1.1 Riksrevisjonens oppgaver

       Riksrevisjonen har 30. april 1998 lagt frem meldingen til Stortinget om virksomheten - Dok.nr.2 (1997-1998).

       Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan i forhold til forvaltningen.

       Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven er å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

       Riksrevisjonen har bl.a som oppgave å

-	revidere statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse)

-	revidere underordnede forvaltningsorganers regnskaper, statlig forretningsvirksomhet og statlige stiftelser

-	føre kontroll med statsrådens ansvar i forhold til de eierinteressene staten har i selskaper m.v.

-	kontrollere at statlige midler blir brukt slik det er forutsatt i Stortingets vedtak

-	informere Stortinget om større prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet.

       I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene skal Riksrevisjonen veilede og orientere forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi.

       Riksrevisjonen oversender Stortinget følgende dokumenter:

-	Dok.nr.1, antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker

-	Dok.nr.2, melding om Riksrevisjonens virksomhet

-	Dok.nr.3, antegnelser eller orienteringssaker som legges fram særskilt

Aktuelle utviklingstrekk i forvaltningen

       Nytt økonomireglement for staten ble iverksatt fra 10. januar 1997, med overgangsordninger fram til 1. juli 1998 som bl.a stiller en rekke krav til rapportering i forhold til oppnådde resultater.

       Videre har Finansdepartementet utarbeidet en funksjonell kravspesifikasjon for statlige økonomisystemer.

       Riksrevisjonen har fra og med 1997 hatt fullt revisjonsansvar for Folketrygden. I trygdeetaten pågår flere store satsinger i forbindelse med innføring av nye IT-løsninger.

1.2 Organisasjon og personale

       Riksrevisjonens øverste ledelse er et kollegium bestående av fem stortingsoppnevnte riksrevisorer. Det nåværende kollegiet er valgt for perioden 1. juli 1994 til 30. juni 1998 og hadde i 1997 følgende sammensetning:

       Leder: Tidligere stortingsrepresentant Bjarne Mørk Eidem

       Varamedlem: Tidligere stortingsrepresentant fylkeskultursjef Åse Klundelien

       Nestleder: Tidligere stortingsrepresentant fylkestannlege Johan Buttedahl

       Varamedlem: Fylkessekretær Inger Reistad

       Medlem: Tidligere stortingsrepresentant Rikard Olsvik

       Varamedlem: Tidligere stortingsrepresentant Liv Stubberud (Liv Stubberud døde 16. september 1997.)

       Medlem: Tidligere stortingsrepresentant advokat Tore Haugen

       Varamedlem: Tidligere stortingsrepresentant avdelingssjef Otto Lyng

       Medlem: Tidligere stortingsrepresentant Hanna Kvanmo

       Varamedlem: Tidligere stortingsrepresentant Helga Haugen

       Kollegiet har avholdt ni møter i 1997.

       Det kan konstateres at spesialiseringen som var et resultat av omorganiseringen i 1996 med bl.a en egen forvaltningsrevisjonavdeling, har gitt effektiviseringsgevinster.

       Kartleggingen om virkningen av omorganiseringen viste at medarbeiderne overveiende var positive til organisasjonsendringene, men det er fortsatt behov for tilpasninger for å oppnå en best mulig organisering av arbeidet. Nåværende organisering blir vurdert i forbindelse med arbeidet med strategisk plan for perioden 1999-2002.

       Effekten av samlokaliseringen i 1996 er positiv både i forhold til kommunikasjonen internt og for effektiviteten i arbeidet.

       Det arbeides med samlokalisering av Riksrevisjonens revisorer i Bergen, Trondheim og Stavanger.

       Riksrevisjonen hadde på statsbudsjettet for 1997 443 stillingshjemler. Ved årsskiftet var 419 stillinger besatt, 200 menn og 219 kvinner. 89 stillinger er lokalisert utenfor Oslo.

       Andelen medarbeidere med høyere utdanning har økt i forhold til i 1996.

       I 1997 sluttet 42 personer, hvorav ni pga oppnådd pensjonsalder m.v. Det ble rekruttert 35 nye medarbeidere utenfra, hvorav 15 menn og 20 kvinner. Det er fortsatt stor mobilitet internt i organisasjonen.

       Ved årsskifte var 28 medarbeidere i permisjon. Riksrevisjonen vedtok høsten 1997 å stramme inn regelverket for å gi permisjon til annen stilling.

