1. Samandrag

       Departementet gjer framlegg om ei særordning for dei som har gjennomført eit fullt folkehøgskoleår i 1997/98, og som søkjer opptak ved statlege høgskolar for studieåret 1998/99. Særordninga gjeld berre dette kullet folkehøgskoleelevar og berre denne opptaksrunda. Ved dette opptaket vil desse elevane i tillegg til dei 3 tilleggspoenga for folkehøgskule, òg få godskrevet 2 poeng for eventuell høgre utdanning og 1 poeng for eventuell førstegongsteneste, d.v.s. maksimalt 6 poeng. Frå og med opptak til studieåret 1999/2000 vil poenga igjen bli samordna som tidlegare vedteke, slik at søkjarar til statlege høgskolar maksimalt vil kunne få 3 tilleggspoeng for dei tre kategoriane til saman.

       Bakgrunnen for særordninga er at einskilde elevar våren 1997 misoppfatta Stortinget sitt vedtak 14. januar 1997, jf. Innst.S.nr.91 (1996-1997), som ble gjengjeve i departementet sitt rundskriv 20. mars 1997 til m.a. folkehøgskolane. Desse elevane trudde dei vedtekne 3 poenga for folkehøgskole ville kome i tillegg til poeng for høgre utdanning og førstegongsteneste, og planla eit år på folkehøgskole ut frå dette. Av Stortinget sitt vedtak 17. juni 1997, jf. Innst.S.nr.259 (1996-1997), gjekk det fram at 3 poeng til saman var øvre tak for konkurransepoeng ved opptak til høgre utdanning. Einskilde av dei som hadde søkt og byrja på folkehøgskole hausten 1997, ble først merksam på regelverket i januar 1998 då departementet sende ut rundskriv om ny føresegn for opptak til statlege høgskolar.

       Departementet drøftar i meldinga ulike omsyn i høve til at informasjonen om reglane for poengberekning verka for dårleg for nokre, men ikkje for alle, og går inn for at særordninga vert avgrensa til opptak ved statlege høgskolar 1998/99.

2. Komiteen sine merknader

       Komiteen er samd med departementet i at det er rett å gi elevar som har gått på folkehøgskole i skoleåret 1997/98, ei særordning i høve til stortingsvedtaket av 17. juni 1997 slik at dei får 3 tilleggspoeng for folkehøgskole i tillegg til eventuelt poeng for høgre utdanning og førstegongsteneste dei måtte ha frå før. I samsvar med vedtak i Stortinget 14. januar 1997 gjeld dette elevar som har gjennomført eit folkehøgskoleår på 33 veker, og under føresetnad av skoledokumentasjon og registrert frammøte på 90 %.

       Komiteen viser til at det i 1992 blei fastsett felles opptaksforskrift for statlege høgskolar medan universiteta og dei vitskaplege høgskolane har fått rett til å nytte dei reglane dei sjølve har fastsett når det gjeld spesielle opptakskrav og rangering av søkjarar.

       Til opptaket i år 2000 skal det fastsetjast ei ny opptaksforskrift for alle universiteta og høgskolane. Komiteen vil i samanheng med handsaminga av grunnlaget for den nye forskrifta foreta ein samla gjennomgang av ordninga med tilleggspoeng for utdanning, alder og fagleg fordjuping. Det er etter komiteen si meinig uheldig at det er ulike reglar for dei ulike høgskolane og universiteta. Det er også nødvendig å vurdere på nytt om fagleg fordjuping i ulike fag i vidaregåande skole skal vurderast ulikt i forhold til tilleggspoeng.

       Komiteen har merka seg at departementet syner til at det kan vera mykje som talar for at ei eventuell særordning skal gjelde fram til og med opptaket i 1999. Komiteen meiner likevel at særordninga berre skal gjelde for skoleåret 1997/1998.

       Komiteen har òg merka seg at fleire av universiteta og dei vitskaplege høgskolene har reglar som gjer det mogleg, innafor ei gitt ramme, å få poeng for både folkehøgskole, høgre utdanning og førstegongsteneste.

3. Komiteen si tilråding

    Komiteen viser til det som står over, og rår Stortinget til å gjere slikt

       St.meld. nr. 33 (1997-1998) - om tilleggspoeng for folkehøgskoleelevar ved opptak til høgre utdanning - vert lagd ved møteboka.