2.1 Bakgrunn og mål for meldingen

       Den forrige langtidsmeldingen for Forsvaret ble framlagt i januar 1993 gjennom St.meld. nr. 16 (1992-1993). Under utformingen av langtidsmeldingen har departementet bygd spesielt på Forsvarssjefens syn på Forsvarets behov og utvikling, som er gitt som vedlegg til meldingen, samt det omfattende utredningsarbeidet som ble gjennomført i samarbeid med Forsvarets overkommando og Forsvarets forskningsinstitutt.

       Meldingen dekker for første gang en fireårsperiode. En slik forkortet planleggingssyklus innebærer økt handlefrihet gjennom hyppigere justeringer av langtidsplanleggingen, men også merarbeid for Forsvaret, departementet og Stortinget.

       Fireårsmeldingen betyr ikke en kortere tidshorisont for planleggingen. Meldingen beskriver Regjeringens langsiktige retningslinjer for Forsvarets utvikling og virksomhet, både på mellomlang sikt (2006) og på lang sikt mot 2018. Meldingen fokuserer særlig på Regjeringens politikk i perioden 1999-2002.

       Uklarhet og usikkerhet om våre fremtidige sikkerhetspolitiske rammebetingelser gjør det vanskelig å planlegge på lang sikt. Utviklingen av Forsvaret krever at usikkerheten kartlegges så langt det er mulig. Langtidsmeldingen må gi et tilstrekkelig presist styringsgrunnlag slik at den politiske hovedkursen kan gjennomføres etter hvert.

2.2 Meldingens form og innhold

       Meldingen behandler først og fremst hovedlinjene i Forsvarets framtidige struktur og virksomhet. Arbeidet med fortsatt omstilling er svært viktig, og det er lagt vekt på å presentere de faktorer og sammenhenger som virker sterkest inn på denne prosessen.

2.3 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Dagrun Pedersen, fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, viser til at gjennom langtidsmeldingen for Forsvaret trekkes de overordnede perspektivene for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i den kommende fireårsperioden opp. Komiteen vil understreke at langtidsmeldingen både skal trekke opp de langsiktige utviklingstrekkene for Forsvaret, og være et helhetlig og overordnet styringsdokument for utviklingen av Forsvaret i den kommende perioden. Komiteen er enig i de grunnleggende forutsetningene om langsiktighet og fleksibilitet som preger perspektivet i meldingen.

       Komiteen slutter seg til hovedmålene i meldingen om å bidra til en stabil og fredelig utvikling, beskytte vår nasjonale handlefrihet og suverenitet, og ivareta våre rettigheter og interesser. Forsvaret skal oppfylle det behov Norge har som stat for å beskytte Norges territorielle suverenitet, og være en fredsskapende faktor nasjonalt og internasjonalt. Ved å bidra til en fredelig utvikling regionalt og globalt reduseres mulighetene for fremtidige trusler mot norsk suverenitet.

       Komiteen vil understreke betydningen av de overveiende positive endringer som fortsatt preger våre sikkerhetspolitiske rammebetingelser. Mens man fram til slutten av 1980-tallet kunne operere med en risikodimensjon som i stor grad var innrettet mot å møte et omfattende angrep på norsk territorium, står vi i dagens situasjon overfor en langt mer sammensatt situasjon. Dette er endringsprosesser som også får betydning for utviklingen av det norske Forsvaret. Det er derfor etter komiteens mening viktig å vurdere nærmere virkningene for utviklingen av vårt nasjonale forsvar i lys av de endringer som preger våre sikkerhetspolitiske rammebetingelser.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at det norske forsvar primært har som oppgave å sikre norsk suverenitet gjennom å demonstrere troverdig nasjonal forsvarsevne. Det er det nasjonale forsvar som er den viktigste funksjonen. Norge er videre avhengig av at NATO i en gitt situasjon støtter Norge gjennom artikkel 5-operasjoner. Derfor er Norges evne til å ta imot og øve allierte styrker viktig. Disse medlemmer vil understreke at Norge som likeverdig NATO-medlem skal støtte alliansens medlemmer innenfor alliansens område. Disse medlemmer peker på at bruk av det norske Forsvaret utenfor NATO-området i hovedsak krever frivillighet, derfor vil det norske Forsvaret måtte forholde seg til denne begrensende faktoren.