       Sykefraværet i Riksrevisjonen i 1997 var 5,4 % (4,2 %).

       Arbeidet med lokal lønnspolitikk har vært videreført i 1997 og skal avsluttes i 1998. Riksrevisjonen opplever fortsatt problemer med å rekruttere erfarne medarbeidere på hovedrevisor- og revisjonsrådgivernivå.

       Handlingsplan for likestilling er fulgt opp i 1997. Gruppen revisjonsråd/avdelingsledelse er uendret det siste året. Mellomledergruppen har liten økning og har nådd 42 % kvinner. Det er kun gruppen revisjonsrådgiver/prosjektleder (31 %) som ikke har nådd målet på 40 % kvinneandel.

       I 1997 er det blitt satset spesielt på opplæring i økonomireglementet for staten og 10 emnekurs er blitt arrangert. Det har også vært opplæringstilbud i bevilgningsreglementet, revisjon av statsregnskapet og konstitusjonelle antegnelser foruten kurs i en rekke revisjonsfaglige spesialemner.

       Innenfor forvaltningsrevisjon er det blitt satset ekstra på metodeopplæring.

       For å øke edb-revisjonskompetansen er seks medarbeidere gitt muligheten til å ta CISA-eksamen (Certified Information System Auditor). 20 medarbeidere er innvilget stipend for studier innenfor andre relevante og prioriterte fagområder.

       Ledelsesutviklingsprogrammet er videreført i 1997 og vil bli avsluttet og evaluert i 1998.

       Det er i 1997 etablert månedlige temamøter, « Fredagsforum » hvor aktuelle tema presenteres.

1.3 Revisjonsfaglige aktiviteter

       Arbeidet med en gjennomgang og vurdering av ny lov og instruks for Riksrevisjonen har pågått gjennom året. Det tas sikte på å ferdigstille utredningen i 1998 som vil bli sendt på høring før et forslag til ny lov og instruks legges fram for Stortinget.

       Arbeidet med nye revisjonsveiledninger for Riksrevisjonen har vært videreført i 1997. Veiledningene vil bestå av en generell del, en veiledning for kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper, banker m.v, en veiledning i forvaltningsrevisjon og en veiledning i regnskapsrevisjon.

       I arbeidet med lov, instruks og nye veiledninger er også nåværende rapportering til Stortinget vurdert. Arbeidet har resultert i et forslag til vesentlige endringer i rapporteringen, både når det gjelder form og innhold. Eventuelle endringer i rapporteringen vil bli forelagt Stortinget som egen sak.

       Riksrevisjonen startet i 1997 arbeidet med strategisk plan for perioden 1999-2002. Arbeidet vil bli avsluttet våren 1998.

Revisjonsarbeidet

       Revisjonsarbeidet er gjennomgående basert på en vurdering av risiko og vesentlighet og er søkt gjennomført på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. På flere områder er det etablert særskilte faggrupper med kompetanse for å løse spesielle revisjonsoppgaver.

       Det har i 1997 vært arbeidet med ca 40 foranalyser og hovedanalyser i forvaltningsrevisjon. Av disse ble ni forvaltningsrevisjoner besluttet oversendt Stortinget som Dok.nr.3-saker, og to saker ble omtalt i Dok.nr.1. Enkelte av prosjektene er avsluttet etter at forholdene er avklart med administrasjonen.

       Resultatet av regnskapsrevisjonen viser at kvaliteten på regnskapene i staten gjennomgående er god, men noen regnskaper hadde også i 1996 så store mangler at de ikke kunne godkjennes, jf Dok.nr.1 (1997-1998).

       Riksrevisjonen har hatt en god dialog med reviderte virksomheter om de sakene som har vært behandlet.

       Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1996 framgår av Dok.nr.1 (1997-1998). Det ble tatt opp i alt 49 saker, hvorav 35 antegnelser og 14 saker til orientering. I tillegg er 11 enkeltsaker oversendt Stortinget i 1997, jf. detaljer oversikt i Dok.nr.2 (1997-1998).

Andre aktiviteter

       Riksrevisjonen har hatt som målsetting å ha et aktivt forhold til reviderte virksomheter, både i forhold til veiledning og ved å delta som observatører i aktuelle prosjekter.

