Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, viser til uttalelse fra samferdselsministeren i brev datert 4. mai 1998 i saken. Uttalelsen er tatt inn som vedlegg i innstillingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at som myndighetsorgan har Statens vegvesen et totalansvar for vegnettet, både utbygging, drift og vedlikehold. I forbindelse med utføringen av denne oppgaven brukes i stor utstrekning private firma, både innenfor planlegging og anleggsarbeid. Dette gir en blandet og fleksibel drift mellom staten og private som er et viktig redskap i bestrebelsen med å få mest mulig veg for pengene. Egenproduksjonsvirksomheten er ett av flere virkemidler for å oppnå dette. Det vil også være både lite effektivt og kostbart dersom vegetaten skulle være avhengig av andre i alt arbeid som skal utføres.

       Flertallet viser for øvrig til det ansvaret vegvesenet har for å velge de løsninger som gir det beste totalresultatet også ved hjelp av entreprenørbransjens kompetanse.

       Flertallet viser til St.meld. nr. 41 (1993-1994) hvor departementet skrev:

« Samferdselsdepartementet mener at det er hensiktsmessig med egenproduksjon i vegvesenet, og vil understreke fordelene som dette gir bl.a. i form av gjennomgående kompetanse. Men vegvesenet må på en tilfredsstillende måte kunne dokumentere konkurranseevne i forhold til privat virksomhet, dersom produksjon i egenregi skal være legitim. »

       Flertallet viser også til Innst.S.nr.184 (1993-1994) hvor komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttalte at Vegvesenets konkurranseevne i forhold til privat virksomhet må kunne dokumenteres tilfredsstillende.

       Flertallet vil understreke at Statens vegvesens produksjonsvirksomhet skal være effektiv og konkurransedyktig. Videre har produksjonsvirksomheten stor betydning for vegetatens byggherrekompetanse, for beredskap og service, som markedskorrektiv, samt forskning og utvikling.

       Flertallet viser til at Regjeringa har påbegynt en gjennomgang av dagens systemer for planlegging, gjennomføring og oppfølging av store investeringsprosjekter, og at en i dette arbeidet vil nøye gjennomgå flere prosjekter av ulik art og sammenlikne de ulike systemene som brukes. Flertallet forutsetter at en i dette arbeidet også ser på Vegvesenets konkurranseevne i forhold til privat virksomhet.

       Flertallet viser til at den organisasjonsmodellen som er valgt, opprettholder muligheten for gjennomgående kompetanse mellom myndighets- og produksjonssida. Det er viktig for Vegvesenet som byggherre å kunne trekke på kompetanse fra produksjonssida. Flertallet viser videre til at samordning av produksjonen over fylkesgrenser var en forutsetning for den nye organisasjonen, nettopp for å gi bedre ressursutnyttelse og effektivitet. Dette er gjennomført ved at produksjonsvirksomheten er delt inn i landsdekkende, regional- og basisproduksjon.

       Flertallet slutter seg til departementets vurderinger om at det er for tidlig å trekke konklusjoner om organisasjonsform og styringssystem, i og med at det nye regnskapssystemet først ble tatt i bruk i 1998.

       Flertallet foreslår å avvise forslaget i Dok.nr.8:89 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive, etterfølgende merknader og til de forutsetninger som ble gitt i St.meld. nr. 41 (1993-1994) og Innst.S.nr.184 (1993-1994) og anmoder med dette Regjeringen om snarlig å gjennomføre en evaluering av den nåværende organisasjonsmodell for Statens vegvesen.

       Disse medlemmer ber om at Regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 1999 gir en fyldig orientering om driften i Statens vegvesen. Disse medlemmer ber videre om at denne orienteringen inneholder opplysninger om antall ansatte i Statens vegvesen og hvor disse er sysselsatt. Denne oversikten bør settes opp slik at den kan sammenlignes med antallet sysselsatte pr. 1. januar 1995.

       Disse medlemmer ber også om en oversikt som viser hvilke prosjekter etaten har drevet og driver i egenregi, hva kalkylen opprinnelig var, hva status for prosjektet er og hva det endelige resultatet ble.

       Disse medlemmer viser også til at Regjeringen i forbindelse med inneværende års budsjett har lovet å komme tilbake til vurderingen av både egenkapitalkrav og avkastningskrav.

