Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at St.meld. nr. 13 (1997-1998) er en oppfølging av målloven § 10.

       Flertallet viser til den intensivering og omorganisering som har skjedd av departementets tilsynsfunksjoner. Flertallet vil påpeke at det har vært forbedringer av arbeidet med målbruken i det offentlige, men vil likevel påpeke at de kvantitative minstekrava i loven må oppfylles.

       Flertallet vil påpeke at alle henvendelser fra publikum skal besvares i den målform disse selv har valgt. I de påfølgende meldinger bør det utarbeides en oversikt over omfanget av klager på slike tilfeller.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner at meldinga gir ein god analyse og dokumentasjon av situasjonen for målformene i statstenesta. Det er eit felles nasjonalt ansvar å sikra og styrka nynorsk språk. Dette fleirtalet meiner vidare at mållova er heilt sentral for vår evne til å ta vare på kulturarven og identiteten vår. Dette fleirtalet ser positivt på framlegget om forskriftsfesta målbruksplanar, likeins at kapittelet om språk og ny informasjonsteknologi er så grundig behandla i meldinga. Det vil lett kunna bli slik at dersom ikkje staten tek den kulturpolitiske styringa når det gjeld språk og IT, vil tilfeldige programvareutviklarar kunna leggja føringer på utviklinga av norsk språk.

       Dette fleirtalet ser også positivt på viljen til å styrka funksjonane til Norsk Språkråd.

       Dette fleirtalet er glad for at meldinga så grundig har dokumentert språksituasjonen i staten og har ein del gode intensjonar om kva som bør gjerast her.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nynorsk og bokmål er likestilte språkformer i Norge. Språkene er så lik hverandre at det ikke er vanskelig for noen nordmenn å forstå begge, uavhengig av hvilken språkform vi har som vårt hovedmål. Disse medlemmer finner det følgelig naturlig at de to språkformene får utvikle seg fritt uten offentlige reguleringer som bestemmer bruken. Innenfor offentlig forvaltning vil det være naturlig at den enkelte tjenestemann selv får velge hvilken språkform han ønsker å bruke i sin korrespondanse. Det viktigste er at han benytter et korrekt og godt norsk, og uttrykker seg presist og lett forståelig, uavhengig av om det er på nynorsk eller bokmål.

       Godt språk vil alltid være viktigere enn målform, og dårlig nynorsk i forvaltningen vil skade holdningen til nynorsk mer enn manglende oppfølging av målloven. FrP registrerer at tilslutningen til nynorsk i befolkningen ligger et sted mellom 10 og 15 %. Mange skoleelever opplever i dag kravet om tvungen sidemålsopplæring som urimelig, noe de mener de aldri vil få bruk for.

       Disse medlemmer mener følgelig at det er unødvendig med en egen lov som regulerer målbruk i offentlig tjeneste. Den nåværende målloven virker fordyrende og byråkratiserende på offentlig virksomhet. I dag følges ikke loven, selv ikke av tjenestemenn som er ansatt ved offentlige kontor. Dersom loven skal følges, er det nødvendig med dyre kontrollrutiner.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet vil nedsette en arbeidsgruppe for nærmere vurdering av mållovens virkeområde, og at denne vurdering gjelder bedrifter og virksomheter som er utskilt fra staten. Dersom departementet mener det er behov for en bredere gjennomgang, vil disse medlemmer bemerke at Riksmålsforbundet må være representert i arbeidsgruppen på lik linje med Noregs Mållag, da disse organisasjoner er å anse som likeverdige språklige interesseorganisasjoner.

       Disse medlemmer er også uenig i at statlige bedrifter som er blitt enten aksjeselskap, legat i stiftelse e.l. skal underlegges Lov om målbruk i offentlige tjenester.

       Disse medlemmer mener derfor at loven bør oppheves, og at offentlig ansatte bør ha mulighet til selv å velge språkform ut fra alminnelige hensiktsmessige betraktninger.

Tilsynsarbeidet

Tilsynsfunksjonen

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at tilsynet med målbruk i offentlig tjeneste siden 1994 har vært delt mellom Kulturdepartementet og Norsk Språkråd.

       Disse medlemmer mener denne ansvarsdelegering er uheldig, spesielt fordi Språkrådet ikke har instruksjonsmyndighet i forhold til de organer de settes til å kontrollere. Det synes likevel som Språkrådets innsats har hatt positiv innvirkning på statsorganenes vilje til å etterleve målloven.

