Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, datert 16. mars 1998:

Økte petroleumsinvesteringer i 1998

       Jeg viser til brev av 9. mars 1998 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Spørsmål 1: « På hvilke tidspunkter ble rapportene med de nye investeringstallene oversendt Oljedirektoratet? »

       Innrapportering av økonomiske data for operatørselskapene skjer rutinemessig én gang i året. Førstegangsrapportene ble i årets rapporteringsrunde mottatt av Oljedirektoratet i løpet av perioden 7. oktober til 4. november 1997. Det var vesentlige mangler i over 50 % av førstegangsrapportene. Skriftlige justeringer og korreksjoner ble sendt Oljedirektoratet fram til 19. november etter utdypende spørsmål fra direktoratet som følge av direktoratets egne vurderinger og kontroll av de innrapporterte data. Ytterligere mindre justeringer og avviksforklaringer på de innrapporterte rapporteringsskjema ble løpende sendt til Oljedirektoratet fram til 16. desember. Selv på dette tidspunktet manglet det enkelte prosjektdata.

Spørsmål 2: « Når fikk Olje- og energidepartementet kjennskap til at Oljedirektoratet hadde mottatt rapporter med nye anslag for petroleumsinvesteringen? »

       Operatørselskapenes rapporteringsrutiner inkl. tidspunktet for innrapportering til Oljedirektoratet, er fastsatt av departementet i samråd med direktoratet. Operatørselskapene skal automatisk sende kopi av rapporteringsskjema til Olje- og energidepartementet. Departementet mottok disse kopiene fram til 16. desember 1997.

       Det er definert i alt ca 180 prosjekter i departementets petroleumsøkonomiske modell hvor selskapsbaserte og direktoratets egne prosjektdata til slutt legges inn. Disse kopiene blir ikke behandlet etter hvert som de mottas i departementet. En slik løpende oppfølging av operatørselskapenes feltvise rapporter er overlatt Oljedirektoratet. Direktoratet er på dette stadiet opptatt av å kategorisere og kvalitetskontrollere de innkomne data. Hensikten med at departementet mottar kopi av dataskjema er først og fremst den kvalitetskontrollen som departementet foretar etter at Oljedirektoratets fullstendige datasett foreligger, og før beregninger gjennomføres på departementets petroleumsøkonomiske modell.

Spørsmål 3: « Ble departementet før den formelle oversendelsen av Oljedirektoratets vurdering av operatørselskapenes økonomiske data informert i møter eller på andre måter om at oljeselskapene hadde oppjustert sine investeringsanslag? I tilfelle, når skjedde dette? »

       Utarbeidelsen av et fullstendig datasett for petroleumssektoren er et møysommelig arbeide. Når alle innrapporterte prosjektdata er på plass foretar Oljedirektoratet sine egne tilleggsvurderinger utover de innrapporterte prosjektene. Samtidig må en rekke forutsetninger avklares underveis, som f.eks. forutsetninger mht. fremtidig gassalgsnivå som skal legges til grunn for oppbyggingen av datasettet. Departementet er i aktiv dialog med direktoratet i denne prosessen og de ulike profiler for produksjon og kostnader vil derfor gradvis avtegne seg. Basert på tidligere erfaring er en ytterst forsiktig med å legge stor vekt på et nytt tallmateriale før en forsvarlig bearbeiding og kvalitetskontroll er foretatt. I tillegg ble departementet orientert av operatøren om nye kostnadsøkninger i Balderprosjektet. Denne informasjonen ble videre brakt til Stortinget 15. desember.

       Fullstendig datasett med Oljedirektoratets foreløpige tall ble elektronisk oversendt Olje- og energidepartementet 22. desember 1997. Selv i denne oversendelsen manglet enkelte datasett som ikke var blitt innrapportert til Oljedirektoratet. Oljedirektoratet frist for å gjennomføre endelig kvalitetskontroll av data var første uke i januar 1998.

Spørsmål 4: « Hva slags type dokumentasjon fra Oljedirektoratet og oljeselskapene bygget departementet på når det valgte å justere ned anslaget for oljeinvesteringene, og når ble denne dokumentasjonen oversendt departementet? »

       Anslagene for oljeinvesteringene i forbindelse med fremleggelsen av tilleggsproposisjonen til nasjonalbudsjettet 1998 er basert på informasjon som har fremkommet i ulike sammenhenger. Nedjusteringen av investeringsanslaget i tilleggsproposisjonen skjedde bl.a. etter en kontakt med Statoil og Oljedirektoratet om behovet for en neste gassallokeringsrunde. I tillegg foretok departementet en egen vurdering om innfasing av enkelte andre felt. Denne vurderingen var basert på kunnskap om utviklingen i prosjektene i det datasett som i all hovedsak var utarbeidet til Revidert nasjonalbudsjett 1997. Oppjusteringen av investeringsanslaget for Kårstø-anleggene skjedde på bakgrunn av tall mottatt fra Statoil.

Spørsmål 5: « Stortinget behandlet Olje- og energi departementets budsjett 15. desember. Med den kunnskap departementet på dette tidspunktet hadde om petroleumsinvesteringer, var det fortsatt realistisk å legge til grunn en nedgang i de samlede petroleumsinvesteringene på 3 milliarder kroner i forhold til Jagland-regjeringens anslag? »

       Den samlede reduksjonen i investeringer i prosjekter under vurdering som ble foretatt i Tilleggsproposisjonen, er i hovedsak bekreftet gjennom det nye tallmaterialet. Investeringsøkningene kommer i stor grad i prosjekter som er blitt godkjent av tidligere regjeringer. For disse prosjektene bygget man på de samme anslag som Jagland-regjeringen gjorde i Nasjonalbudsjettet 1998, med unntak av Kårstø-prosjektet som ble oppjustert.

       Selv om det forut for budsjettbehandlingen i Stortinget den 15. desember forelå foreløpige tallmateriale og tendenser for investeringene i årene fremover, ville det ikke vært forsvarlig å legge dette materialet til grunn for vurderingene før de var ferdig gjennomgått og kvalitetskontrollert i Oljedirektoratet og deretter departementet.

       I tråd med tidligere praksis ble et nytt datasett for hele petroleumssektoren bearbeidet og kvalitetsssikret i tidsperioden frem til januar. Vanligvis ville de nye anslagene blitt fremlagt for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen har imidlertid funnet grunn til å gjennomgå prosjekter og foreslå tiltak for å redusere investeringene på et tidligere tidspunkt, for å gi Stortinget et best mulig beslutningsgrunnlag.