Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Nordseth og Skogholt, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, har merket seg at det ikke er kommet til enighet mellom partene i trygdeoppgjøret. Det viste seg tidlig at det var for stor avstand mellom kravet fra organisasjonene og tilbudet fra staten.

       Komiteen har merket seg at det var lagt fram et krav i fire punkter fra organisasjonene, og at det fra statens side ble fremholdt under drøftingene, som pågikk i perioden 2.- 4. juni 1998, at årets trygdeoppgjør i likhet med andre år burde konsentreres om regulering av grunnbeløpet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at bruddet dermed var et faktum. Disse medlemmer vil påpeke at selve proposisjonen inneholder en rekke elementer i tillegg til en økning av selve grunnbeløpet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at partene ikke kom til enighet under årets trygdeoppgjør. Disse medlemmer viser til at en i tidligere trygdeoppgjør har hatt en forståelse om at både den historiske og forventede lønnsutvikling må få innvirkning på grunnbeløpet og reguleringen av det. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til vedlegg 1 til forhandlingsprotokollen for trygdeoppgjøret i 1997.

       Disse medlemmer har i komitéhøringen med organisasjonene merket seg at Regjeringen ved dette oppgjøret ikke har vært villig til å legge en slik forståelse til grunn. Disse medlemmer har forstått organisasjonene dithen at mangelen på forståelse og imøtekommenhet med hensyn til å drøfte konsekvenser av tallene fra Det tekniske beregningsutvalget var bestemmende for bruddet i forhandlingene.

       Komiteen vil vise til at i 1990-årene har økningen i grunnbeløpet vært svakere enn lønnsveksten for sammenlikningsgruppene. Grunnbeløpet har i perioden 1993-1997 hatt en gjennomsnittsvekst på 3,2 prosent. Det er foreslått en økning fra 1997 til 1998 på 5,8 prosent. Fra 1996 til 1997 var økningen på 3,9 prosent.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen har lagt fram for Stortinget et trygdeoppgjør som innebærer at alle pensjonistene i gjennomsnitt får 6,75 prosent høyere pensjon fra 1. mai 1998.

       Flertallet vil peke på at grunnbeløpet er økt med 2.870 kroner slik at grunnbeløpet øker fra 42.500 kroner til 45.370 kroner. Det innebærer en økning på 5,75 prosent. Merutgifter for 1998 av økningene er om lag 5.680 mill. kroner.

       Flertallet viser til at det i komitéhøringen med organisasjonene fremkom at partene ikke syntes å være enige om hvordan retningslinjene for regulering av grunnbeløpet skulle forstås. Flertallet mener det er viktig at det regelverk og de prosedyrer som brukes ved forhandlingene, bygger på en felles forståelse slik at man er enige om hva spillereglene er.

       Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sammen med organisasjonene drøfte prosedyrer for regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Det er særlig viktig å få avklart hvilken rolle Det tekniske beregningsutvalget skal ha, og hvordan avviket mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive skal forstås og brukes i arbeidet med å regulere folketrygdens grunnbeløp. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den svake utvikling i grunnbeløpet som har vært gjennom 90-årene, i forhold til lønnsveksten for yrkesaktive til tross for at de vedtatte retningslinjer om en utvikling « om lag på linje med venta utvikling for yrkesaktive », slik det anføres i proposisjonen. De nye retningslinjene, fastsatt av Stortinget i mai 1991, legger opp til at reguleringen av grunnbeløpet skal skje ut fra forventet inntektsutvikling for yrkesaktive. Disse medlemmer konstaterer at grunnbeløpet, til tross for dette, stadig underreguleres. Disse medlemmer vil foreslå at dersom lønnsutviklingen for yrkesaktive viser seg å ha blitt en annen enn den som ble lagt til grunn og protokollert ved forrige regulering av grunnbeløpet, skal grunnbeløpet justeres for dette avviket før årets regulering tar til. Disse medlemmer vil også foreslå en endring i Stortingets retningslinjer for regulering av pensjonistenes inntekter slik at inntektsutviklingen for yrkesaktive fastsettes med utgangspunkt i Det tekniske beregningsutvalgets indikator « Årslønnsvekst for alle grupper ». På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at grunnbeløpet justeres for avviket mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive fra 1995 til 1997 med kr 545 før justering av grunnbeløpet for 1998. Den samlede økning av grunnbeløpet for 1998 foreslås satt til kr 3.415.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Grunnbeløpet i folketrygden fastsettes til kr 45.915 med virkning fra 1. mai 1998. »