       Disse medlemmer mener at ansvaret for at målloven følges primært må ligge på hvert enkelt organ, dette vil også være i tråd med mållovens forarbeider. Det heter i Innst.O.nr.31 (1979-1980):

« Tilsynsplikten bør liggja i departementet som m.a. vil ha ansvaret for å spreia informasjon, handsama klagesaker og førebu meldingar om utviklinga på dette området til Stortinget.

Nemnda er samd med departementet i at ansvaret for og tilsynet med praktiseringa av lova bør fylgja vanlege ansvarsreglar i forvaltninga. »

       Disse medlemmer mener det fortsatt bør være slik, ikke minst for å forhindre uklare ansvarsforhold og ansvarspulverisering.

       Disse medlemmer mener at Norsk Språkråds oppgave i første rekke må være å kvalitetssikre målbruken for begge målformer.

Målbruken i pressemeldinger, rundskriv, kunngjøringer o.l.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at reglene er såpass klare at kontroll med oppfølgingen av loven burde være forholdsvis enkel. Tabell 2.3 viser en nynorskprosent på 31 i dokument på inntil 10 sider og 16,1 i større publikasjoner. Disse medlemmer har merket seg at nynorskprosenten i større publikasjoner fortsatt er for lav i forhold til forskriftenes § 6, men disse medlemmer vil bemerke at en her ser en positiv utvikling som tyder på at departementene i større grad enn tidligere tar målloven på alvor. En økning fra 7,6 i 1994 til 16,1 i 1996 er bra, men likevel ikke tilfredsstillende i forhold til kravet om minst 25 % nynorsk. Disse medlemmer vil understreke at kravet til språkveksling gjelder alle departement, og disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig at tydeligvis ikke alle departement har klare rutiner for språkveksling. Disse medlemmer vil understreke det enkelte kontors ansvar for å innarbeide rutiner som gjør det enklere både å følge lovens bestemmelser og å etablere kontrollrutiner som letter tilsynsarbeidet.

De enkelte departementene

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Forsvarsdepartementet, Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet ikke følger opp bestemmelsene i målloven. Disse medlemmer vil understreke at målloven er en forvaltningslov, og det påligger den administrative ledelse i departementene å påse at de forvaltningsmessige lover og regler følges i enhver sammenheng. Disse medlemmer mener det er alvorlig om departementenes ledelse ikke tar sitt klare ansvar for å etablere internrutiner som sikrer at alle forvaltningslover følges, da dette kan ha betydelig smitteeffekt nedover i organisasjonen.

Tilsynet med andre sentrale statsorganer

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at dette ansvar siden 1994 har vært tillagt Norsk Språkråd.

       Disse medlemmer har merket seg at det synes som om det i de ulike statsorgan hersker usikkerhet om hvilke skrifter som faller inn under lovens virkeområde. I pkt. 2.3.4 sies at:

« dei viktigaste feilkjeldene er uklare førestellingar om kva slags tilfang som skal rapporterast, at ikkje alt tilfang som skal rapporterast er kome med, at det kan ha skjedd feiltolkingar ved samanfattinga av svara. »

       Dette tyder på at det er behov for en klargjøring av hvordan målloven skal praktiseres. Disse medlemmer har f.eks. merket seg at det rapporteres at

« den låge gjennomsnittsprosenten under Fiskeridepartementet heng saman med mykje bokmålstilfang hos Havforskningsinstituttet, for det meste forskningsrapportar ».

       Disse medlemmer mener at forskningsrapporter klart faller utenfor lovens virkeområde, mens f.eks. reguleringsbestemmelser fattet på grunnlag av slike rapporter kommer inn under § 8 1. ledd. En slik grenseoppgang må gjøres av det enkelte statsorgan selv. Der underliggende organ er i tvil, er det departementet som avgjør om en publikasjon faller innenfor eller utenfor mållovens krav til språkveksling. Statistisk sammenblanding av skrifter innenfor og utenfor lovens virkeområde tilslører i hvilken grad det enkelte kontor etterlever den språklige forvaltningslov, og gjør det vanskeligere å treffe de fornødne tiltak.

       Disse medlemmer har merket seg at:

« den gjennomgåande låge nynorskbruken (må) sjåast på bakgrunn av at dei fleste av dei statsorgana som er med i undersøkinga, ikkje tidlegare har rapportert systematisk om målfordelinga. Tilsynet har vore svakt, kunnskapen om regelverket ikkje god nok og rutinane for språkleg likestilling ofte mangelfulle. »

       Disse medlemmer mener det er positivt at det nå gjøres en innsats for å rydde opp i dette, og forventer at neste målmelding skal vise at innsatsen gir det forventede resultat.

