9.1 Komiteens innledende merknader

       Komiteen viser til Stortingets vedtak 20. mai 1998 om at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen skal sende utkast til innstilling vedrørende St.meld. nr. 38 (1997-1998) kap. 5 til næringskomiteen som deretter avgir innstilling. Utkast til innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ble oversendt næringskomiteen 8. juni 1998 og er gjengitt i sin helhet i vedlegget. Komiteen viser til utkastet til innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og slutter seg til dette med unntak av merknadene fra Sosialistisk Venstreparti som ikke er representert i komiteen. Komiteen viser i denne sammenheng til vedlegget.

9.2 Sammendrag

       Regjeringen vil nå satse på IT og utdanning på bakgrunn av den dramatiske økningen av behovet for IT-kompetanse i næringsliv og forvaltning. Regjeringen vil arbeide for et fleksibelt, tilpasningsdyktig utdanningssystem, der arbeids- og næringsliv, sentrale myndigheter, utdanningsinstitusjoner på alle nivåer og andre brukere av IT-kompetanse er sentrale aktører. Det offentlige utdanningssystemet skal fortsatt stå for utviklingen av basiskompetanse, men det understrekes at arbeidslivet selv må ta ansvar for etterutdanning og omskolering av egne medarbeidere.

       Når det gjelder IT i skolen, vises det til den plass IT har fått i de nye læreplanene for grunnskolen under Reform 97 og etableringen av en nasjonal møteplass, Skolenettet. Et nytt tilbud innenfor informasjonsteknologi skal opprettes for videregående skole, med vekt på drift og vedlikehold av IT-systemer. Det er store variasjoner mht. utstyrssituasjonen i skolen, og Regjeringen vil i 1998 vurdere ulike former for stimuleringsordninger for overføring av brukte PCer til skolene både fra næringslivet og fra forvaltningen.

       Når det gjelder utdanningskapasiteten ved universiteter og høgskoler, går Regjeringen inn for en økning av alle typer IT-utdanninger, både kortere kandidatutdanninger, ingeniørutdanninger og utdanning på cand. scient.-, siv.ing.- og doktorgradsnivå. Regjeringen mener det ut fra faglige og økonomiske hensyn er mest rasjonelt å bygge ut utdanningskapasiteten ved institusjoner som har slik utdanning i dag. 500 nye studieplasser innen IT vurderes etablert i forslaget til statsbudsjett for 1999. Det er allerede fremmet forslag i Revidert nasjonalbudsjett om økt opptakskapasitet fra høsten 1998. Omprioriteringer til studieplasser innenfor IT ut over dette forutsettes.

       Regjeringen er spesielt opptatt av at universitetene, som i dag er sentrale i forskning og utdanning av IT-kandidater på høyeste nivå, må få mulighet til å være sentrale aktører i den nasjonale IT-utviklingen. Regjeringen understreker betydningen av at IT blir en integrert del av de ulike grunnutdanningene, og går videre inn for å videreutvikle påbyggingsstudier på universitets- og høgskolenivå, slik man har for ingeniører og økonomer. Betydningen av Uninett understrekes for norske og nordiske utdanningsinstitusjoner. For å bedre rekrutteringen av undervisningspersonell til universiteter og høgskoler vil Regjeringen legge til rette for økt bruk av professor II-ordningen og andre bistillinger ved hjelp av ressurser stilt til rådighet av næringslivet. Dette fordrer en aktiv innsats fra virksomhetene selv.

       Gjeldende plan for IT-utdanningen vil bli revidert i 1998 og skal omfatte alle utdanningsnivåer. Planen vil bl.a. skissere arbeidet med å etablere et nasjonalt læringsnett for å øke tilgjengeligheten til opplæring for alle voksne. Planen vil også legge vekt på et sterkere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, næringsliv og forvaltning. Institusjonenes bidrag til næringsutvikling og innovasjon bør styrkes.

       Regjeringen vil intensivere satsningen på IT-basert fjernundervisning og arbeidet for et mer fleksibelt utdanningssystem. Regjeringen går inn for å etablere en egen koordineringsfunksjon i Tromsø for den IT-baserte fjernundervisningen. Dokumentasjonsordninger og nettbasert undervisning får nærmere omtale i St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen. Regjeringen legger ellers vekt på de eldres deltakelse i informasjonssamfunnet. For å lette rekrutteringen av IT-fagfolk utenfor EØS-området vurderer Regjeringen nå endringer i forskrifter, retningslinjer og praktisering av utlendingsloven.