       Komiteen legger vekt på at både den sikkerhetspolitiske utvikling og den beskrivelse av mål og oppgaver for Forsvaret som følger av dette, i stor grad er en løpende prosess. Det er derfor viktig at det finner sted et kontinuerlig planarbeid i departementet slik at grunnlaget for neste langtidsmelding er så solid som mulig.

       Komiteen viser også til Forsvarssjefens syn slik det kommer til uttrykk i meldingens vedlegg 1, der det framgår at ressurstilgangen kan gjøre det nødvendig å foreta ny gjennomgang av Forsvarets oppgaver. Komiteen finner det naturlig at dette hensyn ivaretas i den videre planprosess slik at vurderinger og beslutningsgrunnlag inngår i neste langtidsmelding, sammenlignet med dagens struktur.

       Komiteen vil særlig understreke behovet for tydelige og realistiske økonomiske rammebetingelser. Dersom langtidsmeldingen skal oppfylle sin funksjon som styringsdokument er det avgjørende at de samlede økonomiske rammer for Forsvarets virksomhet og utvikling nedfelles. I meldingen vises det til oppgaver og ytelser som ikke er økonomisk konkretisert, og som vil øke presset på driftsbudsjettet i betydelig grad.

       Komiteen mener det er grunn til å presisere de økonomiske rammer for Forsvaret i planperioden. Komiteen viser til at omfattende investeringer og sentrale oppgaver for Forsvaret som fredsbevarende aksjoner helt eller delvis er forutsatt finansiert utenfor de rammer som trekkes opp i meldingen. Ut fra en helhetsbetraktning og i lys av den manglende forutsigbarhet når det gjelder behovet for internasjonale fredsoperasjoner, finner komiteen at det er forsvarlig for dette feltets vedkommende.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, finner det imidlertid lite tilfredsstillende at tunge materiellinvesteringer av langsiktig karakter skal behandles på samme måte, særlig når det framgår at meldingen av nye fregatter er en prioritert oppgave. Slike spørsmål vil derved være ensidig henvist til de årlige budsjettbehandlinger uten veiledning i Langtidsplanens rammeforutsetninger. Det kan gi økt press på driften eller andre lite forutsigbare skadelige virkninger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den nærmere drøfting av dette under kapittel 6 og ber derfor Regjeringen utarbeide reviderte måltall for samlede investeringer og drift i programperioden, og legge disse fram for Stortinget i tilknytning til kommende års Nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter Regjeringen i at deler av fregattprosjektet finansieres utenfor de økonomiske rammer slik de er beskrevet i meldingen. Dette vil medføre at de årlige investeringsrammer vil få en ujevn profil. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med hvor stor andel som skal finansieres utenfor ordinær budsjettramme.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at flertallet gikk inn for en nøye definert forsvarsstruktur gjennom Stortingets behandling av Innst.S.nr.150 (1993-1994), en struktur som forutsatte en bestemt økonomisk ramme gjennom hele perioden. Disse medlemmer slår fast at det flertall som vedtok strukturen ikke har maktet å skaffe til veie det nødvendige økonomiske fundament for denne. Samtidig har teknologiske kostnadsøkninger, manglende måloppnåelse i driftsreduksjoner, nye oppgaver, betydelig press på personellgrupper som har utløst ekstra driftsutgifter, samt akkumulerte underskudd i investeringene ført til en betydelig ubalanse i Forsvaret. Disse medlemmer peker på at Forsvarets andel av BNP i perioden fra 1990 til 1997 har sunket fra ca 3,3 % til ca 2,1 %.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til at Fremskrittspartiets budsjettforslag i perioden ville gitt et betydelig bedre grunnlag for å gjennomføre den vedtatte struktur. Disse medlemmer legger til grunn at det må til en sterkere vekst i budsjettene i den neste fireårsperioden enn det Regjeringen legger opp til og viser i denne sammenhengen til meldingens kapittel 6 pkt. 6.5.3. Disse medlemmer vil i likhet med departementet peke på behovet for langsiktighet og forutsigbarhet i utviklingen av Forsvaret.

       Komiteens medlem fra Høyre understreker viktigheten av samsvar mellom mål og ressurstilgang i Forsvaret. Dette medlem mener at den struktur som ble vedtatt under forrige langtidsmelding og som i store trekk videreføres i Forsvarsstudien av 1996 (FS 96) er et minimum av hva vi trenger og vil sterkt advare mot å redusere denne. Dette medlem vil legge denne strukturen til grunn og vil som i inneværende periode foreslå bevilgninger i samsvar med dette.