Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Vidar Bjørnstad og Jon Olav Alstad har den 28. april 1998 fremmet følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å utvide straffeloven § 162b til også å omfatte bruk av dopingmidler. »

       I begrunnelsen for forslaget vises det bl.a. til at det i lov for Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité, fremgår at det er forbudt å bruke dopingmidler. I straffeloven § 162b fremgår det at den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler fastsatt av Kongen er ansett som dopingmiddel, straffes for dopingforbrytelser. Det er altså ikke ulovlig å bruke dopingmidler ifølge norsk lov.

       Da endringene av straffeloven § 162b var til behandling i 1992 ba Norges Idrettsforbund om at det også måtte bli ulovlig å bruke dopingmidler. Den gang valgte Stortinget å holde bruk utenfor loven.

       I tiden som har gått etter at § 162b ble vedtatt har en sett at bruk av dopingmidler er sterkt redusert innad i den organiserte idretten, men at problemet har vokst utenfor.

       Rapporter fra Toll- og avgiftsdirektoratet viser en klar økning i dopingbeslag i første halvdel av 1997 i forhold til tilsvarende periode året før.

       Idretten har ved bruk av holdningsskapende arbeid og lovforbudet kommet langt i sitt arbeid med å redusere dopingbruk. Problemet med de miljøer hvor dopingbruk nå øker, er at en ikke på samme måte når frem med holdningskampanjer.

       Det nevnes også at i Sverige konkluderes det i SOU 1996:126 Doping i folkhälsoperspektiv at bruk av doping bør forbys.