1. Sammendrag

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, deler forslagsstillerens syn når det gjelder det faktum at informasjonsteknologi (IT) er et stadig viktigere område i vårt samfunn. Et høyt utviklet kunnskapsnivå på IT-sektoren vil være avgjørende for samfunnets evne til å skape og opprettholde et tilfredsstillende sysselsettingstilbud i morgendagens teknologi- og informasjonssamfunn. Samtidig er et høyt kunnskapsnivå en betingelse for å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet.

       Flertallet registrerer at det ikke er uenighet om at det er behov for større utdanningskapasitet med hensyn til IT, på alle utdanningsnivå.

       Utdanningskapasiteten er for liten, til tross for at det utdannes personale for informasjonsteknologi ved de fleste universiteter og høyskoler. I tillegg kommer private institusjoner som gir ulike former for opplæring i databruk og utstrakt bedriftsintern opplæring, ofte ved hjelp av private konsulentfirmaer.

       Flertallet vil peke på at mangel på arbeidskraft kommer til uttrykk bl.a. ved:

       Mangel på arbeidskraft innen IT er et globalt problem. Slik flertallet ser det kan den globale mangelen forsterke problemene for vårt eget land, fordi dette er de mest mobile deler av arbeidskraften. Det er en reell fare for at vi ikke bare vil miste folk, vi vil også kunne miste arbeidsplasser - også i andre bransjer som er avhengig av IT-folk for å utvikle sine produkter. Slik flertallet ser det, må vi for å møte arbeidskraftproblemet, som både er akutt og vil være permanent i mange år fremover, bruke alle utdanningsinstitusjonene vi har, men de må koples sammen på andre måter enn før. Utveksling og samarbeid med næringslivet er nødvendig både for å etablere lærlingordninger, for å få praktiske oppgaver for den høyere utdanning og for å arbeide med siste nytt i utstyr sammen med etablerte folk i feltet. Dette må kunne utvikles uten at det skal frata utdanningsinstitusjonene deres faglige ansvar.

       Flertallet mener det er riktig at utdanningsinstitusjoner i ulike deler av landet koples sammen for å inngå i felles helhetlige utdanningsløp for slik å hjelpe hverandre med utdannet personale og samtidig gi studentene, hvor de enn bor, de samme muligheter for utdanning. Tilsvarende koplinger må gjøres mot internasjonale forskningsmiljøer. Dette kan f.eks. bygges ut med professor 2 stillinger for fagpersonell fra utlandet. Noen av dem kan også besettes med nordmenn som har fast stilling ved utenlandske læresteder. Det kan igjen åpne for opphold ved deres universiteter for norske studenter.

       Flertallet vil understreke at en forutsetning for et livskraftig informasjons- og kommunikasjonssamfunn på høyde med de beste i verden er at landets utdanningskapasitet innen IT får et kraftig løft. Slik flertallet ser det haster det, da meldingene både fra næringsliv og fra de ulike utdanningsinstitusjonene kan melde om underdekning, som bare synes å øke. Flertallet er videre kjent med at utdanningsinstitusjonene innenfor egne rammer har prioritert IT-utdanning gjennom omdisponering av midler, men ser ingen mulighet til å øke kapasiteten ytterligere i den takt og grad som er forventet, både av næringsliv og offentlige instanser. Flertallet er kjent med og informert om at gitt tilførsel av nødvendige økonomiske midler til våre utdanningsinstitusjoner, vil både høyskoler og universiteter i løpet av en tre til fem års periode bli i stand til å fordoble utdanningskapasiteten innen informatikk og kommunikasjonsteknologi. En slik opptrapping vil bety en økning av det årlige opptaket fra rundt 400 studenter til bortimot 1.000.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at en slik satsing vil ta utgangspunkt i det samarbeidet som er utviklet innen Norgesnettet for høyere utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i den forbindelse til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1997-1998).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil videre peke på at rekruttering er et hovedproblem også på lærersiden ved universiteter og høyskoler, utstyrssiden er også vel kjent. Flertallet viser også til behovet for påbyggingstilbud. Flertallet vil her vise til økt bruk av IT innen humanistiske, samfunnsvitenskapelige og medisinske fagområder. Det er ikke minst på disse områdene en erfarer at det skjer en eksplosjon i bruken av IT, og der ny næringsskaping finner sted. Læreprogrammer av ulike slag, multimediautviklingen og utviklingen av IT som redskap på nye fagområder gir mange eksempler på betydningen av mer systematisk satsing på dette området. Flertallet vil videre trekke inn det kulturpolitiske aspektet, fordi IT-satsing innen språk og kulturfag er viktigere enn noensinne, om ikke den rent engelskspråklige IT-utviklingen skal feie oss helt av banen.