Stillingsannonser

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det i denne kategori synes å være brudd på lovens bestemmelser. Dette burde være aldeles unødvendig og særdeles enkelt for administrasjonen å kontrollere. Målbruk i stillingsannonser kan ha en sterk signaleffekt til unge mennesker. Disse medlemmer mener det påhviler administrasjonen et klart ansvar for å utforme stillingsannonsene slik at ingen som har nødvendige faglige kvalifikasjoner føler seg diskvalifisert på grunn av egen målform. Når stillingen krever det, bør det rutinemessig opplyses at søker må beherske begge målformer. Disse medlemmer mener dette ville ha en sterkere signaleffekt overfor nynorskbrukere enn flere stortingsdokument på nynorsk. Disse medlemmer mener at språkvekslingen i stillingsannonser kan være kvantitativt likefordelt. En annonse på nynorsk vil ikke hindre en bokmålbruker i å søke, men den vil være et klart signal til nynorskbrukere om at deres språklige kompetanse er verdifull.

Eventuelle endringer i de kvantitative kravene

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at statistisk materiale lagt frem under høring i komiteen viser at tilslutningen til nynorsk i befolkningen ligger et sted mellom 10 og 15 %. Disse medlemmer mener at denne realitet tilsier at en nynorskprosent rundt 25 % i tilstrekkelig grad ivaretar det mindretall som bruker nynorsk som hovedmål. Det er ikke noe mål å øke nynorskprosenten vesentlig over 25 %. Disse medlemmer mener at målbruk i offentlig tjeneste har relativt liten betydning i forhold til de private målvalg den enkelte foretar, likevel må nynorsk som mindretallsspråk gis et særskilt vern i den offentlige forvaltning.

       Stortingsmeldingen viser til at det er vanskelig å opprettholde tilstrekkelig nynorskkompetanse i statsorganene dersom kravet til bruk av språket er lavere enn 25 %. Disse medlemmer mener det vil ha større betydning for nynorskkompetansen om krav til at søkere skal beherske begge målformer rutinemessig settes inn i stillingsannonser. Dette vil også gi et viktig signal til ungdom under utdanning. Mange av dem opplever i dag kravet om tvungen sidemålsopplæring som urimelig, de mener de aldri vil få bruk for sidemålet. Det er viktig for unge mennesker å se at den opplæring de får har praktisk betydning, og nynorsk som kvalifikasjonskrav for ansatte i statsorganisasjoner kan bedre enn andre tiltak stimulere til at de som i utgangspunktet har nynorsk som hovedmål beholder dette gjennom videregående utdanning. I tillegg vil det øke motivasjonen for å lære nynorsk for dem som har bokmål som hovedmål. Disse medlemmer mener dette er tiltak av større betydning enn den prosentvise fordeling av bokmål og nynorsk i offentlige dokumenter som unge mennesker likevel i liten grad leser.

Interne samordningsrutiner og registreringssystem

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige med departementet i at det må utarbeides rutiner som sikrer at tjenestemenn ikke kan velge målform i skriv som kommer inn under lovens virkeområde. Disse medlemmer har merket seg at det i forarbeidene til målloven understrekes at det er de som sitter i ledende stillinger som har ansvar for å påse at kontorer og avdelinger følger loven om språkveksling. Disse medlemmer er enig i dette.

       Rapport om målveksling bør være en selvfølgelig del av alle årsrapporter fra statsorganer. Om et organ velger å skrive sin årsrapport på nynorsk, vil dette ikke utligne mangelfull oppfølging av lovens øvrige paragrafer. Disse medlemmer mener at også klager over brudd på mållovens bestemmelser bør registreres rutinemessig og rapporteres i årsmeldinger. Dette vil gjøre det enklere for overordnet organ å følge med i den språklige utvikling i underliggende organer som de har ansvar for.

Nynorskkunnskaper og opplæring

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) har utarbeidet kurspakker for bruk av nynorsk i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er rimelig å anta at språkutvikling i første rekke skjer gjennom aktiv språkbruk. Disse medlemmer mener den kompetanse som LNK har, må vurders når tjenestemenn og -kvinner har bruk for opplæring i nynorsk.