       Medarbeiderne i Riksrevisjonen har forelest ved en rekke utdanningsinstitusjoner.

1.4 Internasjonalt samarbeid

       Riksrevisjonen ser det internasjonale samarbeidet som viktig for den faglige utviklingen. Sentrale fora for utviklingen er riksrevisjonenes verdenssammenslutning - INTOSAI (The International Organisation of Supreme Audit Institutions) - og den regionale organisasjonen for Europa - EUROSAI (The European Organisation of Supreme Audit Institutions).

       Revisjonsoppdrag i internasjonale organisasjoner gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap om hvordan slike organisasjoner forvalter de midlene medlemslandene har bevilget.

       Det er registrert en økning i henvendelser om bistand til utvikling av statlig revisjon i andre land.

       Norge deltar som styremedlem i INTOSAI Governing Board, som medlem i INTOSAI Finance Committee og i INTOSAI Working Group on Environmental Auditing.

       INTOSAI Development Initiative (IDI) er et opplæringsprogram rettet mot riksrevisjoner i utviklingslandene. Programkostnader knyttet til virksomheten dekkes ved internasjonale bidrag.

       IDIs sekretariat har siden opprettelsen ligget i Canada i tilknytning til den kanadiske riksrevisjonen. På forespørsel har Riksrevisjonen med forbehold om Stortingets samtykke sagt seg villig til å overta driften av IDI fra 2001. Dette ble det orientert om i Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1996, jf. Dok.nr.2 (1996-1997). Ved behandlingen i Stortinget uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den hadde merket seg forespørselen vedrørende IDI, og den så dette som en anerkjennelse til Riksrevisjonen, jf. Innst.S.nr.181 (1996-1997).

       Riksrevisjonen har i 1997 fortsatt drøftelsene med Utenriksdepartementet om å etablere IDI i Norge, herunder hvordan virksomheten skal finansieres.

       Den endelige anbefalingen om overføring til Norge vil ventelig bli vedtatt i november 1998. Riksrevisjonen nedsatte i 1997 en prosjektgruppe til å forestå forberedelsene til overtakelsen. Riksrevisjonen vil komme tilbake til etableringen av IDI i Norge som egen sak når nødvendige avklaringer foreligger.

       Riksrevisjonen deltar i en arbeidsgruppe i forbindelse med revisjon av internasjonale organisasjoner i Vest-Europa. Gruppen har utarbeidet revisjonsstandarder og retningslinjer.

       Riksrevisjonen har i 1997 hatt en medarbeider i SIGMAs prosjekter (program for utvikling av styring og ledelse i landene i Sentral- og Øst-Europa) for å vurdere mulige reformer vedrørende rolle og mandat for revisjonsretten i Romania og revisjonslovgivning for Albania og Makedonia.

       Det årlige kontaktmannsmøtet mellom de nordiske riksrevisjonene ble holdt i Oslo og Nordisk revisjonssjefmøte i Helsinki. Tema på møtet var bl.a samarbeidet om de nordiske lands bilaterale bistand til de baltiske land.

       Innenfor det nordisk-baltiske samarbeidet har Riksrevisjonen inngått en prosjektavtale med riksrevisjonen i Litauen om bistand til opplæring av personale. Utenriksdepartementet har gitt midler til prosjektet som vil fortsetter ut 1998.

       NORAD inngikk høsten 1997 avtale med Zambia om finansiell støtte til utvikling av landets riksrevisjon. Samarbeidsavtalen går over fire år.

       Riksrevisjonen er for tiden engasjert i revisjonsoppdrag i flere internasjonale organisasjoner i Europa: EFTAs revisjonsstyre (Board of Auditors), Forskningsorganisasjonen CERN, OECD, Meteorologiorganisasjonen EUMETSAT og Det europeiske værobservatoriet (ECMWF).

       Etter at revisjonen av det opprinnelige F-16-programmet ble avsluttet, har riksrevisjonen i Belgia, Danmark, Nederland og Norge utarbeidet en erfaringsrapport.

1.5 Budsjett og regnskap

       Årsmeldingen inneholder videre en oversikt over Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1997 hvor det bl.a nevnes at Post 01 Refusjoner fra andre statsinstitusjoner opphører fra og med 1997, jf. stortingsvedtak.

       Regnskapet revideres av statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, oppnevnt av Stortingets presidentskap. Revisjonsberetningen er sendt Stortinget.