Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger Enoksen og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til den fremlagte proposisjonen. Komiteen har gjennomført høringer med Norsk Sjømannsforbund, Maskinistforbundet, Sjøoffisersforbundet, Rederienes Landsforening, Maritimt Forum, Fraktefartøyenes Rederiforening, Rederiforbundet og « Kvinner på Sjøen ». I tillegg har representanter for en rekke enkeltbedrifter innenfor skipsfartsnæringen vært inne til høring i komiteen. I tillegg har nærings- og handelsministeren vært innkalt til å svare på spørsmål i forbindelse med komiteens arbeid med saken.

       Komiteen viser til at refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk ble innført i 1993 for å unngå en svekkelse av norsk kystskipsfart. Det ble lagt til grunn at NOR-skip hadde en betydelig konkurranseulempe på grunn av at andre land benyttet seg av støttetiltak til sin skipsfart. Komiteen viser videre til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1993 fattet vedtak om at Regjeringen skulle utrede mulighetene for å redusere kostnadsforskjellen mellom bruk av norsk og annen europeisk besetning ombord i den konkurranseutsatte delen av norsk skipsfart. Tiltak for å styrke rekruttering og opplæring til arbeid ombord, herunder praksisplasser, skulle også utredes. På bakgrunn av utredningsresultatene tok Regjeringen sommeren 1994 kontakt med sjømannsorganisasjonene og Rederiforbundet med sikte på å kartlegge mulighetene for å sikre og helst øke mulighetene for sysselsetting av norske sjøfolk på norske skip. I Nasjonalbudsjettet for 1994, St.meld. nr. 1 (1993-1994) fremgår det at Regjeringen mente statlige ordninger må basere seg på at også næringen bidrar til å bedre rekrutteringen gjennom et forpliktende opplegg.

       Komiteen vil peke på at man således fikk etablert en avtale mellom tre parter, henholdsvis Regjeringen, sjømannsorganisasjonene og næringsorganisasjonene. Næringens tiltak var følgende:

-	Sjømannsorganisasjonenes bidrag var bortfall av et tariffoppgjør (1993), reduserte hyresatser for opplæringsstillinger inklusive offisersstillinger helt opp til klasse 2 sertifikat og utsettelse av tilleggspensjonen til folketrygden.

-	Rederiforbundets bidrag var fortsettelsen av rekrutteringsordningen (Nye 100 millioner kroner i tillegg til 100 millioner kroner som allerede var bevilget).

-	Garanti for lærlingeplasser både fra Norges Rederiforbund og Fraktefartøyenes Rederiforening.

       Komiteen vurdering er at organisasjonene har oppfylt sin del av avtalen så langt. Komiteen vil minne om at refusjonsordningen gradvis er blitt utvidet til også å gjelde NIS-skip samt rekrutterings-/opplæringsordninger. Videre har ordningen omfattet en fast refusjonssats på 20 % fra 1. januar 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til B.innst.S.nr.8 (1997-1998) hvor flertallet gikk inn for å videreføre den gjeldende refusjonsordningen. Flertallet ba imidlertid departementet foreta en evaluering av ordningen, med sikte på å målrette bruken av midler for å oppnå en størst mulig sysselsettingseffekt.

       Flertallet viser videre til at ordningen fungerer etter hensikten. Dette fremgår blant annet av evalueringen av refusjonsordningen i St.prp. nr. 51 (1997-1998):

« Evalueringen viser at refusjonsordningen nå bidrar til en betydelig sysselsetting av norske sjøfolk. Antallet sjøfolk under ordningen var pr. 1. januar 1998 kommet opp i 10.100. Det kan ventes at denne sysselsettingen vil bli redusert, og at norske arbeidsplasser blir overtatt av utenlandske sjøfolk dersom refusjonsordningen fjernes. Omfanget av en slik reduksjon er vanskelig å vurdere, blant annet fordi den avhenger av konjunktursituasjonen i Norge. Det har stor rekkevidde at nabolandene Danmark og Sverige har spesielle skatteordninger for sine sjøfolk, slik at disse i praksis er fritatt for skatt og trygdepremier. Disse ordningene har betydelig større netto verdi for hver sjømann enn den norske refusjonsordningen.

