2.1 Formål og bakgrunn for meldingen

       Formålet med meldingen er å gjennomgå og evaluere de satsinger som ble varslet i forrige langtidsplan. I denne perioden vil det bli lagt vekt på å ferdigstille påbegynt endringsarbeid, gjøre opp status og videreutvikle det sivile beredskap innen rammene som ble lagt i St.meld. nr. 24 (1992-1993). Meldingen vurderer videre de styrende prinsipper for det sivile beredskap, og presiserer de sikkerhetspolitiske rammebetingelser som skal legges til grunn for beredskapsarbeidet i sivil sektor. I forlengelsen av rammebetingelsene trekker meldingen opp satsingsområder for planperioden samt strategier og prioriterte mål og tiltak i forhold til de enkelte departementers ansvarsområder.

       For første gang legges langtidsplanen for det sivile beredskap og langtidsmeldingen for Forsvaret frem om lag samtidig for Stortinget i samsvar med Stortingets forutsetninger.

2.2 Meldingens form og innhold

       I meldingens kapittel 3 gjennomgås og evalueres satsingene i langtidsperioden 1995-98. Omstillingen som ble varslet i St.meld. nr. 24 (1992-1993) er i store trekk ferdigstilt. På enkelte områder vil det imidlertid fremdeles være behov for oppfølging.

       Kapittel 4 gir en oversikt over de viktigste overordnede rammer for det sivile beredskap, i første rekke det sikkerhetspolitiske bildet, utviklingen mot større sårbarhet i samfunnet, totalforsvarskonseptet og budsjettmessige forutsetninger.

       I kapittel 5 gjøres rede for satsingsområdene i perioden. Utfordringene er særlig å få innført et system for kvalitetssikring av planlegging og krisehåndtering etter internkontrollmetoden, å sikre en effektiv samordning og beredskapsfeltet, redusere sårbarheten innenfor tele- og kraftsektoren og å sikre at beredskapen opprettholdes når statlig virksomhet omdannes til selskaper.

       I kapittel 6 blir det gjort rede for den videre omstillingen under de enkelte program- og fagområder, som omhandler de enkelte departementenes beredskapsforberedelser.

2.3 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Dagrun Pedersen, fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, viser til sine merknader under de ulike kapitler.