 mill. kroner. Av dette er 50.000 kroner avsatt til aksjekapital og 1 mill. kroner er bevilget til Jubileum 2000 (Kirkens feiring). De resterende midlene vil bli brukt til tusenårsprosjekter og til etablering og drift av Tusenårsselskapet. Styret startet sitt arbeid 13. februar 1998.
Tusenårsmarkeringen
Markeringen av tusenårsskiftet skal preges av fem sentrale verdier:
| - | optimisme |
| - | fellesskap |
| - | ansvarlighet |
| - | åpenhet |
| - | miljøbevissthet. |
Disse verdiene peker framover mot utviklingen av demokrati, nestekjærlighet og solidaritet i fremtidens samfunn og er forankret i vår historie og identitet.
Markeringen av årtusenskiftet skal starte nyttårshelgen 1999 (Tusenårshelgen) og avsluttes i 2005 med markeringen av hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.
Tusenårshelgen 1999-2000
Tusenårsskiftet 1999/2000 skal markeres over tre dager: fredag 31. desember, lørdag 1. januar og søndag 2. januar.
Vi ønsker en feiring i åpenhet og fellesskap, der vi sammen skal gå inn i det nye årtusen med håp og optimisme.
50 mill. kroner eller vel 12 kroner pr. innbygger foreslås avsatt til folkefesten og Tusenårshelgen.
Denne dagen skal være viet nasjonens og innbyggernes inntreden i det nye årtusen, og skal visualiseres og dokumenteres blant annet gjennom TV.
| - | Timene rundt tusenårsskiftet er tenkt brukt i fellesskap ute i det offentlige rom, i kirker, på felles arrangementer og lignende. Gudstjenestetiden vil bli tilpasset slik at alle to minutter før midnatt tenner et lys i stillhet og ettertanke. |
| - | Alle som ønsker det skal få tilbud om å delta i denne markeringen av tusenårsskiftet gjennom prosjektet « Ingen skal være alene ». Det innebærer mobilisering til store felles arrangementer (folkefest) rundt i landet. |
For å kunne realisere prosjektet « Ingen skal være alene » er det viktig med et nært samarbeid med kommunene, statlige etater, Kirken, de store landsdekkende organisasjonene, media samt kommersielle « event »-arrangører og næringslivet. Samarbeidet med Jubileum 2000 (Kirkens markering) har startet opp. Det er også gitt informasjon til organisasjoner og kommuner gjennom uformelle samtaler og deltakelse på informasjonsmøter.
Denne dagen er viet hovedstaden og lokalsamfunnet gjennom ulike markeringer.
Denne dagen skal være preget av internasjonal solidaritet og felles opplevelser.
| - | Jubileum 2000 er bedt om å bidra til et samarbeid mellom Den norske kirke og andre kirkesamfunn for å få til felles gudstjenester. |
| - | Det arbeides med å få til en felles premiere på kino og i TV. En tenker seg en film som skal reflektere overgangen til et nytt årtusen i et moralsk/filosofisk perspektiv, og som skal avspeile verdidebatten. |
Tusenårsprosjektene
Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS skal være katalysator og koordinator for prosjekter, knytte ulike aktører og miljøer sammen, og bidra til å tydeliggjøre tusenårsmarkeringens verdier.
Tusenårsprosjektene kan ha mange former og være av ulik varighet innenfor perioden 2000-2005. Noen prosjekter vil være tilbakeskuende, noen skal ta for seg øyeblikket, og andre kan være fremadskuende. Det kan være utstillinger, konserter, skuespill, andre former for kunstformidling, kampanjer, TV-programmer, forskjellige former for opplæringstilbud, debatter m.m.
Men felles for prosjektene er at de skal stimulere til kreativitet og fylle visse krav for å bli anerkjent som og kunne bli markedsført som et tusenårsprosjekt. Prosjektene skal være i tråd med tusenårsskiftets visjon og verdigrunnlag. Prosjektene skal være kunnskapsbefordrende og bidra til at Norge som nasjon blir best mulig rustet for å møte forandring i det neste årtusen.
