Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, har gjennomgått Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1997 og merket seg de aktuelle utviklingstrekk i forvaltningen som fremgår av meldingen. Dette gjelder bl.a at nytt økonomireglement for staten som ble iverksatt fra 10. januar 1997. Komiteen registrerer i denne sammenheng at det har vært behov for overgangsordninger frem til 1. juli 1998 som følge av at en del virksomheter trenger noe tid for å tilpasse seg det nye reglementet. Komiteen har også merket seg at det ved utgangen av mai 1997 forelå en egen kravspesifikasjon for statlige virksomheter utarbeidet av Finansdepartementet og at Riksrevisjonen fra og med 1997 har hatt fullt revisjonsansvar for Folketrygden.

       Komiteen er tilfreds med Riksrevisjonens brede kompetanse på ulike områder, og at andelen medarbeidere med høyere utdanning har økt i forhold til 1996. Komiteen registrer også at økt grad av spesialisering og opprettelsen av en egen avdeling for forvaltningsrevisjon har gitt effektiviseringsgevinster. Komiteen har også merket seg at det fortsatt er behov for ytterligere tilpasninger for å oppnå en best mulig organisering av arbeidet og at dette vil bli vurdert i forbindelse med ny strategisk plan for perioden 1999-2002 som vil være avsluttet våren 1998. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen har fulgt opp handlingsplanen for likestilling i 1997, men vil understreke at kjønnsstatistikken viser at det fortsatt er behov for at det arbeides aktivt med å øke kvinneandelen på leder- og rådgivernivå.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet Carl I Hagen og Vidar Kleppe vil understreke at Riksrevisjonen i 1997 har fulgt opp handlingsplanen for likestillingsarbeidet. Fordelingen i de ulike stillingsgruppene viser fortsatt en økning i andelen kvinner. Stillingsgruppe 1, som omfatter revisjonsråd/avdelingsledelse, er uendret det siste året. Mellomledergruppen har en liten økning og har nådd 42 % kvinner. I de øvrige stillingsgruppene er det kun gruppen revisjonsrådgiver/ prosjektleder som ikke har nådd målet på 40 % kvinneandel. Det har imidlertid vært en positiv utvikling også for denne gruppen i 1997, og andelen kvinner er nå 31 %. At det i Riksrevisjonen er en kvinneandel på 52,3 %, må sies å være tilfredsstillende og burde ikke bekymre flertallet i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

       Komiteen er også tilfreds med at det har vært satset spesielt på en rekke opplærings- og utviklingsprogrammer, stipender o.l. som har bidratt positivt til utviklingen av Riksrevisjonens virksomhet.

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen tar sikte på å ferdigstille en utredning om ny lov og instruks for Riksrevisjonen i 1998 som senere vil bli fremlagt for Stortinget. Komiteen har registrert at man tar sikte på forslag til vesentlige endringer i rapporteringen til Stortinget, både når det gjelder form og innhold. Komiteen vil i denne sammenheng understreke tilfredshet med den rapporteringsvirksomhet som Riksrevisjonen har foretatt til Stortinget for perioden gjennom de faste dokumenter og de 11 enkeltsaker som har blitt fremlagt for Stortinget i 1997. Komiteen ser videre positivt på at Riksrevisjonen nå vurderer ytterligere forbedringer m.h.t. rapporteringsrutiner og dokumentanalyser, gjennom en egen sak ovenfor Stortinget.

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens internasjonale virksomhet har vært økende i de seinere år og at Riksrevisjonen ser på det internasjonale samarbeidet som viktig for den faglige utviklingen. Komiteen har videre merket seg Riksrevisjonens deltakelse i ulike relevante organisasjoner. Komiteen ser positivt på at Riksrevisjonen konkret har fulgt opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst.S.nr.181 (1996-1997) om å etablere IDI i Norge. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen vil komme tilbake til Stortinget med dette forholdet når nødvendige avklaringer foreligger. Komiteen er videre positiv til det arbeid som er gjennomført i 1997 både når det gjelder tidligere østeuropeiske land og afrikanske land.

       Komiteen har også merket seg at det etter avslutningen av det opprinnelige F-16-programmet, har blitt utarbeidet en egen erfaringsrapport som bl.a omfatter flere anbefalinger vedrørende fleksibel bruk av regelverk, gjenkjøp, innsynsrettigheter og internasjonalt revisjonsarbeid.

       Komiteen mener at en slik erfaringsrapport kan bidra positivt for det fremtidige arbeidet på dette felt.