7.1 Grunnlag

       De senere år har flere land i Europa helt eller delvis gått bort fra verneplikten. Dette henger sammen med blant annet styrkereduksjoner og endrede krav til styrkene som følge av økt vekt på internasjonale operasjoner. For å videreføre vårt nasjonale balanserte forsvar, er vi imidlertid for få innbyggere, og landet for stort til at vi kan gå over til et yrkesforsvar i Norge. Et vernepliktsforsvar drar stor nytte av soldatenes kunnskaper for det sivile liv, og har en viktig integrerende funksjon i vårt samfunn. Meldingen fastslår at prinsippet om alminnelig verneplikt ligger fast.

       I meldingen beskrives på sidene 84-89 en rekke viktige hensyn som grunnlag for utformingen av vernepliktsordningen. Disse er:

-	hensynet til rettferdighet,

-	kompetansehensyn,

-	hensynet til kontinuitet og operativitet,

-	personelltilgang og kostnadshensyn,

-	personalhensyn,

-	hensynet til det sivile skolesystem og arbeidsliv, og

-	hensynet til fellesskapet og forsvarsviljen.

7.2 Tjenestemønstre og tjenesteforhold

       Alle vernepliktige skal ha en grunnleggende soldatutdanning som vedlikeholdes under hele førstegangstjenesten. Videre kan vernepliktige bare tjenestegjøre ved eller i tilknytning til en militær avdeling med tilgang til velferd, undervisning, prestetjeneste, idrett, kantine og tillitsmannsordningen.

       Verneplikten trenger supplerende ordninger for å ivareta Forsvarets mange og svært varierte behov. I meldingen omtales tre ordninger: vervede, lærlinger og kontrakter for internasjonale operasjoner.

       På nittitallet har antall vervede sunket betraktelig. Verveordningen i en ny form, supplert med lærlingeordningen, kan ivareta ulike funksjoner der vernepliktsordningen ikke strekker til. Dagens verveordning vil bli vurdert på nytt.

       I 1994 ble det nye systemet for videregående opplæring Reform 94 satt i kraft. Fagopplæringen i arbeidslivet inngår her som en integrert del. Departementet har intensivert arbeidet med å styrke fagopplæringen og øke inntaket av lærlinger i Forsvaret. Lærlingeplasser innebærer at vernepliktige kan gjennomføre førstegangstjenesten og lærlingtiden fortløpende.

       Norge bruker ikke mannskaper med hjemmel i vernepliktloven til internasjonale operasjoner utenfor NATOs område i fred. Departementet legger i meldingen opp til at vernepliktige mannskapers deltakelse i internasjonale operasjoner fortsatt skal baseres på frivillig inngåelse av kontrakt.

7.3 Sammendrag - Regjeringens helhetlige politikk for vernepliktige

       En helhetlig politikk for verneplikten må se de overordnede hensynene i sammenheng.

       For å ivareta hensynet til operativitet og rettferdighet fastslår meldingen at Regjeringen ser det som avgjørende at alle tjenestedyktige fortsatt innkalles til førstegangstjeneste, og at den totale tjenestetiden har en så lik varighet som mulig. Det er videre Regjeringens syn at det også i fremtiden er mulig å ivareta alle ordinære kompetansebehov knyttet til Forsvarets oppgaver gjennom den alminnelige verneplikten.

       For å dekke Forsvarets behov for kontinuitet og operativitet ser departementet det som problematisk å endre dagens fordeling av innkallinger gjennom hele året.

       Forsvarsdepartementet vil ta initiativ til en vurdering av hensiktsmessigheten av å erstatte den gjeldende lovgivning som regulerer den militære og sivile tjenesteplikt. Regjeringen legger også opp til en justering av dagens verveordning som følge av nye behov.

7.4 Komiteens merknader

       Prinsippet om alminnelig verneplikt må etter komiteens mening ligge fast som et grunnleggende element i norsk forsvarspolitikk. Dette er nødvendig for å sikre en tilstrekkelig mobiliseringsstyrke og tilstrekkelig personell for internasjonale operasjoner. I tillegg er dette viktig for å opprettholde en positiv forståelse av Forsvarets rolle i det norske samfunnet. Som for de øvrige sider ved Forsvarets organisering og virksomhet, er det etter komiteens mening også på dette området viktig med en tilpasning av etablerte strukturer til de behov og utfordringer samtiden representerer. Blant annet er det også i forhold til verneplikten utfordringer knyttet til teknologisk utvikling og et høyt kompetansebehov. Komiteen finner det naturlig at Forsvaret i den sammenheng tilstreber en organisering av verneplikten hvor man i størst mulig grad nyttiggjør seg den kompetanse de vernepliktige bringer med seg inn i tjenesten, samtidig som vernepliktstiden når det er mulig tilpasses de vernepliktiges muligheter for å komme inn i sivil utdanning eller arbeid etter avtjent førstegangstjeneste. Komiteen vil understreke at vernepliktige ikke skal erstatte fast ansatt personell. Etter komiteens mening er det viktig å sikre at den alminnelige verneplikten gis et innhold som ivaretar Forsvarets kompetansebehov på en tilfredsstillende måte, selv om man i tillegg må utvikle egne ordninger for å ivareta spesielle behov som spisskompetanse og Forsvarets internasjonale engasjement. Komiteen har for øvrig merket seg at verneplikten vil bli viet særlig oppmerksomhet i forbindelse med neste forsvarsstudie.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør vurderes om tjenesten kan differensieres i tråd med de reelle behov Forsvaret har for vernepliktige mannskaper slik at overproduksjon og feil styrkeproduksjon kan unngås.

       Når det gjelder de frivillige ordningene, er det etter komiteens mening behov for en nærmere vurdering både av ordningen med vervede og kontrakter for internasjonale operasjoner. Det bør utarbeides en langsiktig strategi for å sikre rekrutteringen til slike operasjoner. Komiteen deler den oppfatning at deltakelse i internasjonale operasjoner hovedsakelig må baseres på frivillighet, jf. Stortingets behandling av lov av 23. februar 1996 nr. 3 (fredstjenesteloven), men ser samtidig et behov for en mer permanent beredskapsstyrke for vår deltakelse i slike operasjoner. Det er etter komiteens mening lite tilfredsstillende å basere seg på et system hvor slike kontrakter må inngås på nytt hver gang man står overfor et akutt behov. Komiteen understreker nødvendigheten av at fredstjenesteloven snarest trer i kraft ved at utarbeidelse av forskrifter og kontrakter fullføres med det aller første, slik at fullgod beredskap blir etablert.

       Komiteen viser til at militære lærlinger i første del av den toårsperiode læretiden gjennomføres, også avtjener førstegangstjeneste, og vil i den forbindelse understreke at retningslinjer for de militære lærlingers status i annet avtaleår må være gjenstand for forhandlinger mellom Forsvarsdepartementet og berørte tjenestemannsorganisasjoner.