Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Dagrun Pedersen, fra Høyre, Ingvald Godal og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, har merket seg at antall klagesaker som er behandlet av Ombudsmannen fortsatt viser en økende tendens, men at dette likevel representerer et stabilt nivå. 30,0 % av klagetilfellene er endret i favør av klagerne. Medholdsandelen ligger noe under gjennomsnittet for de senere år.

       Komiteen er glad for at et stort antall tvistesaker har latt seg løse ved uformell kontakt mellom partene uten at formell saksregistrering har funnet sted.

       Komiteen er betenkt over utviklingen av legetjenesten i Forsvaret. Komiteen har imidlertid festet seg ved departementets forslag til tiltak i St.prp. nr. 1 (1997-1998) for å bedre situasjonen. Komiteen forutsetter likevel at departementet under sin vurdering av muligheter for opprettelse av flere faste legestillinger i Forsvaret medvirker til legebemanning ved avdelinger som ikke er begrenset av manglende stillingshjemler. Komiteen vil påpeke alvoret i sammenhengen mellom vansker med legetilgang og rekrutteringsproblemer ved enkelte avdelinger. Komiteen mener det er helt avgjørende for soldatenes helsemessige sikkerhet at sanitetstjenesten har en kapasitet og et beredskapsnivå som sikrer at adekvat medisinsk kontroll, skadebehandling og skadeforebyggelse kan finne sted.

       Komiteen har merket seg at disiplinærforholdene i Forsvaret fortsatt synes å være inne i en positiv utvikling, selv om saksbehandlingsrutinene ikke kan bekrefte dette statistisk før tallene for 1996 foreligger i april/mai 1997.

       Komiteen har merket seg at de senere års tendens til klagehyppighet ser ut til å ha stoppet opp, men at nemnda igjen understreker betydningen av at refsede på reglementert måte blir gjort kjent med sin klagerett og sin rett til å la seg bistå i refselsessaken med bistandsperson.

       Komiteen har merket seg at færre soldater røyker tobakk daglig, og at hyppigheten av beruselse har gått ned. Komiteen har imidlertid festet seg ved at andelen av soldater som oppgir å ha brukt hasj før fremmøte til tjeneste har vist en klar økning de siste årene. Antallet anmeldte narkosaker har økt fra 478 saker i 1996 til 747 saker i 1997, en økning på hele 55 %. Selv om denne alarmerende økningen i antall saker kan skyldes økt antall kontroller, vil komiteen vektlegge behovet for ytterligere tilførsel av ressurser for økt innsats, bl.a. ved forsterkning av etterforskningskapasiteten. Komiteen ser det også som svært viktig at Forsvaret så langt det er forenlig med primæroppgavene, må ta sin del av det samfunnsmessige ansvar for å bidra til at ungdom med rusproblemer kan bringes inn i et aktivt behandlingsmiljø.

       Komiteen har merket seg Ombudsmannens anbefaling om å skille ut Forsvarets Velferdstjeneste under de årlige forsvarsbudsjetter. Komiteen vil slutte seg til den forståelsen av at det vil sikre en best mulig oversikt og styring over midlene til formålet. Komiteen imøteser departementets nærmere vurdering.

       Komiteen har merket seg at Forsvaret åpner for adgang til vernepliktige som driver selvstendig husdyrhold under særskilte vilkår kan gis utsettelse med førstegangstjenesten inntil utløpet av det år vedkommende fyller 33 år. Forslaget innebærer ikke noen generell regel om utsettelse for vernepliktige som driver selvstendig husdyrhold, men bare for dem som beviselig er i en nødsituasjon. Komiteen er tilfreds over Ombudsmannens initiativ i denne saken.