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med retningslinjer om at dersom lønnsutviklingen for yrkesaktive viser seg å ha blitt en annen enn den som ble lagt til grunn og protokollert ved forrige regulering av grunnbeløpet i folketrygden, skal grunnbeløpet justeres for dette avviket før årets regulering tar til. »

       « Det innføres en endring i Stortingets retningslinjer for regulering av pensjonistenes inntekter slik at inntektsutviklingen for yrkesaktive fastsettes med utgangspunkt i Det tekniske beregningsutvalgets indikator « årslønnsvekst for alle grupper ». »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, tar til etterretning at minstepensjonen er justert i samsvar med Stortingets budsjettvedtak, og at særtillegget er avregnet på bakgrunn av Regjeringens forslag til grunnbeløp.

       Flertallet har merket seg at den foreslåtte « 1.000-lappen » til minstepensjonistene fremkommer ved at man tar de 12.000 kronene som er lovet, og trekker fra økningen i grunnbeløpet. Det beløp som en da får, øker man særtillegget med. Den foreslåtte økning av særtillegget er, etter flertallets mening, ikke i tråd med de løfter som ble gitt pensjonistene under valgkampen. Flertallet konstaterer således at løftene fra valgkampen om økning i særtillegget med 1.000 kroner ikke er innfridd.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at de enslige minstepensjonistene har fått økt sin pensjon med 12.000 kroner som fordeler seg på 4.680 kroner ut fra trygdeoppgjøret og 7.320 kroner i ekstraordinær økning som følge av Stortingets vedtak ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998. For gifte minstepensjonister øker pensjonen med 11.290 kroner pr. år. Økningen i minstepensjon innebærer en prosentvis økning i minstepensjonen på 17 prosent for enslige og 20 prosent for ektepar.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at ca 80 prosent av minstepensjonistene er kvinner. Økt minstepensjon er viktig for å styrke eldre kvinners mulighet til en selvstendig økonomi.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at økningen i minstepensjon vil ligge innenfor frigrensen for skatt. De skattefrie nettoinntektsgrensene er kr 69.700 for enslige og kr 108.500 for ektepar i 1998. Pensjonister som ikke har annen inntekt enn skatt og en formue på under 200.000 kroner, kan dermed på grunn av minstefradraget ha en pensjon på 87.125 for enslige og 135.625 kroner for ektepar uten å betale skatt.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at pensjonistorganisasjonene ikke var fornøyde med dette, trass i at tilbudet i år var nesten dobbelt så høyt som det de godtok i 1997, og det beste tilbudet som er lagt fram siden folketrygden ble innført i 1967.

       Disse medlemmer vil vise til at enslige minstepensjonister i perioden 1993-1997 hadde en gjennomsnittsøkning i sin inntekt på 5,4 prosent. Fra 1997 til 1998 er det foreslått en økning på 13,2 prosent. Minstepensjonistektepar hadde i perioden 1990-1997 en gjennomsnittsøkning på 4,8 prosent. Fra 1997 til 1998 er det foreslått en økning på 14,6 prosent.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til Innst.S.nr.293 (1996-1997) Om trygdeoppgjøret 1997, hvor disse medlemmer sammen med Sosialistisk Venstreparti foreslo å heve særtillegget i folketrygden med kr 1.000 pr. måned, tilsvarende kr 12.000 pr. år. Fremskrittspartiet hadde tilsvarende forslag. Disse medlemmer viser til at dette ikke fikk flertall i Stortinget. Høyre og Arbeiderpartiet stemte imot. Høyre og Fremskrittspartiet støttet subsidiært i budsjettinnstillingen å øke minstepensjon med kr 1.000 fordelt på grunnbeløp og særtillegget, og sikret dermed flertall for et oppgjør i tråd med det Regjeringen har lagt fram i årets trygdeoppgjør. Arbeiderpartiet stemte imot å gi minstepensjonistene et økonomisk løft ved å øke pensjonen med kr 1.000 pr. måned.

