Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Sigvald Oppebøen Hansen, lederen Grete Knudsen, Synnøve Konglevoll, Rune E Kristiansen og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, og fra Venstre, Helene Falch Fladmark, viser til St.meld. nr. 39 (1997-1998) Om dimensjonering av ulike studier innenfor høgre utdanning, som skal behandles i Stortinget i løpet av høsten 1998. Komiteen vil ved behandlingen av denne foreta en drøfting også av mer prinsipielle spørsmål omkring åpne universiteter, privatistordningen, forholdet mellom universitetene og høyskolene med mere. Komiteen vil også vise til St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen, som komiteen planlegger å behandle parallellt med dimensjoneringsmeldingen. Komiteen vil videre vise til at Regjeringen nylig oppnevnte et utvalg som skal foreta en bred utredning av norsk høyere utdanning, slik en enstemmig komité fremmet forslag om i Innst.S.nr.260 (1996-1997). Dette utvalget skal legge fram en NOU i år 2000.

       Fram til Stortinget har behandlet dimensjoneringsmeldingen viser komiteen til Innst.O.nr.40 (1994-1995) der komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, uttalte at hovedregelen bør være at studietilbudene skal være åpne for utdanningssøkende med studiekompetanse med unntak av tradisjonelt lukkede studier innen lengre profesjonsutdanninger og etter en samlet vurdering av utdanningen i landet. Komiteen vil med hensyn til det sistnevnte peke på det store behovet for IT-kompetanse, og Stortingets behandling av Innst.S.nr.193 (1997-1998), jf. Dok.nr.8:82 (1997-1998), og Innst.S.nr.232 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 38 (1997-1998) IT-kompetanse i et regionalt perspektiv, der dette blir drøftet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det ved planlegging av inntak til studier ved universitet og høyskoler ikke bare må sees på kapasitet ved utdanningsinstitusjonene, ressurstilgang, søkning og frafall/avgang. Det er minst like viktig å se på samfunnets etterspørsel etter den arbeidskraft de ferdig utdannede studentene vil representere. Disse medlemmer har mottatt signaler som tyder på at en del av de som har tatt utdanning innen HF- og SV-fag, har vanskelig for å skaffe seg relevante jobber. Dette er bekymringsfullt.

       Prinsipielt mener disse medlemmer at det bør være studentene selv som bærer konsekvensene for valg av utdanning. De må da i større grad lytte til de signaler som kommer fra yrkeslivet med hensyn til hvilken type kompetanse som etterspørres, og hvilken type utdanning som ser ut til å kunne gi en sikker arbeidsplass. Lærestedene på sin side burde i større grad innrette sine tilbud mot den type utdanning som etterspørres.

       For å bøte på en slik utvikling der noen studenter utdannes til arbeidsledighet, er det viktig at man, så lenge man har dagens system, regulerer opptak og fagstruktur med vekt på arbeidsmarkedets etterspørsel - ved å lukke studier og begrense inntaket der det ser ut til å være « overproduksjon ».

       Disse medlemmer vil som nevnt ovenfor understreke at den enkelte student har et selvstendig ansvar for valg av utdanning som kan gi etterfølgende jobbmuligheter. I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke at det er viktig at man øker fokus på yrkes- og utdanningsrådgivning i den videregående skole.

       Disse medlemmer vil komme tilbake til ovennevnte problemstillinger i forbindelse med behandlingen av meldingen om dimensjonering av ulike studier innenfor høyere utdanning ( St.meld. nr. 39 (1997-1998)).

Utvikling i søkning til høyere utdanning

       Komiteen viser til at søkningen til høyere utdanning økte i første halvdel av 90-tallet. Etter en nedgang i 1995, stabiliserte søkermassen seg i 1996, mens det i 1997 kom en ny nedgang. Denne har fortsatt i 1998. Komiteen vil når det gjelder behov og etterspørsel på lengre sikt, komme tilbake til dette ved behandlingen av dimensjoneringsmeldingen og meldingen om Kompetansereformen.

Kvoteordningen for studenter fra samveldet av uavhengige stater og land i Sentral- og Øst-Europa og utviklingsland

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at støtteordninga i Statens lånekasse for utdanning av studenter fra Sentral- og Øst-Europa og utviklingsland - også kalt kvoteordninga - ble innført fra 1994-95, og at flertallet i B.innst.S.nr.12 (1996-1997) ba departementet komme tilbake med ei evaluering av ordninga i 1997. Flertallet registrerer at departementet i denne proposisjonen viser til at ordningen underveis har blitt justert slik at de forholdene som var gjenstand for kritikk fra Universitetsrådet er rettet opp, men at ordningen ikke har vart lenge nok til at man har nok tall på bordet til å foreta ei helhetlig vurdering av studentenes gjennomføring av studia og erfaring med ettergiving av lån. Flertallet støtter dette og ser også positivt på at departementet vil samrå seg med Universitetsrådet og Høgskolerådet for å komme fram til kriterier for evaluering av ordninga.

