19.1 Sammendrag

19.1.1 Statens grunnforvaltning

       Betydelige deler av de områder hvor samiske interesser gjør seg gjeldende eies i dag formelt av staten. Dette gjelder bl.a. nesten hele Finnmark fylke, store områder i Troms og Nordland, samt deler av Trøndelagsfylkene og Hedmark, dvs. de områder som betegnes som reinbeiteområder etter reindriftsloven. Etter omorganiseringen av Direktoratet for statens skoger til statsforetaket Statskog SF er det statsforetaket som nå ivaretar statens eierinteresser i disse områdene.

       Sametinget har ved flere anledninger trukket statens eierposisjon i tvil, både i forhold til Finnmark og andre områder.

       En nærmere vurdering av rettighetsspørsmålene og fremtidig forvaltningsordning av grunnen i samiske områder inngår i Samerettsutvalgets mandat. Eventuelle endringer i lovgivningen knyttet til statens grunn, herunder lovgivningen om statens umatrikulerte grunn i Finnmark, vil således inngå i de kommende drøftinger om rettighets- og forvaltningsspørsmålene.

       I St.meld. nr. 41 (1996-1997) er det gitt en nærmere omtale av statens grunnforvaltning, herunder Statskog SF og Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms.

19.1.2 Mineralloven

       Minerallovutvalget la frem sin innstilling med forslag til minerallov ( NOU 1996:11 ) høsten 1996. Utvalget foreslo i innstillingen bl.a. en lovhjemmel for å innføre særregler for mineralleting og utvinning i områder med samisk befolkning. Forslaget var ute på høring høsten 1996/våren 1997.

       Nærings- og handelsdepartementet har under utarbeidelse en proposisjon med utgangspunkt i Minerallovutvalgets forslag, og i de innkomne høringsuttalelsene. Som en del av dette arbeidet vil departementet også vurdere spørsmål om mineralleting og -utvinning i Finnmark og øvrige samiske områder. Den nærmere utformingen av innholdet i eventuelle særregler vil måtte skje på bakgrunn av en vurdering av alle relevante grunnlag, bl.a. Norges internasjonale forpliktelser og behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling. Disse spørsmål vil bli nærmere redegjort for og avveid i arbeidet med odelstingsproposisjon om ny minerallov.

       Det er et sterkt behov både for bergverksnæringen og fra samfunnets side for å få på plass en tidsmessig lovgivning vedrørende mineralleting.

       Samtidig er det klart at det gjenstår betydelig arbeid med oppfølgingen av Samerettsutvalgets innstilling, også etter at høringsfristen for denne går ut i april 1999.

       Ut fra en totalvurdering kan det ikke forsvares at en sterkt tiltrengt oppdatering av minerallovgivningen for hele landet utstår til de endelige resultater av Samerettsutvalgets arbeid foreligger. En vurdering av en midlertidig løsning med særregler for samiske områder hører imidlertid naturlig hjemme i arbeidet med ny minerallov, som på den måten kan sikre en spesiell aktsomhet omkring mineralutvinning i disse områdene frem til det foreligger en endelig og helhetlig vurdering av spørsmålene knyttet til samiske rettigheter i forlengelsen av Samerettsutvalgets innstilling.

19.1.3 Samerettsutvalgets innstilling

       Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 ble lagt fram den 31. januar 1997. Utredningen bygger på et omfattende bakgrunnsmateriale. Utvalgets forslag hviler på et overordnet mål om å sikre et naturgrunnlag for samisk kultur i Norge, i samsvar med føringene i Norges internrettslige og folkerettslige forpliktelser. Dette er tilfelle også der hvor det foreligger flere alternative forslag fra utvalget. Det har vært et grunnsyn hos utvalget at samisk kultur og levesett har vært - og er - nært knyttet til tilstedeværelse i naturen og bruk av naturressursene. Eksistensen av naturgrunnlag er derfor en viktig forutsetning for at samene skal kunne sikre og videreutvikle sin kultur.

       Utredningen fastslår også at forvaltningen av grunn og naturressurser i størst mulig grad må skje etter de prinsipper som legger opp til likebehandling av alle som bor i samme område. Det legges ikke opp til noen forskjellsbehandling på etnisk grunnlag når det gjelder rett og adgang til å utnytte naturressursene innenfor et område. Utvalget har ut fra dette forsøkt å utvikle et regelverk om lokal forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark hvor Sametinget gis en naturlig plass sammen med fylkeskommuner og kommunale organer. Utvalget antar også at en prioritering av lokal bruk og lokale bruksmåter vil bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur.

       16 av utvalgets 17 medlemmer foreslår at det opprettes et nytt organ, Finnmark grunnforvaltning, for å forvalte grunn og ikke fornybare naturressurser i Finnmark. Organet skal utskilles fra dagens grunneierorgan, Statskog SF, og gis hjemmel som eier av den usolgte grunn i Finnmark, som utgjør ca 96 % av arealet i fylket. Fem medlemmer vil videre åpne for at Samisk grunnforvaltning kan opprettes som en særskilt samisk forvaltningsordning. I de kommuner og bygder som vedtar det, vil Samisk grunnforvaltning komme i stedet for Finnmark grunnforvaltning, mens forvaltningen ellers vil ligge til Finnmark grunnforvaltning.

       De nærmere regler for disse grunnforvaltningsorganene og deres virksomhet foreslås inntatt i lov om forvaltning av grunn i Finnmark, som også har regler om rett til og forvaltning av fornybare utmarksressurser i kommuner og bygder.

19.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at en nærmere vurdering av rettighetsspørsmålene og fremtidige forvaltningsordninger av grunnen i samiske områder inngår i Samerettsutvalgets mandat.

       Flertallet er enig med Regjeringen i at Nærings- og handelsdepartementet utarbeider en odelstingsproposisjon med forslag til ny minerallov.

       Flertallet sier seg enig i at en må sikre spesiell aktsomhet omkring mineralutvinning i samiske områder, og viser til at det vil bli foretatt en helhetlig vurdering av dette i forlengelse av Samerettsutvalgets innstilling.

       Flertallet konstaterer at Samerettsutvalgets innstilling NOU 1997:4 ble lagt fram den 31. januar 1997 og at høringsfristen utgår i april 1999.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at det er behov for en gjennomgang av ny minerallov, men at dette nødvendigvis vil ta noe tid. Derfor er det viktig at slike naturinngrep i mellomtida får en særlig nøye behandling og at vedtak ikke på uheldig måte griper inn i det materielle grunnlaget for samisk næring og kultur. I og med at dette er politisk vanskelige spørsmål, betinger dette en stor politisk årvåkenhet i behandling av saker etter denne loven.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sametinget har bedt om å få utsettende veto inntil ny lov er vedtatt. Dette medlem ser at dette kan være en løsning. En annen måte å løse dette på kan være at Regjeringen i en eller annen form legger slike saker fram for Stortinget til avgjørelse.

       Dette medlem viser til sine generelle merknader under kap. 2.