1.1 Om utvalget, bakgrunn og sammensetning

       Ved stortingsvedtak av 18. juni 1993 ble det besluttet at det skulle etableres en parlamentarisk basert kontrollordning for den militære etterretnings- og sikkerhetstjenesten, og for politiets overvåkingstjeneste. Beslutningen ble gjennomført ved vedtakelse av lov av 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Utfyllende instruks til loven ble gitt av Stortinget 30. mai 1995. Loven fastsetter at kontrollen skal utføres av et utvalg bestående av 7 medlemmer, herunder leder og nestleder, som alle velges av Stortinget. Funksjonsperioden er 5 år. Det er ikke valgt varamedlemmer til utvalget.

       Utvalget trådte i virksomhet etter at Stortinget 26. mars 1996 hadde foretatt valg av medlemmer. Utvalget hadde frem til regjeringsskiftet i oktober 1997 følgende sammensetning:

Per N Hagen, Tynset, leder

Rikard Olsvik, Rindal, nestleder

Aud-Inger Aure, Kristiansund

Svein Grønnern, Oslo

Elsa Eriksen, Lenvik

Oddrunn Pettersen, Berlevåg

Stein Ørnhøi, Tvedestrand

       Ved regjeringsdannelsen etter stortingsvalget 1997 trådte utvalgets leder Per N Hagen og utvalgsmedlem Aud-Inger Aure ut av utvalget. Ved årsskiftet er det ikke valgt nye medlemmer til erstatning for disse. Utvalgets nestleder, Rikard Olsvik, har i denne perioden fungert som utvalgsleder.

1.2 Utvalgets virksomhet i 1997

       1997 er det første hele år utvalget har vært i virksomhet.

       Både etterretningstjenesten, sikkerhetstjenesten og politiets overvåkingstjeneste står foran til dels betydelige endringer av de regler og instrukser som i dag regulerer virksomhetenes oppgaver, saksbehandling og organisering. Kontrollutvalgets kontakt med tjenestene har i 1997 vært preget av de kommende regelendringer. For EOS-utvalgets arbeid har dette naturlig nok hatt stor betydning ved at den tilpasning som foretas gjør det vanskeligere å få oversikt over praksis og regelsituasjonen til enhver tid, og medfører også at det gjennomgående er mindre grunn for utvalget til å ta opp problemstillinger med tjenestene med sikte på eventuelle regelforbedringer. Disse forholdene har gjort arbeidssituasjonen for utvalget noe vanskeligere enn den ellers ville ha vært. Ut fra de foreliggende lover for sikkerhetstjenesten og etterretningstjenesten, kan det etter utvalgets vurdering ikke være tvilsomt at lovene, når de blir innført, også vil bidra til å forenkle kontrollen med tjenestene.

       Det er gjennomført 22 inspeksjoner og en anser inspeksjonsvirksomheten som den viktigste siden av utvalgets arbeid. Virksomheten har en viktig forebyggende funksjon ved at den holder oppe bevisstheten i tjenestene om de rettslige rammene for virksomheten. Utvalget har foretatt to inspeksjonsreiser og samlet er det avholdt 13 interne arbeidsmøter og 4 eksterne møter når det ses bort fra møter i forbindelse med inspeksjoner, bl.a. justisministeren, overvåkningssjefen og Danielsen-utvalget. Tilgangen av klagesaker har etter utvalgets vurdering vist seg å være relativt moderat.

       Utvalgets budsjett for 1997 var kr 2.521.000,-. Utgiftene ved årets slutt utgjorde kr 2.194.232,- som skyldes mindreutgifter ved lønn.

1.3 Overvåkingstjenesten

       Utvalget har gjennomført 5 inspeksjoner i Overvåkningssentralen (OVS). Det er gjennomført inspeksjon ved 3 av POTs regionsentraler, samt av POT-enheten ved Stavanger politidistrikt.

       Etter at ny overvåkingssjef tiltrådte i september 1997, er det internt i POT igangsatt omfattende utredningsarbeider med sikte på bl.a. gjennomføring av riksadvokatens retningslinjer for behandling av etterforskingssaker. Det foretas også en gjennomgang av registreringspraksis, og en analyse av ressursbruken i tjenesten. Utvalget viser til arbeidet med regelverket og uttaler at ut fra et kontrollsynspunkt er det positivt at de rettslige rammene for virksomheten gjennomgås, og at uklare felter blir regulert skriftlig, herunder at tjenesten får skrevne regler og retningslinjer på områder som før ikke eller i mindre grad var regulert nærmere.

