3.1 Sammendrag

       Bruk av IT er en av de mest vekstfremmende faktorer i næringslivet i dag. Det er viktig å unngå en utvikling hvor mangel på IT-kompetanse forsterker sentraliseringstendensene. Det må skapes kunnskapsbedrifter og attraktive arbeidsplasser for de med høy utdanning i alle landets regioner.

       Regjeringen vil bruke informasjonsteknologien som et offensivt nærings- og distriktspolitisk virkemiddel og vil derfor iverksette tiltak både rettet mot privat og offentlig sektor. Formålet er å bidra til en mer effektiv anvendelse av IT og etablering av ny IT-aktivitet uavhengig av bransje og sektor. Det er en sammenheng mellom tilgangen på kompetanse og virksomhetenes lokalisering. Utvikling av IT-kompetansemiljøene i hele landet vil derfor være av stor betydning for utvikling av arbeidsplasser i alle regioner.

       For å fremme en positiv utvikling ønsker Regjeringen å satse på to hovedstrategier:

-	Regionene skal utvikles og næringsutviklingen skal stimuleres slik at den kompetanse som finnes i regionene kan utnyttes best mulig til fordel for lokalt næringsliv og samfunnet som helhet.

-	Forholdene skal legges til rette for forsert utvikling av IT-kompetanse i hele utdanningssystemet.

       Regionene og næringene skal styrkes ved at det utvikles lokale og regionale kompetansesentra som knyttes sammen innbyrdes og til sentrale miljøer gjennom teknologiske og menneskelige nettverk, for å bidra til at lokalt næringsliv, forvaltning og forsknings- og utdanningsinstitusjoner best mulig kan berike hverandre. Det statlige virkemiddelapparatet skal innrettes slik at det i økt grad bidrar til dette. Staten skal innta en katalysatorrolle som bidrar til å stimulere til bruk av nye anvendelser og høykapasitets infrastruktur. Utviklingen skal også understøttes gjennom tiltak for desentralisering og telependling.

       Målsettingen om å utvikle IT-kompetansemiljøer i hele landet kan nås dels ved oppbygging av nye miljøer og dels ved videreutvikling av etablerte miljøer. En næringspolitisk strategi for utvikling og anvendelse av IT-kompetanse vil imidlertid måtte legge hovedvekt på de nærings- og kompetansemiljøene som er etablert i de enkelte regionene.

       Regjeringen mener det vil være nødvendig at IT-miljøene i de fire universitetsbyene Trondheim, Oslo, Bergen og Tromsø blir videreutviklet. I denne sammenheng er det viktig at IT-miljøene i de fire byene har en internasjonalt konkurransedyktig kompetansebasis i universitetene, forskningsinstituttene og bedriftsmiljøene. Trondheim representerer et av Europas sterkeste IT-miljøer og skal fortsatt være Norges teknologihovedstad.

       Regjeringen vil videreutvikle og satse ekstra på Tromsø-miljøet, bl.a. som nasjonalt tyngdepunkt for telemedisin, romvirksomhet, samt koordinering av IT-basert fjernundervisning.

       Stavanger har et internasjonalt konkurransedyktig IT-miljø konsentrert til anvendelser innen petroleumssektoren. Dette miljøet utgjør et tyngdepunkt på linje med de fire universitetsbyene.

       I dag tilbys høyere IT-utdanning på ulike nivå og med varierende innhold ved 20 ulike læresteder over hele landet. Regjeringen mener det av faglige og økonomiske hensyn er mest rasjonelt å bygge ut utdanningskapasiteten innen høyere IT-utdanning ved de institusjonene som har slik utdanning i dag.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til St.meld. nr. 38 (1997-1998) der det heter: Regjeringen vil bruke informasjonsteknologien som et offensivt nærings- og distriktspolitisk virkemiddel.

       Komiteen støtter dette, men vil peke på at da kreves det strategi, aktiv handling og tiltak. Tilgangen på IT-kompetanse vil her være avgjørende. En illustrasjon på behovet er at Telenor og Kongsberg-miljøet oppgir at de har et behov for 600 personer med utdanning innen IT på cand.scient.-nivå eller siv.ing.-nivå. På denne bakgrunn er det viktig at vi får opprettet de 500 nye studieplassene. Komiteen viser ellers til avsnitt 9 i innstillingen. Selv om utdanningskapasiteten utvides, vil det ta tid å utdanne og uteksaminere nye kandidater. Komiteen vil derfor peke på at det potensial som ligger i et bedre samarbeid mellom næring og utdanning, mellom bedrifter og mellom nasjonale og internasjonale utdannings- og næringsmiljø må utnyttes. Komiteen støtter at det utvikles lokale og regionale kompetansesentra som knyttes sammen innbyrdes og til sentrale miljøer gjennom nettverk.

       Meldingen sier at utviklingen skal understøttes gjennom tiltak for desentralisering og telependling. Komiteen vil peke på at utviklingen av informasjons- og teleteknologi har gjort at en lang rekke arbeidsoppgaver kan utføres som fjernarbeid. Telependling reiser imidlertid mange spørsmål bl.a. i forhold til arbeidsmiljø og arbeidsrettslige forhold.

       Komiteen mener at det er påkrevet at Regjeringen snarest får utredet alle spørsmål og fremmer forslag til eventuelle lovendringer. Det forutsettes at det samarbeides med partene i næringslivet om dette.

       Komiteen støtter at det legges hovedvekt på de nærings- og kompetansemiljøene som er etablert i de enkelte regionene, og at IT-miljøene som er utviklet i de enkelte regioner blir videreutviklet slik meldingen legger opp til.

       Komiteen støtter også at det er mest rasjonelt å bygge ut utdanningskapasiteten innen høyere IT-utdanning med de institusjonene som har slik utdanning i dag. Dette må likevel ikke forhindre at disse institusjonene desentraliserer en del av sin virksomhet. Det finnes allerede gode eksempler på dette. Et eventuelt kunnskapssenter på Fornebu må utnyttes for å få til en god utvikling av utdanningsinstitusjonene.

       Komiteen har merket seg formuleringene i St.meld. nr. 38 (1997-1998) der det står « totalt sett kan ikke Nord-Norge, og spesielt ikke Finnmark, sies å være i front i utviklingen av informasjonssamfunnet ».

       Komiteen mener det er riktig å satse aktivt på utvikling av kunnskapsbaserte næringer i denne landsdelen og andre regioner, med ensidig næringsstruktur, manglende IT-utvikling og sterk nedgang i folketallet.

       Komiteen vil som eksempel nevne mulighetene for å videreutvikle og satse ekstra på Tromsø-miljøet, bl.a. som nasjonalt tyngdepunkt for telemedisin og koordinering av IT-basert fjernundervisning. Videre mener komiteen det ligger betydelige utviklingsmuligheter i allerede etablert romvirksomhet i Nord-Norge knyttet til miljøene i Tromsø og på Andøya der mulighetene både for nærings- og kompetanseutvikling er betydelige. Komiteen mener videre behovet for utvikling av IT som verktøy i fiskeri- og havbruksnæringen må vies bred oppmerksomhet.