       Disse medlemmer foreslår :

       « Stortinget ber Regjeringen om snarlig å gjennomføre en evaluering og utarbeide alternativer til dagens organisering av Statens vegvesen, slik at Stortingets krav til dokumentasjon av konkurranseevnen kan ivaretas. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Statens vegvesen er blant Norges største entreprenører. Derfor er det av stor viktighet at Vegvesenets produksjonsavdeling forvalter ressursene på en samfunnseffektiv måte.

       Disse medlemmer vil peke på at det er viktig at det effektiviseringspotensialet landets desidert største entreprenør representerer tas ut slik at man får mer veg for pengene.

       Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.184 (1993-1994) side 6, der det heter:

« Vegvesenets konkurranseevne i forhold til privat virksomhet må kunne dokumenteres tilfredsstillende. »

       Disse medlemmer mener at den overordnede målsetting er en mest mulig samfunnsøkonomisk utnyttelse av de samlede ressursene, dvs. mer veg for pengene.

       Disse medlemmer viser til at det er flere rammebetingelser som er forskjellige for den private og den offentlige virksomhet.

       Disse medlemmer mener den viktigste forskjellen er at Statens vegvesen har en trippelfunksjon som forvaltningsbedrift, dvs. myndighets-, bestiller- og produsentfunksjon samtidig. De private har bare én funksjon - produsentens.

       Disse medlemmer mener at ved å gi produksjonsavdelingen like vilkår som de private aktører for derved å bli mer effektiv, kan imøtekommes gjennom å skille produksjonsavdelingen fra Statens vegvesen, slik at det blir to separate enheter.

       Disse medlemmer mener at den mest nærliggende måte å foreta en slik deling på, er å skille ut produksjonsavdelingen som et eget statseid aksjeselskap.

       Disse medlemmer mener at Vegvesenets konkurranseevne i forhold til privat virksomhet må kunne dokumenteres tilfredsstillende.

       Disse medlemmer viser til at sammenligningsgrunnlaget er forskjellig, noe som igjen er en følge av at rammebetingelsene er forskjellige.

       Disse medlemmer mener at oppbygging og vedlikehold av den kompetanse som kreves i en konkurransesituasjon, som for eksempel utregning av anbud, risikovurderinger, kvalitetssikring av anbudsspesifikasjoner osv., er et ikke ubetydelig kostnadselement for konkurranseutsatt næringsliv.

       Disse medlemmer mener at den eneste reelle muligheten for at offentlig produksjon skal være sammenlignbar i forhold til tilsvarende privat virksomhet, er å gi de nøyaktig like rammevilkår.

       Disse medlemmer mener at ved å selskapsorganisere Statens vegvesens egenproduksjon som et aksjeselskap vil også alle aktører være underlagt de samme skatte- og avgiftsregimer.

       Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 41 (1993-1994), side 25 og 26, der det heter:

« Grunnlaget for vegvesenets valg av driftsform må være at oppgavene skal gjennomføres på den måten som totalt sett gir det mest mulige økonomiske og kvalitetsmessige resultat. Dette kan bety at arbeidene utføres i en kombinasjon av entrepriser, delentrepriser, innleie av maskiner, samt bruk av egne ressurser. »

       Disse medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet mener at det er hensiktsmessig med egenproduksjon i vegvesenet, og vil understreke fordelene dette gir bl.a. i form av gjennomgående kompetanse. Disse medlemmer mener vegvesenet må likevel på en tilfredsstillende måte kunne dokumentere konkurranseevne i forhold til privat virksomhet, dersom produksjonen i egenregi skal være legitim.

       Disse medlemmer konstaterer nå drøyt fire år etter behandlingen av St.meld. nr. 41 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.184 (1993-1994), at Statens vegvesen fortsatt ikke er i stand til å dokumentere produksjonsavdelingens konkurranseevne i forhold til de private entreprenørene.

       Disse medlemmer viser også til at ECON i sin rapport konstaterer at den valgte organisasjonsform heller ikke vil gi den nødvendige dokumentasjon.

       Disse medlemmer konstaterer at Statens vegvesen fra 1. januar 1998 har tatt i bruk et regnskapssystem som gjøre det lettere å dokumentere konkurranseevne. Disse medlemmer viser til at dette står i skarp kontrast til at det i St.meld. nr. 41 (1993-1994) ble hevdet at nytt regnskapssystem ville bli tatt i bruk 1. mai 1994.