       Disse medlemmer forstår det slik at pensjonistorganisasjonenes hovedbegrunnelse for at de ikke er fornøyde i år er at de mener tidligere reguleringer ikke har vært gode nok.

       Disse medlemmer vil understreke at med den foreslåtte økningen er minstepensjonsreformen gjennomført kun et halvt år etter regjeringsskiftet. Disse medlemmer vil videre peke på at dette var et nødvendig løft for å gjøre minstepensjonistene mer økonomisk uavhengige. Blant minstepensjonistene er det 2/3 som har mindre enn 10.000 kroner i årlige ekstrainntekter utover minstepensjonen. Disse medlemmer ser på økningen i minstepensjonen som en oppfølging av Regjeringens mål om å minske forskjellene i Velferds-Norge.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at hvis økningen av særtillegget skal gi en reell økning i kjøpekraft på kr 12.000 pr. år, slik forutsetningene var, må særtillegget økes med dette beløpet uavhengig av økningen av grunnbeløpet. Disse medlemmer finner det også uakseptabelt at noen grupper minstepensjonister får en lavere økning, og kan ikke akseptere at gifte pensjonister skal få en dårligere inntektsutvikling enn andre. Disse medlemmer vil derfor foreslå at både høy og lav sats i særtillegget får en økning på kr 12.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en økning av særtillegget med kr 12.000 pr. år fra 1. mai 1998 for både høy og lav sats, uavhengig av økningen av grunnbeløpet. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, registrer at økningen i særtillegget har skapt ca 73.000 nye minstepensjonister, og at de fleste av disse er pensjonister som tidligere har hatt en liten tilleggspensjon. Flertallet viser til at en rekke pensjonister med tjenestepensjoner som samordnes med folketrygden, nå blir minstepensjonister, mens pensjonister med private tjenestepensjoner som ikke samordnes, får den økte minstepensjon pluss sin opparbeidede tjenestepensjon. I mange henvendelser til komiteen er dette pekt på som en urimelighet.