Forslag til tiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg Kulturdepartementets ansvar for å føre tilsyn med gjennomføringen av reglene i loven. Det er viktig at dette arbeidet som de senere år er intensivert og omorganisert fortsetter for å sikre en videre positiv utvikling i måljamstillinga. Det påpekes videre at alle departement bør utarbeide tilfredsstillende rutiner for språkveksling. Det er lederansvar å systematisere dette arbeidet slik at det er mulig å oppfylle lovens bestemmelser.

       Flertallet viser til at det er en positiv utvikling i de fleste departement, men vil likevel bemerke at flere departementer ikke har oppfylt målloven. Det påligger departementets ledelse å påse at lover og regler følges, og at det utarbeides rutiner som gjør det mulig å systematisk arbeide for å oppfylle mållovens minstekrav. Flertallet har merket seg at departementet vurderer å ta inn et påbud om slike rutiner i forskriften til mållova, samt å foreta en årlig offentliggjøring av målbruksstatistikken og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Språkrådets arbeid i forhold til målbruk i offentlig tjeneste i første rekke må være å kvalitetssikre administrasjonsspråket. Hensynet til klare ansvarslinjer tilsier at tilsynet med målloven praktiseres på linje med andre forvaltningslover og følges opp på samme måte.

Informasjonsteknologiske utfordringer

       Stortingsmeldingen gir en grundig fremstilling av de utfordringer vi står overfor i forhold til utviklingen innen IT. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at dette er en problematikk som går langt utover målbruken i offentlig tjeneste, og en regner med at departementet kommer tilbake til saken på egnet måte.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er klar over at bruk av edb og andre nye former for elektronisk kommunikasjon har gitt heilt nye rammer for språkleg verksemd. Ein stadig større del av tekstane som blir laga i offentleg og privat verksemd, ligg i dag føre som elektroniske dokument.

       Ved at stadig nye former for tekstbehandling ligg føre på engelsk, kan det få både verksemder og privatpersonar til å nytta engelsk også i innanlandsk korrespondanse. Dette kan skje både på grunn av lågare pris og nye funksjonar i produkta. Dette fleirtalet er redde for at denne situasjonen samla sett kan gi så dramatiske verknader for norske språktilhøve, ikkje minst for jamstillingsarbeidet, at det er grunn til å vurdere ei større nasjonal satsing for å fremja norsk språkbruk i det IT-samfunnet me er på veg inn i.

       Dette fleirtalet har merka seg at departementet i ein ny handlingsplan har gitt spørsmålet om det norske språket i høve til den nye teknologien brei omtale.

       Dette fleirtalet vil støtta Regjeringa i arbeidet for å styrka norskspråkleg programutvikling og utvikling av norskspråklege utgjevingar på CD-rom.

       Elles konstaterer dette fleirtalet at den teknologiske utviklinga med relevans til norske språktilhøve nå går så raskt at det er nødvendig å setja i verk nye tiltak på ei rekkje område. Dette fleirtalet har merka seg at Regjeringa går inn for eit offensivt handlingsprogram der både juridiske, administrative, språkteknologiske og økonomiske verkemiddel vert tekne i bruk. Målet må vere å kunna gi både nynorsk- og bokmålsbrukarane gode reiskap til støtte for språkbehandling og tilby tenlege informasjonstenester o.a. på begge målformer. Dette fleirtalet meiner det nå er viktig å rusta oss til kamp for i det heile å kunna nytta norsk på alle bruksområde i eit stadig meir teknologisk samfunn. Dette vil kunna krevja koordinerte løysingar på nasjonal basis, aktiv medverknad frå fleire departement, frå industrien og frå Norges Forskningsråd.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at departementet i en ny handlingsplan har gitt spørsmålet om det norske språk i forhold til ny teknologi bred omtale. Disse medlemmer vil støtte arbeidet for å styrke norskspråklig programutvikling og norskspråklige utgivelser på CD-rom

       Disse medlemmer har merket seg at bruk av EDB og andre nye former for elektronisk kommunikasjon har gitt nye rammer for språklig virksomhet. En stadig større del av tekstene som blir laget i offentlig og privat virksomhet, foreligger i dag som elektronisk dokument. Disse medlemmer er enige i at den teknologiske utviklingen med relevans til norsk språk går så raskt, at det kan være nødvendig å iverksette nye tiltak på en rekke områder. Det er viktig å kunne gi både nynorsk- og bokmålbrukere gode språkverktøy til støtte for språkbehandling både for offentlig og privat virksomhet.

       Disse medlemmer mener det er viktig å møte utviklingen på en slik måte at norsk fortsatt skal kunne brukes på alle områder i et stadig mer teknologisert samfunn, og er enig med departementet i at dette vil kunne kreve koordinerte løsninger på nasjonal basis.