       Flertallet har tidligere pekt på nødvendigheten av å videreutvikle etter- og videreutdanningstilbud basert på desentraliserte modeller. Flertallet vil gjenta dette. Flertallet vil peke på at internettbaserte læringsprogrammer, gjerne kombinert med tradisjonelle pedagogiske opplegg, vil være nødvendig for at disse tilbudene skal kunne utvikle seg i volum. Flertallet er av den oppfatning at de eksisterende utdanningsinstitusjonene bør få reell mulighet til å utvikle så vel egne tilbud som til å ta del i utviklingen av mer tilrettelagte tilbud for nye grupper og fagområder, i nær tilknytning til bedrifter og organisasjoner.

       Flertallet understreker i likhet med forslagsstiller at en satsing på IT krever samspill mellom næringsliv, myndigheter og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

       Flertallet vil peke på at et utstrakt samarbeid mellom næringslivet og det offentlige vil tjene både elevene, næringslivet og samfunnet best over tid. Næringslivet fanger raskere opp endringer som skjer innen fagene og opplæringen kan raskere og bedre tilpasses samfunnets behov.

       Flertallet viser til at komiteen har hatt en grundig høring når det gjelder forslaget fra representanten Grete Knudsen. Høringsuttalelsene er i all hovedsak svært positive til forslaget. Enkelte konkrete synspunkter fremheves imidlertid:

       Flertallet deler dette syn. Det synes klart at noe av satsingen må rettes mot denne gruppen.

       Flertallet deler dette syn. Ressurser må settes av enten i form av tilføring av nye midler eller omprioriteringer i forhold til gjeldende studietilbud.

       Flertallet deler ovennevnte syn. I stadig flere profesjoner er IT blitt et helt nødvendig verktøy. Norsk næringsliv og offentlig sektor vil trenge et bredt spekter av spesialister som innen sine respektive fagområder kan håndtere applikasjoner hvor IT er en viktig komponent. Det understrekes også at det er et stort behov for tilrettelagt etterutdanning innen IT for de som er ferdig med sine studier, og som har en annen faglig bakgrunn.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre deler forslagsstillerens syn på at det er behov for å øke kapasiteten for IT-utdanningen. Når det gjelder de konkrete forslagene, viser disse medlemmer til St.meld. nr. 39(1997-1998) Om dimensjonering av ulike studier innenfor høgre utdanning der behovet for IT-utdannet personell blir kartlagt og tiltak for å møte behovet klarlagt, samt til St.meld. nr. 38 (1997-1998) IT-kompetanse i et regionalt perspektiv som legger opp en strategi for å møte det samlede behov for IT-kompetanse i landet.

       På dette grunnlaget vil disse medlemmer råde Stortinget til å avvise Dok.nr.8:82 (1997-1998). Disse medlemmer vil komme tilbake til problemstillingene ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (1997-1998) og St.meld. nr. 39(1997-1998).