       Flertallet viser til Dok.nr.8:93 (1997-1998) som tar opp denne problemstillingen, og som er oversendt komiteen til behandling. Flertallet vil komme tilbake til spørsmålet når Dok.nr.8:93 (1997-1998) blir behandlet i sosialkomiteen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dok.nr.8:93 (1997-1998) fra stortingsrepresentantene John I Alvheim og Harald Tom Nesvik om at pensjonsytelser som samlet utgjør mindre enn 2G, ikke skal samordnes etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Forslaget omhandler en gruppe pensjonister som vil få sine tjenestepensjoner sterkt redusert eller fjernet ved en økning av særtillegget på kr 12.000 pr. år. Disse medlemmer finner det sterkt urimelig at rettigheter i tjenestepensjonsordning, som det er betalt premie for, og som er opparbeidet, skal fjernes, og at en gruppe minstepensjonister i folketrygden ikke skal oppnå den økningen i sin inntekt som andre minstepensjonister får. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at Regjeringen ser nærmere på dette forholdet og kommer tilbake til Stortinget med drøfting av dette området og forslag til løsning for denne gruppen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om at pensjonsytelser som samlet utgjør mindre enn 2G, holdes utenfor samordningen, med en viss begrensning av fradraget i forhold til de vanlige reglene for samlet pensjon som overskrider denne grensen. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det er stor uenighet mellom den prosentsats pensjonistorganisasjonen mener er berettiget for trygdeavgift, og den sum som er gjeldende etter dagens regler. Organisasjonene mener at 3 prosent trygdeavgift er for mye, og at 1,8 prosent må være den gjeldende sats. Dette fremkommer i brev av 16. mars 1998 til Sosialministeren fra Norsk Pensjonistforbund og Landsorganisasjonen i Norge. Disse medlemmer ser det som viktig at dette spørsmål blir avklart, og disse medlemmer vil derfor be Regjeringen foreta beregninger over hva som er den korrekte satsen for trygdeavgift for pensjonistene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta beregninger over hva som er den korrekte satsen for trygdeavgiften for pensjonister. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti legger også vekt på den inndratte kjøpekraft pensjonistene har fått etter at særfradraget ble redusert fra 1. januar 1998 og vil komme tilbake til dette ved behandlingen av budsjettet for 1999 til høsten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en økning av minstepensjonene vil føre til en betydelig inntektsøkning for kommunene i henhold til Forskrift om Vederlag for opphold i institusjon m.v. For minstepensjonister i institusjon vil dette bety at de, i de fleste tilfeller, kun får beholde kr 150 av tillegget på kr 1.000 pr. måned.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Forskrift om vederlag for opphold på institusjon m.v. medfører at minstepensjonister i institusjon bare får beholde samme prosentsats av tillegget som av pensjonen for øvrig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber Regjeringen i budsjettet for 1999 vurdere en justering av fribeløpet for opphold i institusjon som i dag er på 6.000 kroner pr. år, da dette ikke har vært regulert siden 1988.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det urimelig at pensjonistene får beholde en så liten andel av pensjonen, og vil foreslå en økning av fribeløpet før beregning av vederlag. Disse medlemmer viser til at kgl.res. av 16. desember 1988 fastsatte fribeløpet til kr 6.000 pr. år. Siden 1988 er dette ikke forandret. Disse medlemmer finner derfor at det er på tide med en økning av fribeløpet til kr 18.000 pr. år og vil fremme forslag om dette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at fribeløpet før beregning av vederlag for opphold i institusjon i henhold til Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.m. blir øket til kr 18.000 pr. år. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker nødvendigheten av å sikre lavinntektsgrupper en forsvarlig levestandard. Flertallet mener at målrettede tiltak som bl.a bostøtte og støtte til trygdede forsørgere er blant de mest treffsikre virkemidler med hensyn til å bedre levekårene for reelle minstepensjonister og trygdede med lav inntekt.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er skapt usikkerhet med hensyn til hvordan de nye minstepensjonistsatsene virker inn på bostøtten. Dette gjelder særlig for de som ble minstepensjonister i fjor, og de som blir det i år. Disse minstepensjonistene vil med dagens satser ha en høyere minstepensjon enn det som forutsettes i dagens regelverk. Dersom de ikke får innvilget bostøtte, vil disse kunne få sin levestandard forringet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at man ikke med de nye reglene skaper ulikebehandling mellom pensjonister med samme faktiske inntekt i 1998 og 1999.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998, jf. B.innst.S.nr.5 (1997-1998):

« Stortinget ber Regjeringen fremme en ny gjennomgang av regelverket for bostøtte sett i lys av økningen i minstepensjonen på 12.000 kroner. Saken bør framlegges slik at behandling kan skje parallelt med behandling av trygdeoppgjøret. »

       Dette flertallet merker seg at Regjeringen ikke har lagt fram en slik sak som et flertall i Stortinget ba om.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil når det gjelder beregning av bostøtte for nye minstepensjonister, vise til proposisjonen hvor det står følgende:

« Regelverket for bostøtte er utformet slik at dagens inntekter kan legges til grunn i de tilfeller hvor bostøttesøkere har hatt en markert nedgang i inntekt. Dette er bl.a. tilfelle for de som har hatt overgang fra arbeidsinntekt til trygdeinntekt året før eller samme år som de søker om bostøtte. Regjeringen vil legge til rette for at disse bostøttesøkerne blir behandlet på samme måte som de husstandene som over tid har mottatt trygd. Det legges derfor opp til at bostøttesøkere som legger til grunn dagens inntekt i beregningen av bostøtte, pga. overgang til trygd, får et tilpasset regelverk frem til år 2000.

Med dette utgangspunktet vil Regjeringen varsle to endringer for minstepensjonister som omfattes av den ekstraordinære økningen i pensjonen og samtidig får lagt til grunn dagens inntekt til beregning for bostøtte. For det første legges det opp til å øke grensen for minstepensjon tillagt 30 % slik at denne gruppen ikke skal miste retten til bostøtte ut i fra hensynet til boligavgrensningen. For det andre legges det opp til å benytte et inntektsgrunnlag som trekker fra et beløp som tilsvarer den ekstraordinære økningen i pensjonen. Dette gjøres for ikke å gi en høyere egenandel til denne gruppen. »