1. Sammendrag

       Det blir i meldingen gitt en bred oversikt over Europarådets virksomhet og Norges deltakelse i rådets arbeid på regjeringsplan i 1997.

       Vedlegg 1 til meldingen gir en oversikt over nye konvensjoner og avtaler samt over anbefalinger og resolusjoner til medlemslandene vedtatt av komiteen av faste representanter i 1997. Vedlegg 2 inneholder slutterklæringen og handlingsplanen fra Europarådets andre toppmøte i Strasbourg 10.-11. oktober 1997. Vedlegg 3 inneholder en liste over Europarådets medlemsland i 1997, mens vedlegg 4 gir en oversikt over aktuelle forkortelser.

       Når det gjelder det politiske samarbeidet, blir det i meldingen bl.a. vist til at Europarådets toppmøte i Strasbourg 10.-11. oktober 1997 langt på vei definerte organisasjonens rolle og hovedoppgaver de nærmeste årene i det nye Europa. Kjerneoppgaven er å bidra i demokratibyggingen i de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa. Stats- og regjeringssjefene fra 40 medlemsland vedtok en politisk erklæring og en handlingsplan som peker ut organisasjonens konkrete satsningsområder for å styrke demokratiet, menneskerettighetene og rettsstatsprinsippet i vår del av verden. Europarådet har således påtatt seg en nøkkelrolle i det langsiktige arbeidet med å skape stabilitet og trygghet på det europeiske kontinent. De øvrige hovedmomentene i handlingsplanen fremhever Europarådets rolle som standardsettende aktør i arbeidet for å styrke den sosiale samhørighet mellom de europeiske land, verne om vår felles kulturarv og gi borgerne trygghet gjennom intensivert kamp mot narkotika, korrupsjon, kriminalitet og misbruk av barn.

       Det vises videre til at Norge ga høy prioritet til toppmøteforberedelsene og deltok aktivt i utarbeidelsen av slutterklæringen og handlingsplanen. Særlig la en fra norsk side vekt på å videreutvikle Ministerkomiteens overvåkingsmekanisme for å etterse at alle landene overholder de forpliktelsene som følger av medlemskap i organisasjonen. Overvåkingsmekanismen har vist seg som et konstruktivt instrument for å sette kritikkverdige forhold i medlemslandene på dagsorden. Mekanismen kan utnyttes enda bedre som virkemiddel for å fremme menneskerettighetene, demokratiet og rettsstatsprinsippet hvis Europarådets praktiske bistandsprosjekter rettes mot de kritikkverdige forhold som påpekes i medlemslandene. Etter forslag fra Norge ble det derfor fastslått i handlingsplanen fra toppmøtet at utviklingen av bistandsprosjektene i sterkere grad skal sees i sammenheng med overvåkingsmekanismen. Norge har også fått gjennomslag for at det skal opprettes en dialog mellom Ministerkomiteen og Parlamentarikersforsamlingen om de to organenes respektive kontrollmekanismer.

       Når det gjelder Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og det tilhørende domstolsapparatet, vises det i meldingen til at det i 1997 ble klart at den nye europeiske domstolen for menneskerettigheter vil bli opprettet 1. november 1998. Dette innebærer at den nåværende domstolen og kommisjonen for menneskerettigheter vil bli slått sammen. Domstolen vil ha dommere som er engasjert på heltid og som er permanent bosatt i Strasbourg. Det fremholdes i meldingen at opprettelsen av den nye domstolen vil innebære en vesentlig styrking av domstolsapparatet og gjøre det mulig å ta hånd om det stadig økende omfanget av klagesaker. Det har særlig betydning for borgere i medlemsland med manglende tradisjoner som rettsstater.

       Det fremholdes videre at det for Norge har særlig stor betydning at Russland nå er medlem og integrert i det tverrnasjonale samarbeidet for demokrati i Europarådet. Russland har nylig ratifisert Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, noe som vil innebære at Russlands 150 millioner innbyggere har muligheten til å fremme klagesaker om menneskerettigheter i Strasbourg. Russlands ratifikasjon er en epokegjørende begivenhet i arbeidet for å skape trygghet og styrke rettighetene til alle borgere i Europa.

       Det fremholdes videre at Regjeringen ser med sterk bekymring på Ukrainas fortsatte bruk av dødsstraff, på tross av at landet ved opptaket i Europarådet i 1995 forpliktet seg til å innføre moratorium og senere avskaffe dødsstraffen. Både Parlamentarikerforsamlingen og Ministerkomiteen utøver press mot Ukraina for å få landet til å etterleve sine forpliktelser. Regjeringen har i Europarådet oppfordret Ukraina til å ratifiserte Protokoll 6 til Menneskerettighetskonvensjonen om avskaffelse av dødsstraff samt å innføre moratorium med øyeblikkelig virkning.