       Komiteen sine medlemer frå Høgre deler forslagsstillaren sitt syn på behovet for auka kapasitet i IT-utdanninga på ulike nivå. Desse medlemene støttar også planane om at det vert oppretta eit nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu og viser til Høgre sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1997-1998). Desse medlemene vil kome tilbake til problemstillingane som gjeld IT-Fornebu og dei forslaga som er sette fram i dokumentet, i samband med handsaminga av St.meld. nr. 38 (1997-1998) og St.meld. nr. 39(1997-1998).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at høy utdanning er nødvendig for mange som skal arbeide med bruk og utvikling av IT. Utdanningskapasiteten for IT-kandidater på universitets- og høyskolenivå er økende, men det er viktig at utdanningstilbudet utvikles i takt med behovet for denne typen arbeidskraft. Det er nødvendig at utdanningsplasser og IT-bedrifter er nært knyttet til hverandre. Moderne datanett gjør at geografisk avstand ikke lenger er utslagsgivende. Dette gir oss stor frihet når det gjelder den geografiske plasseringen av IT-bedriftene. Dette medlem vil understreke at dette gir store muligheter til aktiv distriktssatsing på området.

Nærmere om de enkelte forslag

Med hensyn til forslag nr. 1:

       Ifølge brev av 16. april 1998 til komiteen fra statsråden er det gjort en del arbeid i forbindelse med vurdering av behov for IT-utdanning. Konkret er man kommet fram til at det er et behov for dobling av kapasiteten. Fra fagpersoner er det gitt anslag på økt behov på kort sikt til 500-1.000 plasser.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at de foreløpige utspill fra Regjeringen ikke tar hensyn til dette. Det synes derfor å være et betydelig behov for en planmessig gjennomgang av undersøkelsesmaterialet som foreligger.

       Flertallet ser det altså som nødvendig at det foretas en grundig og planmessig gjennomgang av de undersøkelser som finnes når det gjelder behovet for IT-utdanning. Gjennomgangen må komme frem til konkrete størrelser for antatte fremtidige behov.

Med hensyn til forslag nr. 2:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, registrerer at selv om det ikke finnes konkrete og detaljerte undersøkelser over fremtidige behov i IT-sektoren, tyder alt på at behovet er betydelig. Det vil derfor være nødvendig med en plan for å øke antallet utdanningsplasser, rekrutteringsstillinger og ulike påbygningstilbud ved universiteter og høyskoler.

       Flertallet har merket seg at Stortinget i desember med stort flertall ga sin støtte til planene om et IT og kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen har senere sagt at den vil legge opp til en konkretisering av innholdet i et slikt senter i forbindelse med stortingsmelding om IT-kompetanse og næringsutvikling fra Næringsdepartementet.

       Flertallet ser det som viktig at man snarest drøfter modeller i tilknytning til planene for Fornebu som innebærer et samspill mellom offentlig og privat kapital.

       Flertallet viser til mottatt høringsuttalelse av 27. april 1998 fra IT-Fornebu, som etter de skisserte planene på mange måter vil arbeide i tråd med den strategi som dokumentforslaget anviser. Flertallet er gjort kjent med at en rekke av de etablerte utdanningsinstitusjonene vil inngå forpliktende samarbeid med IT-Fornebu. Flertallet forutsetter at det i planene for IT-Fornebu ikke fremgår noe ønske om sentralisering, men en strategi for å kople seg sammen med bedrifter og utdanningsinstitusjoner flere steder i landet.

       Flertallet er klar over at deler av angjeldende tomteområde tilhører Oslo kommune, og vil presisere at det er viktig at man har en parallell prosess i forhold til disse områdene, slik at en helhetlig løsning oppnås.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet med subsidiær støtte fra medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen snarest komme tilbake med alle nødvendige praktiske tiltak i forbindelse med etablering av et kompetansesenter på Fornebu.

       Når det gjelder et IT- og kompetansesenter på Fornebu, viser komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til B.innst.S.nr.2 (1997-1998) der et flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, stilte seg positiv til planene om et kunnskapssenter på Fornebu og der et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, samtidig understreket at:

       Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner for et kompetansesenter på Fornebu i sitt forslag i St.meld. nr. 38 (1997-1998) og vil komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av meldingen om IT-kompetanse.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som viktig at man snarest får fortgang i arbeidet med prosjektet IT-Fornebu. Disse medlemmer anser at Norge har behov for et kraftfullt sentrum innen utdanning i og praktisk anvendelse av IT, og at IT-Fornebu er egnet til å ha en « lokomotivfunksjon » i dette arbeidet.

