4.1 Samfunnsøkonomisk grunnlag

       Norsk økonomi er inne i en kraftig og langvarig konjunkturoppgang, samtidig som det pekes på at veksten i det samlede BNP vil avta til ca 2 % i gjennomsnitt for årene 1999-2001. I den nåværende konjunkturoppgangen vil Regjeringen bruke finanspolitikken til å bidra til å dempe veksten i innenlandsk etterspørsel. Den økonomiske utviklingen og politikken utgjør en viktig del av det forsvarspolitiske grunnlaget, og det kan ikke forventes noen sterk vekst på statsbudsjettets samlede utgiftsside. Meldingen fremhever at hovedlinjene i forsvarspolitikken må trekkes opp ut fra et nøkternt, men tilstrekkelig, budsjettnivå.

4.2 Næringspolitiske hensyn

       Næringslivets evne til å forsyne Forsvaret med materiell og andre nødvendige varer og tjenester har avgjørende betydning for Forsvarets operasjoner og drift. Meldingen beskriver en gjensidig avhengighet mellom Forsvaret og næringslivet.

       Ønsket om å opprettholde en nasjonal forsvarsindustriell kapasitet har også beredskapsmessige grunner. Likevel må vår beredskap på dette området vurderes noe annerledes i dag. Ikke minst på bakgrunn av den sikkerhetspolitiske utviklingen og de store industrielle strukturendringene som har funnet sted.

       Den næringspolitiske strategien har som hovedmål å legge forholdene til rette for at norsk industri oppnår en størst mulig andel av oppdragene knyttet til Forsvarets materiellinvesteringer. Strategien skal også legge forholdene til rette for en konkurransedyktig norsk leverandørindustri.

       I de tilfeller der norsk industri ikke har kompetanse eller kapasitet til å dekke Forsvarets behov, er det et mål at norsk industri likevel skal kunne bidra til og dra nytte av anskaffelsene.

       På sikt vil trolig forsvarsindustriens særstatus i EU/EØS-regelverket reduseres og gjenkjøpsordningen falle bort. Regjeringen vil posisjonere norsk forsvarsindustri slik at den er forberedt når gjenkjøpsregimet en gang må avvikles. Norge kommer ikke til å gå i spissen for å avvikle gjenkjøpsordningen så lenge andre land opprettholder denne eller tilsvarende preferanseordninger.

4.3 Regionalpolitiske hensyn

       Til tross for store omorganiseringer i løpet av de siste årene vil Forsvarets landsomfattende virksomhet fortsatt ha stor betydning for bosetting, sysselsetting og annen aktivitet i en rekke kommuner og lokalsamfunn, særlig i Nord-Norge. Mange kommuner og lokalsamfunn vil bli berørt av nye reduksjoner og nedleggelser av virksomhet. Et troverdig Forsvar krever en effektiv fredsorganisasjon som vanskelig kan utvikles videre uten å redusere Forsvarets tradisjonelle engasjementer i ulike deler av landet.

       Ved nedleggelse eller flytting av avdelinger vil departementet vurdere mulighetene for vederlagsfri overdragelse eller overdragelse til redusert pris, av enkeltstående bygninger eller hele etablissementer for bruk til ny næringsvirksomhet. Departementet vil bidra til å legge omstillinger i berørte kommuner også på andre måter der dette er praktisk mulig eller hensiktsmessig.

4.4 Samfunnets sårbarhet

       Utviklingen mot et mer sårbart samfunn fortsetter - ikke nødvendigvis gjennom dramatiske endringer fra det ene år til det andre, men gjennom endringer som er betydningsfulle over tid. Meldingen peker på følgende faktorer: sentralisering, friere markeder, økt bruk av informasjonsteknologi, gjensidig avhengighet og ikke-statlige aktører. Disse faktorene øker samfunnets samlede sårbarhet. Satsing på tiltak som kan redusere samfunnets sårbarhet vil være et sentralt element i langtidsplanen for sivil beredskap.

4.5 Teknologisk utviking

       Utvikingen av militær og sivil teknologi kan skape både nye trusler mot norsk sikkerhet og nye muligheter for vårt eget forsvar. Den gradvise, teknologiske forbedringen av dagens våpensystemer vil fortsette også inn i neste århundre. I meldingen trekkes forhold som elektronikk og informasjonsteknologi, overvåking, ammunisjon, langtrekkende presisjonsvåpen, ikke-dødelige våpen og laservåpen fram som viktige faktorer.

       Konsekvensene av denne utviklingen vil være at vår forsvarsstruktur og vår måte å operere på må tilpasses den teknologiske utviklingen, også med hensyn til internasjonale fredsoperasjoner. Kompleksiteten og kostnadene knyttet til utviklingen av mange militære systemer er så store at Norge er avhengig av internasjonalt forsvarsmateriellsamarbeid. Samtidig kan våpen med stadig lengre rekkevidde, høyere treffsikkerhet og større virkning tilsi nye tenkemåter om forsvarsgrenenes og våpensektorenes tradisjonelle ansvarsområder.