Før Tusenårsselskapet var formelt etablert var det allerede kommet inn forslag fra hele landet til tusenårsprosjekter med en kostnadsramme på omlag 100 mill. kroner.
Prosjektene forutsettes å:
| - | sette fokus på hva vi kan lære av andre |
| - | bringe inn ny kunnskap |
| - | gi inspirasjon til å tenke nytt |
| - | bidra til at Norge og det norske folk står rustet til å møte forandring. |
Det forutsettes at søknadene om midler til tusenårsprosjekter inneholder en viss egenfinansiering, eventuelt i form av sponsormidler.
Kirkens markering - Jubileum 2000
For kristne nasjoner og kirker representerer år 2000 noe helt spesielt. Norges Kristne Råd har nedsatt en nasjonal felleskirkelig hovedkomité for å legge planer for og gjennomføre en kirkelig og kulturell, nasjonal og lokal markering av år 2000. Hovedkomiteen består av syv representanter for Den norske kirke og tre fra de øvrige kirkesamfunn. Kirkens markering starter opp ved advent i 1999. Det er planlagt arrangementer gjennom hele år 2000, med hovedvekt lagt til første halvår med Helligtrekongersdag 6. januar, fasten, påske og pinse. Til Kirkens markering er det bevilget 1 mill. kroner i 1998. I 1999 og 2000 vil det bli foreslått å bevilge i alt 18 mill. kroner over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.
Tusenårsstedene
Tusenårsstedene skal være møtesteder for samhandling, kulturopplevelser og utfoldelse slik en ser i mange andre land. Tusenårsstedene skal bygge videre på våre egne historiske og kulturelle verdier, hente inspirasjon fra andre kulturer og representere verdier for framtida.
Tusenårsstedene må ikke nødvendigvis være nye prosjekter, men ordningen skal bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og blir markert på en særskilt måte.
Regjeringen foreslår tre kategorier tusenårssteder:
| - | det nasjonale tusenårsstedet |
| - | fylkenes tusenårssted |
| - | kommunenes tusenårssted. |
Alle kommuner og fylkeskommuner skal gis anledning til å søke om tilskuddsmidler til etablering av sitt tusenårssted.
Det nasjonale tusenårsstedet
Regjeringen har i St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus lagt fram forslag om at det skal bygges ny opera på Vestbanetomta i Oslo. Regjeringen ønsker at det nye operahuset skal bli markert som det nasjonale tusenårsstedet med nedleggelse av grunnstenen 1. nyttårsdag i år 2000 og med sikte på ferdigstillelse innen hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.
Tusenårsstedet i fylkene
Tusenårsstedet i fylkene skal ha nasjonal kulturell og miljømessig betydning som peker utover det enkelte fylke, for at prosjektet skal få status som fylkets tusenårssted. Tilskuddsmidler skal fordeles etter søknad fra fylkeskommunene og etter nærmere retningslinjer. Forslag om hvilke prosjekter som skal få status som tusenårssteder i fylkene vil bli lagt fram for Stortinget gjennom statsbudsjettet for det enkelte år i perioden 1999-2005 sammen med tilhørende bevilgningsforslag.
I statsbudsjettet for 1999 vil det bli foreslått å avsette 30 mill. kroner til tusenårssteder i fylkene.
Rikspolitisk historisk senter
Åpning av et Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll 17. mai år 2000 framstår som et naturlig sted for en nasjonal historisk markering av tusenårsskiftet. Kulturdepartementet tar i forståelse med Akershus fylkeskommune sikte på at Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll blir utpekt som tusenårssted i Akershus fylke.