Overskuddsinformasjon fra telefonkontroll

       Håndtering av overskuddsinformasjon fra telefonkontroll er en praktisk problemstilling som utvalget har vært opptatt av, bl.a. på bakgrunn av to klagesaker som har aktualisert problemstillingen. Kontrollutvalget viser til Lund-kommisjonens konklusjon om at tjenesten gjennom hele granskingsperioden ikke anså at det lå noen begrensninger i adgangen til å registrere overskuddsinformasjon. Kst. overvåkingssjef har i 1997 utarbeidet et rundskriv som regulerer en del av de spørsmål håndteringen av slik informasjon reiser. Utvalget vil arbeide videre med spørsmålene i tilknytning til overskuddsinformasjon fra telefonkontroll. Utvalget understreker at en i 1997 ikke har sett tilfeller hvor POT har anvendt opplysninger fra telefonkontroll eller foretatt registrering av personer på grunnlag av slik informasjon i større utstrekning enn telefonkontrollforskriften tillater.

Utvalgets adgang til å utøve kontroll i andre deler av politiet

       Lov og instruks for EOS-utvalget bruker bevisst EOS-tjeneste som funksjonelt begrep. Begrunnelsen er at det ikke skal være avgjørende for kontrolladgangen hvordan tjenestene til enhver tid er organisert. Hvis det er holdepunkter for at oppgaver som etter sin art tilligger overvåkingstjenesten utføres i andre deler av politiet, må utvalget ha adgang til å foreta nærmere undersøkelser. Spaning, overvåking eller annen polititjeneste som ikke har sammenheng med de oppgaver POT er satt til å utføre etter sitt regelverk, faller på den annen side klart utenfor utvalgets kontrollområde.

       Utvalget anfører at dette kan virke upraktisk. For å ha klare linjer for fremtidige tilfeller, har utvalget funnet grunn til å ta opp håndteringen av slike situasjoner på generelt grunnlag.

Etterforskingssaker - forholdet til overordnet påtalemyndighet

       POT vil i løpet av 1998 innføre et behandlingsmessig og arkivmessig skille mellom etterforskingssaker og forebyggende personsaker. Riksadvokatens retningslinjer for iverksetting og behandling av etterforskingssaker, forutsetter at POT oversender kopi av etterforskingsordren til statsadvokaten. Utvalget reiser spørsmålet om en slik prosedyre vil innebære at selve beslutningen om å iverksette etterforsking ikke kan kontrolleres av utvalget. Foreløpig vil utvalget avvente de endelige retningslinjer på området, og de praktiske konsekvenser de måtte få for kontrollvirksomheten. Dersom det viser seg at kontrollområdet kan bli innsnevret, eller spørsmålet blir omstridt, vil utvalget komme tilbake til saken.

       Utvalget viser for øvrig til at det normalt ikke vil være aktuelt for utvalget å gå inn i de rent politifaglige vurderinger som ligger til grunn for beslutninger om f.eks iverksetting av etterforsking. Dette begrenser også prøvingen av de avgjørelser som treffes mot de aktuelle bestemmelser i straffeprosesslovgivningen. Ettersom kontrolloven forutsetter at utvalget skal føre kontroll også med de påtalemessige avgjørelser som treffes av POT, er det likevel av betydning at denne del av kontrollområdet ikke innsnevres uten nærmere overveielse.

Andre saker vedrørende overvåkingstjenesten

       Utvalget har tatt opp enkelte tilfeller av taushetsbrudd som kan ha hatt negative konsekvenser for personvernet uten at hensynet til rikets sikkerhet har vært berørt. Utvalget viser her til to konkrete saker som gjaldt henholdsvis krenkelse av personvern (henlagt) og Telenors rutiner i tilknytning til telefonavlytting (ikke sluttført).

1.4 Sikkerhetstjenesten

       Utvalget samlet har foretatt 4 inspeksjoner i Forsvarets Overkommando/Sikkerhetsstaben (FO/S), samt av sikkerhetsstabene ved Forsvarskommandoene for Nord-Norge og Sør-Norge (FKN og FKS).