4.6 Militære operasjonskonsepter

       Framtidens militære konflikter kan bli helt annerledes enn tidligere konflikter. Et veltilpasset operasjonskonsept er en forutsetning for å kunne møte nye utfordringer og anvende ny teknologi best mulig. Et militært operasjonskonsept beskriver hvilke grunnleggende prinsipper som militære styrker bruker i sine operasjoner. Utvikingen har gått i retning mot mer indirekte og manøverorienterte operasjonsmønstre. Denne utviklingen har også påvirket norsk forsvarsplanlegging, og Forsvarssjefen la i juni 1995 fram sitt nye operasjonskonsept. Dette beskrives i meldingen pkt. 4.7.1. Overgangen til et mer manøverorientert operasjonskonsept får konsekvenser for hele den militære virksomheten.

4.7 Skyte- og øvingsfelt

       Meldingen behandler forhold knyttet til skyte- og øvingsfelt på sidene 48-51. Meldingen peker på at offiserer og mannskaper må kunne opparbeide og videreutvikle militær kompetanse og ferdighetsnivå som er nødvendig for å utføre sine oppgaver både i nasjonale og internasjonale operasjoner. Det er et mål at hver avdeling skal ha tilgang til et fast skyte- og øvingsfelt knyttet til de faste etablissementer for stående styrker, skoler og repetisjonssentra. For å kunne utføre feltmessig skyting med tyngre våpen og samøve avdelinger på en realistisk måte og med nødvendig omfang, er det behov for større felt i enkelte regioner (regionfelt). Forsvarsdepartementet er innforstått med at Forsvaret har behov for et felt i størrelsesorden 250 kvadratkilometer i Østlandsområdet.

       Overordnede vurderinger av Forsvarets behov for og lokalisering av et slikt felt sett i forhold til andre samfunnshensyn vil bli forelagt Stortinget som egen sak.

       Meldingen peker på at bruk av øvingsområder i utlandet som regionfelt av sikkerhetspolitiske, beredskapsmessige og praktiske årsaker ikke vil kunne dekke behovet. Manglende eller for små skyte- og øvingsfelt vil føre til at Forsvarets avdelinger ikke får gjennomført de øvelser som er nødvendige, og således ikke oppnår den kvalitet som er forutsatt. Nye våpensystemer og operasjonsmønstre krever både en høy grad av egenferdighet og avdelingsferdighet. I opplæringen må det legges stor vekt på realistiske og effektive øvelser under feltmessige forhold i egnet terreng. For Hæren er det helt sentralt å kunne øve skarpskyting og samvirke med enheter fra ulike våpenarter og med styrker på bataljonsnivå. Dette kan ikke gjennomføres tilfredsstillende i de eksisterende skyte- og øvingsfeltene i Sør-Norge.

4.8 Miljøhensyn

       Miljømessige sider ved militær virksomhet må vurderes nøye, og hensynet til de oppgaver som Forsvaret er pålagt må balanseres mot miljøpåvirkningene dette fører med seg. Forsvarets utvikling og virksomhet må fremme en bærekraftig utvikling. Eksisterende miljøproblemer må reduseres, og nye problemer må forebygges. Forsvaret må verne om miljøet på lik linje med samfunnet for øvrig. I hovedtrekk gjelder alle lover og forskrifter på miljøvernområdet fullt ut for Forsvaret. I de enkelttilfeller der det kan gjøres unntak, gjelder dette oftest forhold av operativ art eller i tilknytning til stridsanlegg. Miljøkrav til militære styrker må også oppfylles av norske styrker som skal delta i fredsoperasjoner eller annen virksomhet utenfor landets grenser.

       Det manøverorienterte operasjonskonsept kan føre med seg betydelige miljømessige utfordringer. Meldingen peker på nye våpen og nytt materiell, logistikk, nye lokaliseringsbehov, samt nye trenings- og øvingsmønstre som de viktigste utfordringene.

       Meldingen peker avslutningsvis på at ut fra en overordnet og samlet miljømessig vurdering er det lite som taler mot det nye operasjonskonseptet. Måten å operere på vil være forskjellig fra dagens, men de aktiviteter som gjennomføres vil i store trekke være de samme.

4.9 Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at Forsvaret inngår som en integrert del av den generelle samfunnsutvikling. Samfunnets allmenne rammebetingelser får også betydning for Forsvarets virksomhet og utvikling, samtidig som det er avgjørende med et godt og nært samspill mellom Forsvaret og det sivile samfunn.

       Komiteen viser til meldingens understreking av behovet for en stabil økonomisk utvikling, som et viktig fundament både for den generelle samfunnsutvikling og forsvarspolitikken. En situasjon med for ensidig økonomisk avhengighet av petroleumsressursene, eller en opphetet økonomi med store innstramningsbehov vil ikke være tjenlig utfra det langsiktige planperspektivet som må ligge til grunn for utviklingen av forsvarspolitikken.