... Det stadig økende antall sjøfolk under ordningen skyldes trolig først og fremst at rederiene tilpasser seg ordningen. Men det er samtidig en vekst i total sysselsetting, som tyder på at ordningen har den ønskede virkning. Veksten har skjedd gjennom en periode med gode alternative sysselsettingsmuligheter. Konklusjonen ut fra dette er at ordningen generelt er vellykket og fungerer som tilsiktet. Ordningen sikrer en opprettholdelse av maritimt miljø i Norge, mens det uten ordningen mest trolig ville vært en nedgang i antall norske sjøfolk. »

       Flertallet slutter seg til disse vurderingene. Flertallet vil videre peke på den store betydningen disse arbeidsplassene har for distriktene. Den overveiende delen av sjøfolkene kommer fra kysten, hvor det ofte ikke finnes alternative arbeidsplasser. Refusjonsordningen er således et viktig virkemiddel for å opprettholde et spredt bosettingsmønster langs kysten.

       Flertallet vil vise til at refusjonsordningen er av helt sentral betydning ikke bare for å opprettholde en stamme av norske sjøfolk, men også for å beholde og styrke hele det norske maritime miljøet. Flertallet vil minne om at denne næringen utgjør et unikt næringskluster som til sammen sysselsetter nesten 80.000 mennesker for det meste langs kysten. Etter flertallets vurdering kan det være vanskelig å beholde et sterkt og ledende maritimt miljø i Norge uten en kjerne av norske sjøfolk. Dette er også lagt til grunn av Regjeringen i St.prp. nr. 51 (1997-1998).

       Flertallet vil understreke betydningen av stabile og forutsigbare rammebetingelser. Dette er et sentralt vilkår for å ha en konkurransedyktig og vekstkraftig næring, men også av hensyn til de ansatte sjøfolkene.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til særmerknadar i B.innst.S.nr.8 (1997-1998) der desse medlemene støtta regjeringa Jagland sitt framlegg om å avvikla ordninga og uttalte fylgjande:

« Desse medlemane har merka seg at næringa er inne i ei positiv utvikling og ser det difor som rimeleg at tilskotsordninga vert avvikla. »

       Etter desse medlemene si vurdering har den positive utviklinga i næringa halde fram. Sysselsettinga av norske sjøfolk er i sterk vekst, og søkinga til maritim utdanning har auka. Dette ser desse medlemene som svært positivt for ei framtidig sterk maritim næring i Noreg. Desse medlemene har og merka seg i høyringar om proposisjonen at det frå næringa har vorte påpeika det positive i å ha norske sjøfolk og seier seg samd i dette. Næringa har etter desse medlemene si vurdering fått svært gode rammevilkår i Noreg, og desse medlemene forventar difor at næringa vil halda fram med å rekruttere norske sjøfolk utan statleg subsidiering.

       På denne bakgrunn held desse medlemene fast på at ordninga med støtte til sysselsetting av norske sjøfolk bør avviklast. Desse medlemene fremjer fylgjande forslag:

       « Refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk avvikles når eksisterende bevilgning på kap. 947, post 70 på 251 mill. kroner er brukt opp. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at en svekkelse av refusjonsordningen i første omgang kan ramme de som har valgt en maritim utdanning og en yrkeskarriere ombord på skip. Det skapes en vanskelig situasjon for de ansatte sjøfolkene dersom de ikke kan innrette seg i rimelig tillit til rammevilkårene. Disse medlemmer vil minne om at behovet for stabile rammevilkår tidligere er understreket av alle partier unntatt Arbeiderpartiet, jf. B.innst.S.nr.8 (1995-1996):

« Flertallet ser det som viktig at myndighetene bidrar til stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringen og ser det derfor som viktig at det ikke skapes usikkerhet om ordningen for sjøfolk ved å redusere bevilgningene. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Stortingets vedtak om å be Regjeringen evaluere ordningen og gjøre den mer målrettet. Videre vises det til at ordningen er blitt meget kostbar ved at stadig flere sjøfolk kommer inn under den. Dette skjer samtidig med at det er sterk etterspørsel etter arbeidskraft og nødvendig med innstramminger i økonomien. Etter disse medlemmers syn vil næringen tåle en tilpasset og mer målrettet ordning, som også kan vise seg mer stabil.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil vise til at norsk skipsfart har en særdeles sterk posisjon internasjonalt og er kjernen i et maritimt miljø som utgjør en av de største næringene i Norge. Grunnlaget for dette er refusjonsordningen, som sammen med reformen av rederibeskatningen, er betydelige elementer i den nye maritime politikken som Stortinget vedtok i 1996. Flertallet konstaterer at den så langt har bidratt til en kraftig vekst.