       Disse medlemmer vil påpeke at man ved å tilbakeføre tilsynsansvaret for målbruk til departementet, frigjør ressurser i Språkrådet. Disse ressurser kan benyttes til satsing på å møte de utfordringer som IT-utviklingen representerer.

Mållovens virkeområde

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet vil nedsette en arbeidsgruppe for nærmere vurdering av mållovens virkeområde, og at denne vurdering gjelder bedrifter og virksomheter som er utskilt fra staten. Flertallet viser til mållovens forarbeider, der det i Innst.O.nr.31 (1979-1980) sies:

« Nemnda ... meiner ... at i særlege tilfelle er det mogleg for staten som aksjonær gjennom framlegg og vedtak i styringsorgana å gjera regler om målbruk gjeldande for verksemda. »

       Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg at utviklinga i retning av fristilling av statleg verksemd har skote ny fart dei seinare åra, ikkje minst på samferdselssektoren. Dette har gitt grunn for tvil om verkeområdet for mållova, både med omsyn til det rettslege grunnlaget for avgrensinga og den praktiske handhevinga av spørsmålet. Dette igjen har skapt gråsoner som gjer situasjonen uklar og skapt hindringar i vegen for tilsynsarbeidet.

       Dette fleirtalet har merka seg at departementet nå vil setja ned ei arbeidsgruppe for å greia ut desse spørsmåla og eventuelt koma tilbake til Stortinget med framlegg til lovendringar. Denne arbeidsgruppa skal m.a. utarbeida oversikter over forvaltningsbedrifter og andre forvaltningsorgan som heilt eller delvis er utstilte frå statsforvaltninga etter at mållova tok til å gjelda. Likeins vil arbeidsgruppa vurdere om det bør vere nærare reglar for målbruk også for kommunar og fylkeskommunar, og i tilfelle kva innhald og verkeområde slike reglar bør ha.

       Dersom departementet nedsetter en arbeidsgruppe for nærmere vurdering av mållovens virkeområde, vil komiteens medlemmer fra Høyre bemerke at Riksmålsforbundet må være representert i arbeidsgruppen på lik linje med Noregs Mållag, da disse organisasjoner er å anse som likeverdige språklige interesseorganisasjoner.

       Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at Lov om målbruk i offentleg teneste må gjelda for alle føretak, aksjeselskap, legat og stiftingar der staten eig meir enn halve verdien av selskapet. For å signalisere at dei to målformene kan brukast i alle samanhengar, er det viktig at dette blir avspegla i alle verksemder der staten er involvert.

Norsk språkråd

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner at Norsk språkråd må setjast i stand til å arbeida med tiltak som sikrar at norsk også for framtidige generasjonar vil opplevast som eit fullgodt kultur- og bruksspråk på alle område. Fleirtalet er samde i at Norsk språkråd må bli ein meir utoverretta organisasjon der informasjon og handlingsskapande arbeid står sentralt. Det må dessutan etablerast god kontakt med relevante språkbrukarmiljø og industrielle tiltak som utviklar IT-program og elektroniske tenester.

       Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene i Framstegspartiet og Høgre, har merka seg at Norsk språkråd i 1994 fekk ei ny stilling der ein del av informasjonsområdet er tilsyns- og informasjonsoppgåver i samband med lova. Eitt resultat av dette er at det nå finst betre data om praksisen i statsorgana, og dermed eit betre grunnlag for å setja i gang tiltak.

       Dette fleirtalet er einig i at det er fleire vilkår som må oppfyllast for at mållova skal bli etterlevd. Mellom anna må statsorgana etablere enkle og konkrete rutinar, nynorskkompetansen i statsorgana må betrast og det trengst fleire sanksjonsrådgjerder. For å føra tilsyn med mållova trengst det sanksjonar. Dette ser ut til å vere nødvendig både for å få inn rapportar i rett tid, og i samband med brot på mållova.

       Dette fleirtalet er samd i at meldinga trekkjer fram særleg to målgrupper som viktige for arbeidet for språkvernarbeidet; dei som har sterk språkleg påverknad og dei som er særleg utsette for påverknad.

Økonomiske og administrative fylgjer

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er klar over at dette området i meldinga avgrensar seg i all hovudsak til ei styrking av sekretariatet i Norsk språkråd for å møta nye utfordringar som utviklinga av informasjonsteknologien representerer for norsk språk. Fleirtalet er einig i dette.