       Forsvaret berøres, som øvrig samfunns- og næringsutvikling, av den grunnleggende teknologiske utvikling. Dette forsterker, etter komiteens mening, behovet for å ivareta og utvikle den teknologiske kompetanse vi besitter i Norge. Samspillet mellom teknologisk innovasjon innen sivil og militær sektor vil trolig øke i årene som kommer, samtidig som det er viktig å sikre en nasjonal forsvarsindustriell kompetanse. Det er likevel, slik komiteen ser det, nødvendig med et aktivt internasjonalt samarbeid på dette området. Vår nasjonale kompetanse og industrielle kapasitet vil ikke alene kunne dekke det behov som Forsvaret har. I den sammenheng støtter komiteen opp om det arbeid som nå er igangsatt for å utarbeide en omforent strategi for den videre satsingen, både nasjonalt og internasjonalt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i målet om å opprettholde hovedtrekkene i det norske bosettingsmønsteret. Også utfra et langsiktig forsvarspolitisk perspektiv, er det nødvendig å motvirke for sterke tendenser til fraflytting fra visse deler av landet, særlig Finnmark. Det må likevel, etter flertallets mening, være slik at de forsvarspolitiske hensyn er de overordnede i forhold til lokalisering og organisering av Forsvarets virksomhet. I denne sammenheng er det viktig å gi virksomheten en forankring i alle landsdeler. I de tilfeller hvor det er aktuelt å avvikle Forsvarets virksomhet i utsatte distrikter, forutsetter flertallet at samfunnet bidrar med andre virkemidler for å sikre grunnlaget for bosetting og utvikling.

       Flertallet viser til at det i inneværende langtidsplanperiode er avsatt egne midler til omstillingsvirksomhet i kommunene. Flertallet ber om at en lignende ordning innføres i kommende periode.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er ikke uenig i at bosettingsmønstret har en forsvarsmessig betydning. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at det må være generelle virkemidler og befolkningens frie valg som regulerer bosettingsmønstret. Disse medlemmer er enige i at det må være de forsvarspolitiske og økonomiske hensyn som må være overordnet i forhold til lokalisering og organisering av Forsvarets virksomhet.

       Disse medlemmer vil allikevel understreke at nedleggelse av militær virksomhet i enkelte tynt befolkede områder i nord kan gi uheldige signaler så vel innad som utad, og at dette i spesielle tilfeller må vektes nøye.

       Komiteen viser til at den generelle samfunnsutvikling også stiller Forsvaret overfor nye utfordringer. Den oppgave det er å sikre samfunnets grunnleggende infrastruktur i krise og krig vil også i framtiden måtte være en prioritert oppgave for Forsvaret. Rammebetingelsene for dette arbeidet endres som en følge av den generelle utviklingen.

       Komiteen ser det som naturlig at den teknologiske utvikling på noe sikt også vil medføre endringer i våpensystemer og derved også militære operasjonskonsepter. I forhold til utviklingen av nye våpensystemer, er det etter komiteens mening viktig at man både sikrer en nasjonal kompetanse som gjør at Forsvaret er på et tilfredsstillende nivå hva gjelder utviklingen innen elektronikk og informasjonsteknologi. Samtidig må man ivareta behovet for internasjonale avtaler som kan regulere de muligheter denne nye teknologien gir.

       Teknologisk utvikling sammen med et mer sammensatt trusselbilde gjør, etter komiteens mening, overgangen til et manøverorientert operasjonskonsept naturlig. Samtidig er dette et svært krevende operasjonskonsept som forsterker behovet for fleksibilitet og høy kompetanse på alle nivåer i Forsvaret. Dette stiller store krav til at Forsvaret fremstår som en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsgiver for personellet, jf. komiteens merknader til kapittel 8.

       Komiteen, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til meldingens formuleringer om etableringen av et eget skyte- og øvingsfelt på Østlandet, og forutsetter at dette forelegges Stortinget som egen sak så tidlig at det er mulig å behandle den i høstsesjonen inneværende år.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til meldingens formuleringer om at overordnede vurderinger av Forsvarets behov for og lokalisering av et eget skyte- og øvingsfelt på Østlandet, sett opp mot andre samfunnshensyn vil bli forelagt Stortinget som egen sak. Disse medlemmer forutsetter at den sak som skal fremlegges inneholder en grundig vurdering av hvordan Forsvaret kan nyttiggjøre seg de allerede eksisterende skyte- og øvingsfelter for å få dekket sine behov. Disse medlemmer vil understreke at dette er en meget omfattende sak som berører en rekke interesser, og at saken av den grunn må underlegges en grundig behandling.

       Komiteen slutter seg til meldingens understrekning av Forsvarets ansvar for miljøvirkningene av virksomheten, og er enig i de målsettinger og begrensninger meldingen legger til grunn for denne.