9.3 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Stortinget nylig har behandlet Innst.S.nr.193 (1997-1998), jf. Dok.nr.8:82 (1997-1998), hvor mange av de samme problemstillingene som tas opp i meldinga om IT-kompetanse ble berørt. Det vises til de respektive partiers merknader og forslag i den sammenheng.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.193 (1997-1998). Flertallet har merket seg at gjeldende plan for IT-utdanningen vil bli revidert i 1998, og forutsetter da at de hovedtrekk som fremkom under Stortingets behandling av Innst.S.nr.193 (1997-1998) vil bli lagt til grunn i Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (1997-1998). I denne planrevisjonen må det forutsettes at det foretas en grundig kartlegging ikke bare av arbeidskraftbehovet i statsforvaltningen, men i samfunnet sett under ett.

       Komiteen er enig med departementet i at behovet for IT-kompetanse har økt dramatisk og at det er stor mangel på IT-kanditater. Komiteen viser til at foretak både i privat og offentlig sektor først og fremst bygger opp IT-kompetansen gjennom interne opplæringstiltak, og at denne opplæringa for det meste skjer med lærerkrefter fra eget foretak eller foretakets utstyrsleverandører. Likevel er det etter komiteens mening ingen tvil om at det er behov for økt utdanningskapasitet på alle nivåer. Komiteen vil i den sammenheng peke på at mangel på IT-kompetanse i seg selv kan virke sentraliserende, blant annet fordi de bedriftene som betaler de høyeste lønningene, ligger i de mest sentrale strøk av landet. Satsing på utdanning innenfor IT er derfor også et viktig virkemiddel sett i et distriktspolitisk perspektiv. Regjeringa har foreslått en økning med 310 studieplasser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er positivt at det foreslås en økning nå, og komiteen er fornøyd med at man i denne omgang legger vekt på kortere studier ettersom det er her behovet er størst for øyeblikket. Komiteen viser til Stortingets vedtak om at det legges fram en plan for å øke antall utdanningsplasser, rekrutteringsstillinger og ulike påbyggingstilbud ved universiteter og høgskoler. Komiteen viser videre til at Regjeringen har tillyst 500 nye studieplasser i neste års statsbudsjett og understreker nødvendigheten av at dette blir fulgt opp. Komiteen viser videre til at Regjeringen vil revidere planen for IT i utdanningen. I den sammenheng vil komiteen understreke at det er nødvendig med en fortsatt kraftig utbygging av denne type utdanning. Komiteen vil komme tilbake til dette ved behandling av St.meld. nr. 39 (1997-1998) om dimensjonering av høyere utdanning.

       Komiteen vil understreke det at det skal være en balanse i utviklingen ved at de forskjellige eksisterende miljøene styrkes slik at hele landet får delta i utviklingen. Komiteen viser til brev fra Det Norske Høgskolerådet som viser at det er stor vilje og mulighet for å ta på seg nye studieplasser i sektoren.

       Komiteen vil også peke på behovet for langsiktig satsing, og at det også legges opp til vekst i studieplasser på høyere nivå (cand.scient./siv.ing.). Komiteen merker seg at departementet legger vekt på at universitetene skal være sentrale aktører i den nasjonale IT-utviklingen, og vil understreke at NTNU fremdeles skal ha knutepunktfunksjon når det gjelder teknologi. Samtidig ser komiteen behovet for å styrke samspillet mellom ulike kompetansemiljøer, både nasjonalt og internasjonalt, og at de etablerte nettverkene må bygges opp videre.

       Komiteen støtter departementets ønske om å knytte universitetene og høgskolene sammen med samfunnet for øvrig. Det er viktig at utdanningsinstitusjonene er en aktiv aktør i forhold til samfunns- og næringsliv og bidrar til en positiv utvikling. Mange av de nye arbeidsplasser som blir etablert i Norge vil basere seg på kunnskap, da må utdanningsinstitusjonene bidra med å tilføre den kompetansen de sitter med. I den sammenheng vil komiteen bemerke at det er en spesiell utfordring å la de små og mellomstore bedriftene få ta del i kompetanseutvekslingen. Komiteen viser til enstemmig merknad fra B.innst.S.nr.12 (1997-1998):

« Komiteen meiner at universitet og høgskular må spele ei sentral rolle når det gjeld etter- og vidareutdanning. For at desse institusjonane skal ha betre høve til å møte etterspørselen etter slike oppdrag, må dei mellom anna få meir fleksible ordningar når det gjeld å skaffe seg eigne inntekter. Komiteen vil spesielt peike på at grensa på 10 vekttal for å skaffe seg slike inntekter i ein del tilfelle kan verke uheldig. Det er også ønskeleg at institusjonane får høve til å auke forskinga gjennom å ta på seg oppdrag med ekstern finansiering ».

       Komiteen registrerer at Regjeringen fremmer forslag om å følge opp dette i forbindelse med St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen. Komiteen vil komme tilbake til dette spørsmålet i den forbindelse, men vil understreke at det er viktig at det vises stor grad av fleksibilitet allerede nå, slik at universitetene og høgskolene får mulighet til å ta på seg oppdrag og skaffe seg inntekter.

