Stortingsrepresentantene Carl I Hagen, Jan Simonsen og Jørn L Stang har den 30. januar 1998 fremsatt følgende forslag:

       « Stortinget vil tilkjennegi at domstolens straffeutmålingspraksis i saker som gjelder grovere voldskriminalitet som drap, legemsbeskadigelse, voldtekt og sedelighetsforbrytelser mot mindreårige er for lav. Stortinget vil henstille til Høyesterett og landets øvrige domstoler å vurdere om ikke det generelle straffeutmålingsnivå for slike forbrytelser bør skjerpes vesentlig innenfor de någjeldende rammer. »

       I begrunnelsen for forslaget vises det bl.a. til at i mange år har justisministre, stortingsrepresentanter og vanlige deltagere i samfunnsdebatten kritisert straffeutmålingen ved norske domstoler. Bl.a. Riksadvokaten har i media uttrykt skuffelse over at domstolene ikke utnytter de strafferammer som er nedfelt i straffelovens bestemmelser.

       Det er lovgiveren som i utgangspunktet fastsetter straffen for de forskjellige typer forbrytelser. Dette gjøres ved å angi minimums- og maksimumsstraffer i de enkelte bestemmelser i straffeloven som så domstolene må holde seg innenfor. I den enkelte sak er det domstolen som fastsetter straffenivå med utgangspunkt i lovens bestemmelser og rettspraksis.

       Domstolene kan instrueres av lovgiveren ved endringer i minimums- og maksimumsstraffen for den enkelte forbrytelse. Når lovgiveren ønsker en strengere straffereaksjon i gjennomsnitt for en del bestemte forbrytelser, uten at domstolene fratas muligheten for å idømme lave straffer i helt bestemte og særskilte enkeltsaker, må lovgiver søke en annen fremgangsmåte enn heving av minimumsstraffene. Det synes da etter forslagsstillernes mening å være bare en metode som hittil ikke er forsøkt, nemlig et plenumsvedtak fattet av Stortinget om en henstilling til Høyesterett og domstolene. Det vil kun være Høyesteretts behandling av og reaksjon på et slikt plenumsvedtak som vil vise om det er en mulig fremgangsmåte.

       I Riksadvokatens synspunkter på straffeutmålingen er det særlig gjennomsnittsstraffen for drap, voldtekts- og voldsforbrytelser, samt gjentatte vinningsforbrytelser som er berørt. Riksadvokaten har selv nevnt at straffeutmålingen for drap bør økes gjennomsnittlig med ca 25 %. Den gjennomsnittlige straffeutmålingen for voldsforbrytelser og voldtekt bør minst økes med det samme nivå, men det må også være rom for domstolens suverene vurdering av den enkelte sak innenfor de strafferammer som lovbestemmelser gir adgang til.