       Flertallet viser til at sjøfolk i våre nærmeste konkurrentland har støtteordninger som gjør at disse i praksis ikke betaler skatt. I Danmark og Sverige innebærer spesielle skatteordninger at sjøfolkene i praksis er fritatt for skatter og trygdepremier. Videre eksisterer det særordninger for skatt og trygd for sjøfolk i de aller fleste EU-land, herunder Finland, Hellas, Nederland, Spania og Storbritannia. Flertallet viser videre til at for norske sjøfolk utgjør utbetalt refusjon til gjennomsnittsjømannen 55 % av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at dette er et betydelig lavere støttenivå enn f.eks. i Danmark og Sverige og mener derfor at det ikke er forsvarlig å redusere dagens støttenivå for norske sjøfolk.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at EU-kommisjonen anser støtteordninger som et akseptert tiltak for å rekruttere og beholde nasjonale sjøfolk. Kommisjonen peker i hvitboken « Towards a New Maritime Strategy » av 1996 på behovet for å stimulere til økt rekruttering av sjøfolk fra EU-landene. Kommisjonen viser videre til at praktisk erfaring fra sjømannsyrket også har betydning for å beholde maritim landbasert tjenestevirksomhet. Flertallet er kjent med at Regjeringen i St.meld. nr. 28 (1995-1996) understreket betydningen av refusjonsordningen for hele det maritime miljøet:

« Den langsiktige rekrutteringen av norske sjøfolk er viktig for konkurranseevnen til hele det maritime miljøet. Regjeringen ser refusjonsordningen som et virkemiddel til å støtte opp om denne rekrutteringen. »

       Flertallet slutter seg til disse vurderingene.

       Flertallet viser til at Stortingets flertall i B.innst.S.nr.8 (1997-1998) la vekt på å målrette bruken av midler slik at man oppnår en størst mulig sysselsettingseffekt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er uheldig at Regjeringen i St.prp. nr. 51 (1997-1998) foreslår å ta bøyelastere, brønnbåter og passasjerbetjening på passasjerskip og ferjer i norsk ordinært skipsregister ut av ordningen.

       Disse medlemmer mener bøyelastere for transport av råolje er av stor betydning for utdannings- og rekrutteringsarbeidet. Disse medlemmer vil peke på at brønnbåter er fraktefartøy som driver konkurranseutsatt virksomhet og eksklusjon fra ordningen kan resultere i utflagging og konkurser. Disse medlemmer vil minne om at sikkerhet og miljø er av sentral betydning for de norske utenriks fergerederiene. Etter disse medlemmers vurdering er det av stor betydning at det er norske ansatte ombord for å sikre at de ansatte kan kommunisere med passasjerer i en eventuell krisesituasjon. For å ivareta dette behovet er det etter disse medlemmers mening viktig å ikke sondre mellom de ulike grupper av ansatte ombord på ferger i internasjonal fart. Passasjerbetjeningen inngår i sikkerhetsbemanningen og har sin helt nødvendige funksjon i krisesituasjoner.

       Disse medlemmer mener det ikke er forsvarlig å redusere dagens nivå på refusjonsordningen. En reduksjon vil, som også påpekt av Regjeringen, føre til en nedgang i antall norske sjøfolk samtidig som det ikke vil være et tilfredsstillende grunnlag for en fremtidig rekruttering til maritim utdanning i Norge.

       Disse medlemmer mener det er viktig at de som skal velge en maritim utdanning kan ha tillit til at rammebetingelsene ikke svekkes. En slik tillit er nødvendig for å sikre rekrutteringen til sjømannsyrket. Når gjennomsnittsalderen på dagens sjømann er over 50 år, er en økt rekruttering til yrket av sentral betydning for at den maritime næringen også i fremtiden kan være en av Norges viktigste næringer.

       Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å videreføre dagens refusjonsordning i sin helhet og fremmer følgende forslag:

       « På statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endring:

Kap. 947	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	70 Tilskudd,
	overslagsbevilgning, økes med	kr	319.000.000
	fra kr 251.000.000 til kr 570.000.000. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre finner det forsvarlig å ta ut av ordningen de mannskapsgrupper som er minst utsatt for konkurranse fra utenlandske arbeidstakere. Etter disse medlemmers syn vil nødvendige hensyn til sikkerhet være ivaretatt ved de særskilte krav som stilles til mannskap i den sammenheng, herunder krav til språkkunnskaper. Disse medlemmer finner at de viktige oppgavene ordningen skal løse, fortsatt vil bli ivaretatt gjennom den målretting og økonomiske tilpasning som Regjeringen har foreslått, i henhold til Stortingets vedtak.

       På bakgrunn av deres viktige funksjon i rekrutteringsøyemed, vil imidlertid disse medlemmer at gruppen brønnbåter fortsatt skal inngå i refusjonsordningen.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « På statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endring:

Kap. 947	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	70 Tilskudd,
	overslagsbevilgning, økes med	kr	164.200.000
	fra kr 251.000.000 til kr 415.200.000. »