       Samtidig som universiteter og høgskoler er en viktig ressurs for samfunnet for øvrig, er det viktig at kontakten også går den andre veien. Næringslivet har mye å bidra med både gjennom folk med høy kompetanse og utstyr. Komiteen mener det er viktig at det legges til rette for at høyteknologiske bedrifter kan gi tema for doktorgradsarbeid, hovedfags- og diplomoppgaver.

       Komiteen ser at IT kan gi nye klasseskiller gjennom at ikke alle greier å ta del i utviklingen. Mange barn og unge har tilgang på moderne utstyr i hjemmet og er fortrolig med bruken. Samtidig er interessen for bruk av IT forskjellig. Særlig er det en tendens til at gutter er mer aktive enn jenter. Både grunnskolen og den videregående skolen har et stort ansvar for å utjamne forskjeller og sette alle i stand til å benytte seg av ny teknologi. Komiteen ser det som viktig at man i evalueringen av Reform 94 vurderer hvordan den videregående opplæringen fungerer i forhold til denne målsetningen. Det er positivt at Regjeringen har satt i gang arbeide med å opprette en ny fagutdanning i IT. Komiteen understreker at fagmiljøene bør få komme med innspill til innhold i faget. Komiteen viser ellers til Innst.S.nr.193 (1997-1998).

       Når det gjelder grunnskolen, vil komiteen spesielt peke på tre hovedelement. Det må satses sterkere på etterutdanning av lærere, det må investeres i PCer, og det må satses mer på forskning og utvikling om hvordan skoler kan nyttiggjøre seg den nye teknologien.

       Når det gjelder satsing på IT i grunn- og videregående skole, vil komiteen understreke den viktige rollen lærerne spiller. Det er derfor nødvendig å styrke lærernes mulighet for etterutdanning på dette området. Komiteen vil peke på de mulighetene for tilrettelagt fjernundervisning kan gi. Komiteen vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av kompetansereformen. Det er også viktig å understreke behovet for utvikling av pedagogisk materiell på nye medier.

       Komiteen er positiv til at Regjeringen vil vurdere stimuleringsordninger for næringsliv og forvaltning for å overføre brukte PCer til skolen. Dette skal likevel ikke frita det offentlige fra ansvaret. Utviklingen innen maskinpark og programmer går svært raskt, og det er derfor viktig at det utstyr og de programmer som elevene bruker, ikke er foreldet i forhold til det som brukes i samfunnet for øvrig.

       Komiteen viser til at departementet drøfter nettbasert undervisning. Komiteen mener bruk av ny teknologi i undervisningen er avgjørende for å få utdanning fram til nye grupper, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av kompetansereformen. Komiteen registrerer at det foreslås å etablere en koordineringsfunksjon for den IT-baserte fjernundervisningen til Tromsø. I den sammenheng vil komiteen vise til at Sentralorganet for fjernundervisning (SOFF) i Tromsø er etablert og har et nasjonalt ansvar for fjernundervisning. Denne aktiviteten bør fortsette. Samtidig er det tatt flere initiativ innen universitets- og høgskolesektoren for å ta i bruk fjernundervisning i større grad. Blant annet kan NITOL nevnes som er et samarbeid mellom NTNU og flere statlige høgskoler. Komiteen vil ikke nå ta stilling til hvordan en samordning av den totale aktiviteten innen IT-basert samordning skal foregå, og vil be departementet komme tilbake til dette ved en senere anledning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er et stort behov for undervisningspersonell i høyskole- og universitetssektor på disse fagområdene, og stiller seg positiv til at Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av professor II-ordningen og andre bistillinger ved hjelp av ressurser stilt til rådighet av næringslivet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tror ikke en ensidig satsing på etter- og videreutdanning vil dekke inn de nødvendige kompetansebehov. Kompetansebehovet er akutt og svært stort. For å dekke inn dette må det tenkes nytt og ukonvensjonelt. Mange av de folkene som trengs innen høyere utdanning, tjener uten videre mellom 500.000 og 1 mill. kroner i næringslivet. For å rekruttere flere av disse personene er det nødvendig å gå utenom statlige lønnsregulativ. Etter disse medlemmers mening bør det derfor vurderes om det skal bli anledning til å leie inn næringskompetanse på kontraktbasis med konsulenthonorarer. Samtidig er det en forutsetning at det tilrettelegges for geografisk forflytning, slik at mobilitet sikres. Studiegjennomføring kan eksempelvis konsentreres ved mer utstrakt bruk av seminarmodeller ved studiestedene. Dette er imidlertid en organisatorisk utfordring.

       Disse medlemmer konstaterer at lærere i grunn- og videregående skoler i mange tilfeller mangler incentiver for å ta den nødvendige etter- og videreutdanning. To tiltak bør vurderes: For det første økonomiske incentiver. For det annet midlertidig oppheving av de formelle kompetansekrav til lærerpersonell og aksept av alternativ likeverdig utdanning. For å bøte på det akutte problem bør profesjonskamp bekjempes.