       For å få en rask fremdrift i prosjektet, ser disse medlemmer det som svært viktig at det snarest treffes de nødvendige beslutninger om avhending av eiendommene. Disse medlemmer ser det som hensiktsmessig at hele sentralområdet - 420 mål omfattende Koksa, Terminalbygningen og tomten frem til Telenor - skal benyttes for utvikling av kunnskapssenter IT-Fornebu. Overtakelse bør kunne skje i løpet av sommeren 1998. IT-Fornebu Eiendom bør overta grunnen til markedstakst på lik linje med Telenor. Avhending kan skje i form av salg, langsiktig leieavtale eller felles selskapsdannelse med private aktører.

       Disse medlemmer vil også gi sin støtte til IT-Fornebus planer om innholdet i kunnskapssenteret. Dette er skissert å være økt IT-utdanning omfattende flere studieplasser, flere kvalifiserte lærere og praksisplasser med forankring i eksisterende utdanningsinstitusjoner. I første fase vil det bli lagt særlig vekt på videre- og etterutdanning, økt nyskaping gjennom samspill forskning, utdanning og næringsvirksomhet kombinert med tilgang på kompetent privat kapital samt styrking og utvikling av IT-miljøet i regionen gjennom nettverkssamarbeid.

       Selv om det ikke foreligger noen fullstendige prognoser for behovet for IT-kompetanse, er det bred enighet om at mangelen er akutt og at problemet ikke lar seg løse raskt nok over offentlige budsjetter i overskuelig fremtid. Utdanningsinstitusjonene har derfor søkt om privat støtte. Disse medlemmer stiller seg positive til private/næringslivets bistand til å løse dette ekstraordinære akutte problem. Hvis man handler raskt, mener disse medlemmer det vil være teknisk mulig å komme i gang med en økt IT-utdanning i Terminalbygningen på Fornebu allerede i januar 1999. Dette er et ambisiøst, men klart mål.

       Disse medlemmer fremmer primært følgende forslag:

       « 1. Stortinget ber Regjeringen legge til rette for et kunnskapssenter på Fornebu basert på samarbeid mellom kunnskapsintensive bedrifter og eksisterende høyere utdanningsinstitusjoner, og gjennomføre alle nødvendige praktiske tiltak slik at virksomheten kan starte opp fra januar 1999. Dette innebærer blant annet at Statens andel av eiendommene på Fornebu i Sentralområdet (420 mål omfattende Koksa, Terminalbygget og tomten frem til Telenors grunn) snarest avhendes eller festes langsiktig til et eierselskap for Kunnskapssenteret.

       2. Stortinget ber Regjeringen stille Terminalbygget vederlagsfritt til disposisjon for en utdanningsstiftelse i Kunnskapssentret. Forutsetningen er at stiftelsen etableres av eierselskapet og de utdanningsinstitusjoner som skal drive undervisning i Kunnskapssenteret. Stiftelsen skal være selvfinansierende.

       3. Stortinget ber Regjeringen vurdere om staten skal delta med en eierandel i eierselskapet som skal etablere Kunnskapssentret. Oslo kommune og Bærum kommune bør også gis anledning til å delta i dette eierselskapet. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er svært skeptisk til det planlagte informasjons- og kommunikasjonsteknologisenteret på Fornebu. Det er stor sannsynlighet for at dette senteret vil bidra til en ytterligere sentralisering av IT-virksomheten. Dessuten kan det være fare for at også IT-utdanningen blir ytterligere sentralisert, fordi det er et mål at den skal ligge i tilknytning og/eller i nærhet til teknologisentre og bedrifter. Dette medlem vil advare sterkt mot at distriktssatsing i IT-sektoren blir nedprioritert i forhold til det planlagte senteret på Fornebu.

