Innledning og bakgrunn for ordningen

       Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1998 ble det bevilget 251 mill. kroner i tilskudd til refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk under kap. 947 post 70, i tråd med flertallsinnstillingen fra næringskomiteen, jf. B.innst.S.nr.8 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998). Av bevilgningen på 251 mill. kroner gjaldt 51 mill. kroner dekning av siste (sjette) refusjonstermin i 1997. Bevilgningen ble gitt som overslagsbevilgning. Regjeringen ble samtidig bedt om å foreta en evaluering med sikte på en bedre målretting av ordningen. Det ble forutsatt at evalueringen skulle legges fram i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       Refusjonsordningen ble etablert i sin nåværende form fra 1994. En drøfting ble tatt opp med næringens organisasjoner høsten 1993, hvor utgangspunktet var at daværende regjering ville etablere en ordning for å styrke den konkurranseutsatte delen av kystflåten i Norsk ordinært skipsregister (NOR). Forutsetningen var at næringen selv ville innføre kostnadsreduserende tiltak i tilsvarende størrelsesorden. På dette grunnlaget ble ordningen etablert.

       I 1996 ble det etablert en særskilt ordning for skip i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) med en nærmere definert refusjonsbemanning. Hensikten var å øke antallet norske arbeidsplasser i NIS-flåten og å stimulere til etablering av flere rekrutterings- og opplæringsstillinger.

Evaluering

       Opplegget til evaluering av refusjonsordningen ble framlagt og departementet ba om organisasjonenes innspill til mulige omlegginger og de prioriteringer som næringen selv setter.

       Partene gir ingen prioritering mellom de ulike grupper av skip og sjøfolk.

       Evalueringen viser at refusjonsordningen nå bidrar til en betydelig sysselsetting av norske sjøfolk. Antallet sjøfolk under ordningen var pr. 1. januar 1998 kommet opp i 10.100. Det kan ventes at denne sysselsettingen vil bli redusert, og at norske arbeidsplasser blir overtatt av utenlandske sjøfolk dersom refusjonsordningen fjernes.

       Norge kan vanskelig opprettholde en ledende posisjon i internasjonal skipsfart på lang sikt uten en kjerne av nasjonale sjøfolk.

       Et betydelig antall bedrifter i Norge leverer varer og tjenester til skipsfarten. Disse bedriftene er både avhengig av rederiene som kunder og av personer med bakgrunn og kompetanse fra skipsfart for å utvikle og markedsføre sine produkter. På lang sikt er hele det maritime miljøet avhengig av den praktiske kompetanse som sjøfolkene representerer.

       Konklusjonen er at refusjonsordningen generelt er vellykket og fungerer som tilsiktet. Ordningen sikrer en opprettholdelse av maritimt miljø i Norge, mens det uten ordningen mest trolig ville vært en nedgang i antall norske sjøfolk.

       Evalueringen viser at ordningen har blitt meget kostbar ved at stadig flere sjøfolk kommer inn under den. Den siste utbetalingsterminen i 1997 (for september og oktober) utgjorde ca 87 mill. kroner. Med dette utbetalingsnivået gir dagens regelverk en utgift på ca 520 mill. kroner årlig. Denne utviklingen reiser spørsmål om refusjonsordningen kan legges om, slik at de viktigste virkningene kan opprettholdes med en betydelig reduksjon av utgiftene. De mest aktuelle endringene vil være å redusere nivået på refusjon eller ta ut grupper av skip eller grupper av sjøfolk.

       Det er samtidig ønskelig at refusjonsordningen gjøres mer målrettet. Når partene ikke ønsker å prioritere mellom de ulike grupper av skip og sjøfolk, er det naturlig at en reduksjon av utgiftene for en stor del baseres på å senke prosentsatsen for refusjon.

Regjeringens vurderinger og forslag

       For utbetalingene i annet halvår vil Regjeringen foreslå at et nytt og mer målrettet regelverk legges til grunn. Dette vil være basert på det alternativet som evalueringen har klarlagt, men Regjeringens opplegg innebærer at prosentsatsen reduseres til 12 %. Videre foreslås det at passasjerbetjeningen på passasjerskip og ferjer i norsk ordinært register tas ut. I tillegg tas bøyelastere for transport av råolje fra Nordsjøen og brønnbåter til føring av levende fisk i oppdrettsnæringen ut av ordningen. Det foreslås en utvidelse av ordningen ved en ytterligere profilering mot rekruttering og utdanning. Samlet oppnås da en budsjettmessig avlasting ved at utgiftene reduseres til 300 mill. kroner på årsbasis.