       Disse medlemmer mener derfor at det nå er nødvendig å iverksette tiltak som bringer prosessen over i et nytt spor, der en selskapsorganisering er det klart beste alternativet og viser til det forslag som er fremmet i Dok.nr.8:89 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Innst.S.nr.184 (1993-1994) der et nytt overordnet styringsystem for Statens vegvesen ble behandlet. Høyre fremmet den gang følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan hvor produksjonsavdelingen i Statens vegvesen utskilles som eget aksjeselskap. »

       Begrunnelsen for forslaget var følgende:

« Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at det generelt for samfunnet er viktig å forvalte de økonomiske ressursene kostnadseffektivt. Dette gjelder på alle områder også innen offentlig sektor. I Norge blir vegsektoren tilført betydelige økonomiske ressurser fra samfunnet. En har selvsagt krav på at disse blir brukt så kostnadseffektivt som mulig. Konkurranse mellom ulike aktører er et viktig virkemiddel for å oppnå det.

Disse medlemmene vil vise til at ECON Senter for økonomisk analyse har på oppdrag fra Holler-utvalget utført en analyse av konkurranseforholdene i entreprenørmarkedet og vegvesenets rolle. Analysen konkluderer med at det er tilfredsstillende konkurranse på de fleste områder innenfor bygging/vedlikehold av veier. Rapporten konkluderer med at konkurranseforholdene ikke er et selvstendig argument for Statens vegvesens drift i egenregi.

Disse medlemmene kan heller ikke se at store byggeoppgaver i egenregi er nødvendig for å opprettholde eller utvide etatens kompetanse innen anlegg og drift. Disse medlemmene vil i den forbindelse peke på at andre offentlige, statlig eide selskaper har fått utført avanserte byggeoppgaver av private entreprenører. Denne ordningen har vist seg også å være lønnsom for byggherren.

Disse medlemmene vil vise til at dette har videre tilført entreprenørnæringen høy kompetanse, og har også gitt den muligheter til via referanseprosjekter å markedsføre sine produkter utenfor landets grenser. I tillegg har ordningen medvirket til stor kreativitet fra de ulike aktørenes side hva angår løsningsforslag og produktutvikling.

Disse medlemmene mener derfor at en på sikt bør vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å opprettholde en egen produksjonsvirksomhet i Statens vegvesen.

Disse medlemmene er imidlertid enig med flertallet i Holler-utvalget om å divisjonalisere Statens vegvesen i en myndighetsdel og en produksjonsdel. Gjennom en slik organisering vil en få et bedre grunnlag for en endelig beslutning om behovet for produksjonsdelen i Statens vegvesen.

Divisjonalisering vil også gi et bedre sammenligningsgrunnlag hva angår kostnadseffektivitet i produksjonsdivisjonen i Statens vegvesen målt mot private utbyggere. Dersom en skal få dette til, må produksjonsdivisjonen gis rammebetingelser som i størst mulig grad tilsvarer en organisering som selskap. En slik ordning vil være mest rettferdig, og vil gi like konkurransevilkår, og således gi et godt grunnlag for en eventuell senere vurdering av produksjonsdivisjonen. I tillegg vil en slik organisering være den som best løser mange av de troverdighetsproblemer som dagens ordning innebærer, og som departementets forslag til endringer ikke vil løse. »

       Også komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ønsket at statlige bevilgninger til Statens vegvesen skulle benyttes effektivt, og fremmet i Innst.S.nr.184 (1993-1994) følgende krav til produksjonsavdelingen:

« Vegvesenets konkurranseevne i forhold til private må kunne dokumenteres tilfredsstillende. »

       Disse medlemmer vil peke på at det har gått fire år siden dette pålegget ble gitt og produksjonsavdelingen i Statens vegvesen har ennå ikke framlagt årsregnskap eller annet materiale som kan dokumentere at enheten er konkurransedyktig. En medvirkende årsak til den mangelende dokumentasjonen på konkurranseevne er produksjonsavdelingens organisatoriske plassering, integrert i den statlige forvaltningen som en del av Statens vegvesen. Det gjør dokumentasjonsarbeidet vanskelig, muligens er det ikke oppnåelig. ECONs rapport konkluderer i den retning. Et annet problem er forskjellen i rammebetingelser mellom produksjonsavdelingen i Statens vegvesen og private vegentreprenører, som innebærer både fordeler og ulemper for produksjonsavdelingen.

       Disse medlemmer mener at skal det være mulig for produksjonsavdelingen i Statens vegvesen å etterleve Stortingets pålegg, krever det at Stortinget vedtar en organisatorisk utskillelse av produksjonsavdelingen i Statens vegvesen.