       Dette medlem kan ikke anbefale at etablerte utdanningsinstitusjoner tar del i etableringen av et kompetansesenter på Fornebu. Dette medlem mener at fremtidig økning i utdanningskapasiteten må legges til de etablerte utdanningsinstitusjonene. Dette medlem viser til at Stortinget om kort tid skal behandle St.meld. nr. 38 (1997-1998) om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv. Dette medlem vil i den forbindelse komme tilbake med forslag om arbeidsdeling mellom de etablerte utdanningsinstitusjonene.

Med hensyn til forslag nr. 3:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har registrert at statsråden i sitt brev til komiteen av 16. april 1998 viser til den spesialiseringsmulighet som innen IT ligger i service-elektroniker faget. Flertallet har også registrert at Norges Arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO) og Kontor- og Datateknisk Landsforening (KDL) har vendt seg til departementet om etableringen av en ny utdanning innenfor IT-servicefag. Flertallet har også registrert pressemelding fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 21. april 1998 der statsråden opplyser at man arbeider med fagtilbud innen IT i videregående opplæring, av mange kalt « IT-vaktmester ».

       Flertallet antar derfor at arbeidet med fagopplæring innen IT er godt i gang, og forutsetter at dette arbeidet gis prioritet og fortsetter i tråd med de signaler som måtte komme om behov fra markedet. Flertallet er gjort kjent med at det initiativ som er gjort av Norsk Grafisk Forbund for å utvikle grunnkurs i IT med sikte på utvikling av en fagopplæring på området. Flertallet understreker nødvendigheten av et tett samarbeid mellom myndigheter, arbeidslivets parter og ulike dataorganisasjoner i det videre arbeidet.

Med hensyn til forslag nr. 4:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, er enig i at utdanning innen IT bør knyttes nært til næringslivet, og særlig til de høyteknologiske bedriftene. Særlig gjelder dette i forhold til utdanningsinstitusjoner som har kommet kort i dette arbeidet.

Med hensyn til forslag nr. 5:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, deler forslagsstillerens syn om at det etableres samarbeid mellom myndigheter og representanter for næringslivet med sikte på å utvikle et Norgesnett, der kunnskaps- og næringsnett inngår.

       Flertallet går etter dette inn for de forslag som er fremmet i dokumentet, og for etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu etter nærmere angitte retningslinjer, jf. utkast til vedtak.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknadene foran om at Regjeringen har fremmet forslag om kompetansesenter på Fornebu, kompetanseoppbygging og utdanning på IT-området, jf. St.meld. nr. 38 (1997-1998) og St.meld. nr. 39(1997-1998), og at disse medlemmer går imot innstillingen til vedtak. Disse partiene vil komme tilbake til problemstillingene ved behandlingen av de to meldingene.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

       1. Stortinget ber Regjeringen gjennomføre alle nødvendige praktiske tiltak i forbindelse med etablering av et kompetansesenter på Fornebu slik at virksomheten kan starte opp fra januar 1999. Dette innebærer blant annet at Statens andel av eiendommene på Fornebu i Sentralområdet (420 mål omfattende Koksa, Terminalbygget og tomten frem til Telenors grunn) snarest avhendes eller festes langsiktig til et eierselskap for Kunnskapssenteret.

       2. Stortinget ber Regjeringen stille Terminalbygget vederlagsfritt til disposisjon for en utdanningsstiftelse i Kunnskapssentret. Forutsetningen er at stiftelsen etableres av eierselskapet og de utdanningsinstitusjoner som skal drive undervisning i Kunnskapssenteret. Stiftelsen skal være selvfinansierende.

       3. Stortinget ber Regjeringen vurdere om staten skal delta med en eierandel i eierselskapet som skal etablere Kunnskapssentret. Oslo kommune og Bærum kommune bør også gis anledning til å delta i dette eierselskapet.

4. Komiteens tilråding

      Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å fatte følgende

       Stortinget ber Regjeringen legge til rette for etablering av et kompetansesenter på Fornebu i samarbeid med etablerte utdanningsinstitusjoner og kunnskapsbaserte bedrifter.

       Stortinget ber Regjeringen snarest komme tilbake med alle nødvendige praktiske tiltak i forbindelse med etablering av et kompetansesenter på Fornebu.