       Utvalget ser det som sin oppgave primært å føre kontroll med personellsikkerhetstjenesten. Utvalget ser det som viktig å føre kontroll med hvordan sikkerhetstjenesten utfører monitoring av tele- og datakommunikasjon. Utvalget viser til at ved innføring av sikkerhetsloven utvides området til også å gjelde den sivile forvaltning og i en viss utstrekning private rettssubjekter.

       Utvalget har, bortsett fra et par tilfeller, ikke hatt merknader til FO/S behandling av klagesaker i 1997.

Sikkerhetsklarering av personer med utenlandsk bakgrunn

       Utvalget bemerker at det har vært en tendens til manglende individuell vurdering av den enkelte sak. Utvalget har tatt opp spørsmålet med FO/S som i 1997 utarbeidet et nytt rundskriv til klareringsmyndighetene som innebærer en viss oppmykning, og hvor bl.a. kravet til individuell vurdering er understreket. Utvalget anfører at klareringsmyndighetene antas i dag å være mer bevisst enn tidligere på at det skal foretas en konkret vurdering i den enkelte sak.

Ikke påklagede klareringsnektelser

       På initiativ fra utvalget har FO/S utarbeidet en avdelingsvis oversikt over ikke påklagede klareringsnektelser på militær side de siste år. Oversikten viser at det i 1997 ble truffet 187 negative klareringsavgjørelser hvorav 31 ble påklaget. På bakgrunn av tallopplysningene, har utvalget funnet at det er grunn til i forbindelse med inspeksjoner å foreta stikkprøvekontroller av ikke påklagede nektelser.

Inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten i sivile etater

       Utvalget har gjennomført inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten i Utenriksdepartementet og i Nærings- og handelsdepartementet. Inspeksjonene har ikke foranlediget merknader til saksbehandlingen, eller til de arkivmessige forhold.

1.5 Etterretningstjenesten

       Det er gjennomført 3 inspeksjoner i FO/E, samt av e-stabene ved Forsvarskommandoene for Nord-Norge og Sør-Norge (FKN og FKS), og av FO/Es enheter de samme steder.

       Utvalget har også i 1997 lagt hovedvekten på å få orienteringer om de ulike avdelinger i e-tjenesten og den virksomhet som drives. Kontrollen baserer seg på den innføring og det innsyn i den løpende virksomheten utvalget får gjennom inspeksjonene. Etterretningstjenesten er krevende å sette seg inn i noe som skyldes dels virksomhetens art og dels et vanskelig tilgjengelig instruksverk. Også her innebærer lovreguleringen av tjenestens oppgaver en forenkling av kontrollvirksomheten.

Saker og problemstillinger med tilknytning til e-tjenesten

       Spørsmålet om nasjonal kontroll med e-tjenesten er et tema som i kjølvannet av Lund-kommisjonens rapport stadig har vært tatt opp i media. Utvalget har også mottatt henvendelser som gjelder dette spørsmålet. De undersøkelser utvalget har gjort, har ikke gitt grunnlag for å ta disse spørsmålene opp med tjenesten, eller gå videre med dem på annen måte.

       Utvalget har sett det som viktig ut fra sitt mandat å skaffe seg innsikt i hvilke berøringspunkter det er mellom etterretningstjenesten og sivile myndigheter, og hvordan kontakter er regulert og kanalisert. Utvalget har tatt dette opp med FO/E.

1.6 Klagesaker og saker tatt opp av eget tiltak

       I 1997 har det til sammen kommet inn 58 klagesaker til utvalget. Det er avsluttet 89 klagesaker i løpet av året, og ved årsskiftet hadde utvalget 4 uavsluttede klagesaker. Av de avsluttede klagesakene ble 45 avvist, mens 44 ble realitetsbehandlet.

       Hele 56 av de 58 klagene som kom inn i 1997, rettet seg mot POT. Praktisk talt alle klagene mot POT gjelder mistanke om ulovlig overvåking i en eller annen form, og/eller uberettiget registrering. Utvalget har ikke funnet grunnlag for å rette kritikk mot POT i noen av de klagesakene som har vært behandlet i 1997.

       Det innkom i 1997 1 klagesak som rettet seg mot sikkerhetstjenesten. Den ga ikke grunnlag for kritikk fra utvalgets side.

       Mot etterretningstjenesten har det ikke innkommet klager i 1997.