       Flertallet ber departementet komme tilbake med en evaluering i løpet av år 2000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er på prinsipielt grunnlag skeptisk til kvoteordningen for studenter fra samveldet av uavhengige stater og land i Sentral- og Øst-Europa og utviklingsland. Disse medlemmer ser ordningen som en statlig u-hjelpsordning, og henviser til de kommentarer som er lagt frem i budsjettsammenheng når det gjelder dette området.

       Disse medlemmer har registrert at kvoteordningen i en del tilfeller fører til at begavede mennesker fra disse land ikke drar tilbake til sine hjemland, hvor de er sårt tiltrengt, man blir værende i Norge eller andre vestlige i-land. Det vises her til at kun 51 studenter så langt er registrert som hjemreist.

       Disse medlemmers skepsis går også i forhold til at det i de ordninger som eksisterer, ligger en subsidiering av utdanningssøknader fra andre land. I den grad man har tilsvarende goder for norske studenter i disse landene er dette akseptabelt, men dette er ikke tilfelle, slik disse medlemmer forstår det.

       Disse medlemmer foreslår derfor:

       « Stortinget ber Regjeringen avvikle kvoteordningen for studenter fra samveldet av uavhengige stater og land i Sentral- og Øst-Europa og utviklingsland. »

Nasjonal åpning - ny ordning

       Komiteen viser til at den nasjonale åpninga som ble etablert studieåret 1995-96, har vært administrert i tillegg til ordninga med et såkalt « restetorg » organisert av Samordna opptak. Til « restetorget » kan alle kvalifiserte søkere melde seg, også de som ikke hadde søkt om studieplass innen fristen 15. april. Komiteen viser til at svært få har benyttet seg av den nasjonale åpningen, noe som kan ha sammenheng med privatistordningen. Samtidig viser tallene som det er vist til i proposisjonen, at « restetorget » har vært en god ordning, både for å gi studietilbud til de som ønsker det, og til å fylle opp ledig kapasitet.

       På denne bakgrunn slutter komiteen seg til departementets anbefaling om å videreføre den nasjonale åpninga av universitetene gjennom ordningen med « restetorg » for studieåret 1998-99, og forutsetter at utdanningssøkere får god informasjon om denne ordningen.

Opptak til de enkelte universitetene

       Komiteen viser til at departementet i sine vurderinger i hovedsak baserer seg på anbefalinger fra de enkelte universitetsstyrene.

       Komiteen registrerer at departementet ut over dette har foreslått noen justeringer. Komiteen registrerer at departementet går inn for å lukke allmennfakultetene ved Universitetet i Bergen. Forslaget er begrunnet med distriktshensyn.

       Komiteen vil peke på at departementet likevel setter samme opptaksramme som Universitetet i Bergen har foreslått: 1000 studieplasser på lavere grad på henholdsvis Det historisk-filosofiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Bergen vurderte det slik at disse opptaksrammene ville gi alle kvalifiserte søkere plass, slik at en kunne åpne universitetet for kommende år. Komiteen finner det på denne bakgrunn tvilsomt at et vedtak om å lukke Universitetet i Bergen vil ha noen effekt på den geografiske fordelingen av studenter.

       Komiteen mener på denne bakgrunn at Universitetet i Bergen kan åpne de allmenne fakultetene slik styret ved Universitetet i Bergen går inn for.

       Komiteen viser til at alle universitetsstyrene har begrunnet flere av adgangsreguleringene med manglende ressurser til utstyr, lønn, manglende veiledningskapasitet osv. Komiteen viser i den anledning til Innst.S.nr.155 (1997-1998), der flertallet (alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet) uttalte at økonomien på universitetene må styrkes. Komiteen viser videre til Stortingets enstemmige vedtak om å be Regjeringen komme tilbake med en styrking i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at disse partiene i sine respektive forslag til Revidert nasjonalbudsjett foreslår en sterkere satsing på høyere utdanning enn det Regjeringen legger opp til.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 65 (1997-1998) har foreslått en styrking av universitetssektoren.