       Det fremholdes i meldingen at Europarådets samarbeid med EU og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa ble styrket i 1997. Dette gjelder særlig arbeidet med å underbygge demokratiet i de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa. Som formann i Rapportørgruppen for forbindelsene med EU spilte Norge en sentral rolle i bestrebelsene for å styrke samarbeidet mellom Europarådet og EU. De to organisasjoner samarbeidet blant annet nært om bistandsprogrammer i Albania og Bosnia-Hercegovina.

       Det opplyses at blant de europeiske land som ikke er medlemmer i Europarådet har Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Bosnia-Hercegovina og Hviterussland søkt om medlemskap. Norge har gått inn for at Europarådet skal være åpent for alle europeiske land som tilfredsstiller kravene til standarder når det gjelder overholdelse av menneskerettighetene, demokrati og rettsstatsprinsippet.

       Det opplyses i meldingen at Europarådets ordinære budsjett i 1997 var på FRF 977.925.000, en nominell økning på 11,7 % fra året før. Økningen skyldes, foruten inflasjonsjustering, Russlands bidrag.

       Norges andel utgjorde FRF 10.430.426 eller rundt 1,1 % av organisasjonens ordinære budsjett. Medregnet finansieringen av pensjoner og ulike delavtaler som Norge er med i, var det norske tilskuddet i 1997 på til sammen FRF 13.176.883. I tillegg til dette kom de ordinære norske tilskuddene til Ungdomsfondet på FRF 247.961, Nord/Sør-senteret på FRF 182.701 og Fondet for kinematografisk og audiovisuelt arbeid i Europa (Eurimages) på FRF 1,5 millioner samt norske frivillige bidrag i overkant av 6 millioner NOK.

2. Komiteens merknader

       Komiteen vil påpeke at Europarådet spiller en viktig rolle i å styrke menneskerettighetene, rettsstatsprinsippet og demokratiet i de sentral- og østeuropeiske landene. Handlingsplanen som ble vedtatt på toppmøte i Strasbourg 10.-11. oktober 1997 fremhever også Europarådets arbeid med å styrke den sosiale samhørighet mellom de europeiske land, å verne om vår felles kulturarv og å gi borgerne trygghet mot narkotika, korrupsjon, kriminalitet og misbruk av barn.

       Komiteen har merket seg at Ukraina fremdeles ikke har ratifisert Protokoll 6 til Menneskerettighetskonvensjonen om avskaffelse av dødsstraff til tross for press også fra Norge.

       Komiteen viser til at av de 119 sakene som domstolen fikk til behandling i 1997 var ingen saker mot Norge. Det ble avsagt dom i én norsk sak, men domstolen fant at Norge ikke hadde brutt menneskerettskonvensjonen. En delegasjon fra Torturkomiteen (CPT) har besøkt Norge og rettet anbefalinger til norske myndigheter vedrørende rutiner for bruk av varetektsfengsling, isolat og brevforbud.

       Komiteen har videre merket seg at de sakene som ble reist mot Tyrkia vedrørte tyrkiske myndigheters behandling av den kurdiske minoritet i landet. Og i alle sakene kom domstolen til at Tyrkia hadde brutt Menneskerettighetskonvensjonen.

       Komiteen viser til at blant Europarådets medlemsstater utgjør kvinner gjennomsnittlig bare 15 % av parlamentsmedlemmene, og at ministermøtet for likestilling i Istanbul 13.-14. november 1997 satte et særlig fokus på kvinners politiske deltakelse.

       Komiteen viser videre til at Norge har bidratt med 1 mill. kroner i 1997 til et nytt program i Europarådet når det gjelder politikk for barn.

       Komiteen viser videre til at Regjeringen ser et behov for å styrke samarbeidet med EU og OSSE, bl.a. gjennom å knytte til seg representanter for disse til en « komité av vise personer » som skal foreslå en strukturell reform av Europarådet.

       Komiteen mener at det norske formannskapet i OSSE bør nyttes til å følge opp et slikt initiativ.

       Komiteen viser til at ingen nye medlemsland ble tatt opp i 1997. Men Armenias, Aserbajdsjans, Georgias og Bosnia-Hercegovinas søknader er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen. Behandlingen av Hviterusslands medlemskapssøknad ble avvist som følge av situasjonen i landet.

       Komiteen viser til at det etter norsk initiativ er utarbeidet en protokoll som setter et absolutt forbud mot kloning av mennesker. Dette for å beskytte alle menneskers verdighet og identitet. Komiteen forutsetter at dette initiativet blir videre fulgt opp i arbeidet i Europarådet.

       Komiteen har merket seg at Universitetet i Tromsø leder arbeidet med kulturruten « Northern Lights Route », som er en del av Europarådets kulturruteprosjekt. I 1997 ble den første internasjonale evaluering av nasjonal ungdomspolitikk gjennomført. Det er et nært samarbeid mellom Europarådet og de frivillige ungdomsorganisasjonene på europeisk og nasjonalt plan.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       St.meld. nr. 24 (1997-1998) - om Norges deltakelse i Europarådet i 1997 - vedlegges protokollen.