6.1 Hovedsammendrag

       Et hovedprinsipp for det sivile beredskap er at den myndighet som har et fagansvar i fred også skal ha det beredskapsmessige ansvaret. En krig eller krisesituasjon skal dermed ikke skape andre ansvarsforhold enn dem som er gjeldende i det daglige.

       I forbindelse med utarbeidelsen av St.meld. nr. 48 (1993-1994) ble antall programmer redusert fra 17 til 13. I forbindelse med gjennomgangen av Justisdepartementets samordningsansvar og problemstillinger knyttet til budsjettordningen, vil ordningen med program- og fagområder bli gjennomgått med sikte på å identifisere den mest hensiktsmessige måten å organisere beredskapsarbeidet på i fremtiden.

       De ulike departementer har ansvaret for sine programområder. For hvert programområde er det i meldingen på sidene 36-62 gitt en rapportering i forhold til arbeidet i foregående planperiode og en oversikt over tiltak som prioriteres i planperioden.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteen er enig i hovedprinsippet for det sivile beredskap mht. at den myndighet som har fagansvar i fred også skal ha det beredskapsmessige ansvaret i krise og krig. Komiteen er videre kjent med at Justisdepartementet mener at ordningen med program- og fagområder er knyttet opp til de tradisjonelle krigsberedskapsoppgaver og ikke i tilstrekkelig grad reflekterer det sivile beredskaps rolle ved hendelser i fred.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at mye av den langsiktige matvaresikkerheten ligger i produksjonspotensialet i jordbruket forankret i jordvernet, og vil i denne sammenheng vise til at endel jordbruksområder i sentrale strøk nå er under stort press pga et økende behov for boliger, næringsarealer, veianlegg og jernbane. Flertallet finner i denne sammenheng grunn til å understreke at også beredskapsmessige hensyn må bli ivaretatt på en forsvarlig måte når dyrket eller dyrkbar mark blir regulert til andre formål, fremfor alt i områder hvor folketettheten er stor. Utbygging bør kanaliseres til mindre produktive arealer.

       Flertallet har merket seg at departementet vil skjerme store deler av den havgående fiskeflåten mht. rekvisisjon til andre beredskapsmessige formål, blant annet for å kunne opprettholde et høyt nivå på norsk eksport av fisk, også i en krisesituasjon. Flertallet er enig i dette, men etter flertallets mening må dette også gjelde for den stedsavhengige kystflåten, fordi denne i en krisesituasjon i stor grad vil være viktig for å forsyne det lokale markedet med fisk og andre produkter fra havet.

       Komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i at jordbrukets produksjonspotensiale er en viktig faktor for grunnleggende matvaresikkerhet i tider med krise og krig. Disse medlemmer er videre enig i at utbyggingen så langt mulig kanaliserers til mindre produktive arealer, men at dette alene ikke skal være en dominerende faktor når det gjelder arealbruk.

       Disse medlemmer peker videre på at arealbruket f.eks. til sportsanlegg som lett kan oppdyrkes ikke bør virke begrensende. Disse medlemmer vil også peke på at vernetiltak i deler av landet gjør at tidligere dyrket mark gror igjen, noe som i beredskapssammenheng virker uheldig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til departementets forslag om å skjerme store deler av havfiskeflåten til andre beredskapsformål, og at komiteens flertall mener at dette også bør gjelde for den stedsavhengige flåten. Disse medlemmer går mot en slik utvikling og setter som en klar avgrensning behovet for å rekvirere nok fartøyer til Sjøforsvaret og Sjøheimevernet.

       Komiteen er tilfreds med de prioriterte oppgaver i planperioden med hensyn til miljøvern, og har ingen ytterligere kommentarer til dette.

       Komiteen er kjent med de planer som foreligger i Nærings- og handelsdepartementet med hensyn til å tilrettelegge for at norske skip i en krise- eller krigssituasjon kan bemannes med norske eller allierte sjøfolk. Komiteen vil understreke at dette hensynet ikke må glemmes når rammevilkårene for maritim sektor blir trukket opp eller endret. Komiteen registrerer videre at et utvalg som har vært i arbeid for å vurdere Statens varekrigsforsikring mener at denne bør opprettholdes i sin nåværende form. Komiteen vil avvente departementets vurdering av dette.

       Arbeidet med å sikre norske petroleumsinstallasjoner mot terroranslag er etter komiteens oppfatning svært viktig, og komiteen er derfor tilfreds med de signaler som blir gitt på dette punkt. Komiteen mener videre at dagens målsetning om en måneds dekning av raffinerte oljeprodukter bør opprettholdes.

       Komiteen registrerer videre at Nærings- og handelsdepartementet vil gjennomgå ulike sider ved industriberedskap med sikte på nødvendige omstillinger på grunn av Norges endrede sikkerhetspolitiske situasjon. Komiteen har ingen innvendinger mot dette.

       I forhold til programområde samferdsel har ikke komiteen noen merknader.

       Komiteen er videre kjent med at Regjeringen med hensyn til helse-, sosial-, og trygdeberedskap tar sikte på å utarbeide et overvåkingssystem for antibiotikaresistens i Norge, noe som etter komiteens mening er særlig aktuelt i en tid da import av kjøtt og kjøttvarer fra land med unødvendig mye bruk av antibiotika er økende.

       Komiteen er også tilfreds med at Regjeringen vil utarbeide en nasjonal beredskapsplan for verdensomspennende epidemier. Komiteen vil videre uttrykke tilfredshet med de prioriteringer i planperioden som Regjeringen har skissert opp i forhold til atomulykkeberedskap. Komiteen har også merket seg at Regjeringen tar sikte på å ruste opp beredskapen innen Statens Næringsmiddeltilsyn i perioden, noe komiteen er enig i.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen vil starte et arbeid med revisjon av sivilforsvarsloven for å tilpasse den til Sivilforsvarets nåværende oppgaver og utfordringer.

       Komiteen er enig i Regjeringens vurdering av å sikre befolkningen tilgang til relevant informasjon hvis katastrofe eller krig skulle oppstå, og deler Regjeringens bekymring over at beredskapslagrene på dette området har blitt redusert. På denne bakgrunn mener komiteen at beredskapslagringen av vitale komponenter for å sikre spredning av relevant informasjon via TV og radio må økes.

       Komiteen er kjent med at Regjeringen har vurdert situasjonen i politietaten ved en eventuell mobilisering som problematisk, fordi mange operative politifolk vil bli mobilisert slik at politiet kan komme i en situasjon hvor de, på grunn av mannskapsmangel, ikke blir i stand til å utføre de oppgavene de er tiltenkt. Komiteen er kjent med at det foregår en dialog mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet vedrørende mobliseringsfritak for fast ansatte polititjenestemenn. Etter at denne dialogen er avsluttet, vil Justisdepartementet vurdere størrelsen på dagens politireserve. Komiteen støtter dette tiltaket.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at år 2000-problematikken viser det behovet de ulike sektorer har for å utprøve sin beredskap i forbindelse med sin sårbarhet knyttet til IT-baserte systemer og IT-basert infrastruktur. Et lengre strømbrud vil f.eks. raskt medføre problemer for liv og helse, betalingsformidling, mat- og drivstofforsyning. Komiteen vil understreke behovet for tverrsektorielle tiltak på alle nivå. Ressursene må først og fremst innrettes på å forebygge, men det må også være beredskap og planer for å håndtere kriser dersom de skulle oppstå.

       Komiteen har forøvrig ingen merknader.