5.1 Forsvarspolitiske mål

       Selv om faren for et omfattende angrep mot Vest-Europa er eliminert, og Norge i dag ikke står overfor noen militær trussel, er faren for mindre, væpnede konflikter på ingen måte forsvunnet fra vårt kontinent. Norge står fortsatt overfor potensielle, militære utfordringer i nordområdene. I overskuelig framtid vil den betydelige militære kapasitet som befinner seg i våre nærområder utgjøre et viktig premiss for forsvarspolitikken.

       Samtidig forvalter Norge et havområde som er sju ganger større enn fastlands-Norge, og vi er en av verdens mest betydelige olje- og gasseksportører. Aktiv suverenitetshevdelse, effektiv ressurskontroll og håndtering av mange typer kriser må baseres på bruk av militære ressurser.

5.2 Forsvarskonsept

       Norsk forsvarspolitikk bygger på fire gjensidige forsterkende prinsipper:

-	et nasjonalt balansert forsvar,

-	alliert militært samvirke og internasjonalt samarbeid,

-	totalforsvar, og

-	verneplikt.

       Til sammen kan disse prinsippene kalles vårt forsvarskonsept, og dette danne hovedrammene for vårt militære forsvars utvikling og virksomhet.

       Meldingen beskriver på sidene 53-58 hver av de fire prinsippene nærmere.

5.3 Forsvarets oppgaver

       Ut fra de forsvarspolitiske målene og forsvarskonseptet kan Forsvarets oppgaver deles inn i ni hovedgrupper: invasjonsforsvar, territorialforsvar, krisehåndtering, suverenitetshevdelse og myndighets-utøvelse, etterretningstjeneste, sikkerhetstjeneste, internasjonalt militært engasjement, redningstjeneste og annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret. Hver av disse ni hovedgruppene beskrives nærmere i stortingsmeldingen på sidene 58-62.

5.4 Komiteens merknader

       Utviklingstrekkene i de sikkerhetspolitiske rammebetingelser har betydning for de eksisterende forsvarspolitiske retningslinjer. Norsk forsvarspolitikk må etter komiteens mening utvikles med utgangspunkt i to grunnleggende perspektiver. På den ene side må det ligge en langsiktighet til grunn for forsvarsplanleggingen som ikke medfører fundamentale endringer i politikken som en følge av raske og usikre utviklingstrekk. På den annen side er det nødvendig med et forsvarskonsept som sikrer et moderne og effektivt forsvar med evne til å møte nye og endrede utfordringer. Disse to hensyn tilsier etter komiteens mening et behov for å tilstrebe langsiktighet og stabilitet i kombinasjon med fleksibilitet, mobilitet og høy kompetanse på alle nivåer i Forsvaret.

       Komiteen slutter seg til de forsvarspolitiske mål meldingen trekker opp, og de prinsipper som samlet utgjør vårt forsvarskonsept.

       Norges alliansetilknytning gjennom NATO er et fundamentalt element i den nasjonale forsvarspolitikken. Komiteen er enig i at Norges alliansetilknytning ikke må brukes for å kompensere svakheter i vår egen forsvarsevne. Som et lite land, med klart avgrensede ressurser vil alliert støtte være nødvendig i en krisesituasjon. Norge er derfor tjent med et aktivt engasjement i øvelser og fellesoperasjoner innenfor alliansen. Alliansetilknytningen har også mer allment betydning som grunnlag for en fredelig og stabil utvikling i vår del av verden. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at Norge er en aktiv bidragsyter i alliansens virksomhet også utenfor vårt eget territorium. Dette engasjementet har en direkte fredsskapende effekt, samtidig som det bidrar til å utvikle internasjonale normer og regler for konflikt- og krisehåndtering som i seg selv har stor sikkerhetspolitisk betydning.

       Komiteen vil understreke verdien av totalforsvarskonseptet som grunnlag for et gjensidig samspill mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Dette representerer en hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. I beredskapsplanleggingen vil man i økende grad også måtte forholde seg til krisesituasjoner som innebærer andre og mindre omfattende utfordringer enn full krigsberedskap. Komiteen har i den forbindelse merket seg det arbeid Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet har satt i gang på bakgrunn i endringene i NATOs beredskapssystemer.

       Komiteen er enig i at prinsippet om almen verneplikt, supplert av ordninger som kan ivareta spesielle kompetansebehov må ligge til grunn for forsvarspolitikken, og vil komme tilbake til dette i sine merknader under kapittel 7.

       Komiteen slutter seg også til den inndeling meldingen foretar av Forsvarets oppgaver, og vil bemerke at det er viktig at disse betraktes som en integrert og gjensidig styrkende helhet.

       Komiteen er enig i at evnen til invasjonsforsvar er styrende for Forsvarets struktur og virksomhet. Samtidig må evnen til krisehåndtering, suverenitets- og myndighetsutøvelse og våre muligheter for å medvirke i allierte og internasjonale fredsbevarende militære aksjoner ivaretas. På lengre sikt, utover tidsperspektivet i planperioden, kan endringer i de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene medføre behov for endringer i beskrivelsen av Forsvarets oppgaver.

       Komiteen viser til beskrivelsen i avsnitt 5.3.7 av Norges internasjonale militære engasjement og planene for dette. Komiteen er enig i at Forsvaret må kunne delta i hele spekteret av internasjonale operasjoner med enheter som tilfredsstiller ulike krav til reaksjonstid, trenings- og øvingsnivå, utrustning og utholdenhet. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil fremme en egen melding for Stortinget med et nytt opplegg for deltakelse i internasjonale styrkestrukturer og fredsoperasjoner.