2.1 Sammendrag

       Behovet for IT-kompetanse har økt dramatisk i takt med IT-investeringene i næringsliv og forvaltning. Etterspørselen etter IT-kompetanse gjelder alle nivåer, spisskompetanse så vel som enkel brukerkompetanse innen drift og vedlikehold. Den gjennomgripende teknologiske utviklingen og den sterke veksten i den utvidete IT-næringen, som sysselsetter ca 80.000 personer, bidrar til den økte etterspørselen etter IT-kompetanse. Utviklingen av informasjonssamfunnet har både sentraliserende og desentraliserende virkninger, og det er en utfordring å benytte teknologien som et virkemiddel til å styrke bosettingen og verdiskapingen i regionene. Muligheten for å lykkes er i stor grad avhengig av evnen til å ta IT i bruk.

       IT angår alle, og man møter den nye teknologien i stadig flere situasjoner. Den mest omtalte møteplassen for IT de siste årene er Internett. I Norge er antall brukertilknytninger tidoblet siden 1994 og dette tallet øker stadig.

       Drivkraften bak utviklingen er bedrifter, anført av multinasjonale selskaper, som ser nye økonomiske muligheter. Vi er vitne til et stadig forsterkende samspill mellom teknologiutvikling, nye bruksmåter, sterk økning i etterspørselen etter overføringskapasitet, høyere kompetansekrav og sterkere konkurranse på regionalt og globalt nivå. Dette leder til omstrukturering av industri og næringsliv og nye økonomiske kretsløp. Teknologien og bruken av den visker dessuten ut grensene mellom tidligere adskilte teknologi- og fagområder og gir grunnlag for nye fag-, kompetanse- og politikkområder.

       I årene fremover vil vår evne til å utvikle og anvende kunnskap og kompetanse få enda større betydning for produkt- og tjenesteutviklingen og for industrien i sin alminnelighet.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil peke på at evnen til omstilling, tilgangen på kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere for næringslivet.

       St.meld. nr. 38 (1997-1998) har en fyldig beskrivelse av IT-teknologiens utvikling og rolle i det norske og internasjonale næringsliv og samfunn for øvrig. Komiteen viser til denne beskrivelsen.

       Komiteen vil peke på noen av de konsekvenser framveksten av informasjonssamfunnet har og hva dette vil kreve:

       De raske endringene stiller krav til næringslivet om omstilling og fleksibel organisering. Nye markeder skyter fart og bedriftenes evne til omstilling og nyskaping er avgjørende for om norsk næringsliv klarer å utnytte dette. Det gjelder hele bredden av norsk næringsliv, fra tjenesteytende næringer til tradisjonelle industribransjer og den nye IT-bransjen. Skal dette lykkes, må næringslivet og myndighetene gå i « tospann ». Myndighetene har et hovedansvar innenfor utdanning og langsiktig kompetanseheving. Et grunnleggende høyt kunnskapsnivå i befolkningen er en nødvendig forutsetning for å kunne høste gevinstene av informasjonsteknologien. Tilbudet i skole- og utdanningssektoren må gjøre elever og studenter i stand til å mestre de nye kunnskaps- og ferdighetskravene. Grunnleggende langsiktig forskning og kunnskapsutvikling må håndteres i forsknings- og utdanningssektoren. Det er likevel avgjørende at næringslivet engasjerer seg aktivt i forsknings- og utviklingsarbeid og deltar på områder som faller sammen med egne prioriterte mål. Den teknologiske utviklingen fordrer en kreativ og tilpasningsdyktig arbeidsstyrke. Bedriftene må derfor også ta et aktivt ansvar for kompetanseheving og opplæringstiltak for sine ansatte. I tillegg er det nødvendig å få et større samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og bedriftene.

       Komiteen vil peke på at både lokale, regionale og sentrale kompetansemiljøer og koblinger mellom lærersteder og bedrifter vil være viktige virkemidler. En opprettelse av et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu kan bli ett av flere bidrag for å få dette til. Det forutsettes da et samspill mellom forskning, utdanning og næring. Komiteen understreker at et slikt senter ikke må gå på bekostning av næringsliv og utdanningsinstitusjoner i landet for øvrig. Det må styres slik at det tvert imot fører til at det tilfører regionalt næringsliv og utdanning element som de trenger for å utvikle seg videre. Påbyggingsstudier, tilgang på nettdistribuert undervisning, utveksling av kunnskap, erfaring, lærekrefter, praktikantplasser, utstyr osv.).

       I St.meld. nr. 38 (1997-1998) sies det at utviklingen av informasjonssamfunnet har både sentraliserende og desentraliserende virkninger. Komiteen vil peke på at selv om teknologien reduserer betydningen av avstandene, og har et distriktsmessig potensial, har utviklingen så langt vært sentraliserende. Komiteen støtter derfor at Regjeringen i meldingen har valgt å fokusere på IT-kompetanse i et regionalt perspektiv, og understreker at det er en utfordring å benytte teknologien som et virkemiddel til å styrke bosettingen og verdiskapningen i regionene.

       IT-utviklingen fører også med seg nye skiller i samfunnet mellom kjønn, mellom aldersgrupper og mellom regioner. Komiteen vil derfor understreke behovet for at alle får lik mulighet til å skaffe seg ny kunnskap i skole og utdanningsinstitusjoner, i bedriftsintern opplæring og gjennom mulighetene for etter- og videreutdanning. Med den raske endringen av teknologien, markedene, produktene og produksjonsprosessene blir « livslang læring » stadig viktigere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at innovasjon i IT-bransjen først og fremst skjer i en rekke mindre bedrifter. I denne forbindelse understreker disse medlemmer at statens rolle i første rekke betinger ansvaret for å styrke IT-utdanningen i Norge. I denne forbindelse er det avgjørende at de eksisterende universitet og høyskoler gis nødvendig utviklingsmulighet. Det samme gjelder behovet for satsing på studieplasser i videregående skoleverk. I fremtidig utdanning må det utvikles løsninger hvor næringsliv og utdanningsinstitusjoner deler lærerkrefter.

       Disse medlemmer anser at etablering og utvikling av et høyhastighetsnett i Norge er avgjørende for så vel utviklingen av IT-næringen, som for IT-utviklingen av næringslivet i distrikts-Norge.

       Disse medlemmer mener at det skal legges til rette for økt satsing på IT-forskning og utvikling i næringslivet. Dette kan bl.a. skje ved å innføre overprisavskrivning for forskningsinnsats. Disse medlemmer etterlyser også tiltak som kan gjøre det lettere for IT-bedrifter å rekruttere og holde på arbeidskraft med IT-kompetanse. Disse medlemmer vil peke på at en forbedret opsjonsbeskatning, lettere for utdannet arbeidskraft utenfor EØS-området å få arbeidstillatelse i Norge og et mer fleksibelt arbeidsmarked vil være tiltak som vil kunne forbedre rammevilkårene for IT-næringen.