Med utgangspunkt i dette prosjektets nasjonale karakter, vil Regjeringen tilrå at staten helt ut dekker merkostnadene ved å realisere prosjektet innenfor en ramme på 56 mill. kroner. Det innebærer at det gjenstår å bevilge til sammen 16,3 mill. kroner til prosjektet. Forslag om dette vil bli innarbeidet i statsbudsjettproposisjonene for 1999 og 2000. Det vil være nødvendig å øke tilsagnsrammen for tilskudd til nasjonale kulturbygg med 11,0 mill. kroner, jf. utkast til vedtak i denne proposisjonen.
Tusenårsstedet i kommunene
Tusenårsstedet i kommunene skal være en lokal møteplass og skal bidra til å forankre markeringen av tusenårsskiftet hos befolkningen i alle deler av landet. Regjeringen ønsker derfor å stimulere til lokalt engasjement både for å få fram forslag om og for å velge ut det lokale tusenårsstedet.
Tusenårsstedet skal fortrinnsvis være et prosjekt i regi av en frivillig organisasjon, men det er den enkelte kommune som skal prioritere mellom prosjektforslag og fremme én søknad om tilskudd til ett prosjekt.
Regjeringen ønsker å sikre at også de små kommunene får økonomisk mulighet til å etablere sitt tusenårssted. Det vil bli utarbeidet et sett kriterier for fordeling av tilskuddsmidlene der folketall og kvalitetskrav til prosjektene skal inngå. Det skal settes et minste tilskuddsbeløp pr. kommune på 200.000 kroner.
Tilskuddet forutsettes fordelt uten at det skal stilles krav til egenandel. Regjeringen vil komme tilbake til utformingen av ordningen i budsjettproposisjonen for 1999. Det vil for eksempel ikke være unaturlig om fylkeskommunene administrerer denne ordningen. Forslag om økonomisk omfang for bevilgningen til tusenårsstedet i kommunene vil bli lagt fram for Stortinget i statsbudsjettet for det enkelte år i perioden fram til og med år 2005.
Økonomiske rammer
Tilsagnsfullmakt til arrangørselskapet
For at planlegging og framdrift av markeringene skal kunne bli hensiktsmessig og rasjonell, er det viktig at de økonomiske rammebetingelsene blir fastlagt nå. Dette gjelder særlig de aktiviteter som skal foregå i regi av arrangørselskapet, dvs. tusenårshelgen og tusenårsprosjektene. Tusenårshelgen må være ferdig planlagt og finansiert i løpet av 1999. Tusenårsprosjektene, som ofte vil strekke seg over flere år, forutsetter også finansiell avklaring før prosjektoppstart. Regjeringens forslag til økonomisk ramme for bevilgning til arrangørselskapet er på 280 mill. kroner for perioden 1999-2005 og det foreslås tilsagn om statstilskudd til selskapet « Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS » på dette beløpet, fordelt slik:
| Tusenårshelgen | 50 mill. kroner |
| Tusenårsprosjekter | 212 mill. kroner |
| Kirkens markering | 18 mill. kroner |
| Sum | 280 mill. kroner |
Tilsagnet vil bli utløst ved bevilgninger over statsbudsjettet i årene 1999-2005. I de årlige budsjettproposisjonene vil det bli redegjort nærmere for hvilke prosjekter og tiltak som forutsettes realisert det enkelte år. Stortinget vil da kunne ta stilling til ønsket innretning på markeringene i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen.
Tilskudd til tusenårsstedene
Det opprettes i tillegg en egen tilskuddsordning for etablering av tusenårssteder i fylkene og kommunene. Midlene skal fordeles etter søknad som tilskudd til etablering av tusenårssteder. Regjeringen tar sikte på å foreslå å avsette 30 mill. kroner til tusenårsstedet i fylkene i statsbudsjettproposisjonen for 1999. Etableringen av tilskuddsordningen for tusenårsstedet i kommunene forutsettes startet opp i år 2000. Størrelsen på bevilgningene i årene 2000-2005 fastsettes i forbindelse med den ordinære statsbudsjettprosessen.