18.1 Sammendrag

18.1.1 Konvensjonen om biologisk mangfold

       En bærekraftig utvikling av landbruk og annen ressursutnyttelse forutsetter at det biologiske mangfoldet blir tilstrekkelig ivaretatt.

       I Norge følges konvensjonen om biologisk mangfold som ble ratifisert den 9. juli 1993 opp bl.a. ved at det lages en nasjonal strategi om biologisk mangfold som vil inngå i stortingsmelding om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Sametinget deltok på det tredje partsmøtet for konvensjonen hvor bl.a. urbefolkningers kunnskap var tema.

       Det framgår av St.meld. nr. 41 (1996-1997) at et samarbeid med Sametinget vil være viktig når det gjelder utvikling av prosjekter for kartlegging av samisk tradisjonell kunnskap om økosystemer og forvaltning av naturressursene. Det vil også være viktig for utvikling av prosjekter for å prøve ut former for samarbeid med Sametinget, samiske kommuner og miljøer i miljøvernarbeidet, og når det gjelder en videre bruk av urbefolkningers kunnskap.

18.1.2 Styrking av urbefolkningers rolle i forbindelse med Agenda 21

       St.meld. nr. 41 (1996-1997) omtaler også Agenda 21 som ble forhandlet fram under Rio-møtet om miljø og utvikling i 1992. Agenda 21 er et handlingsprogram for hvordan utviklingen kan gjøres sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig. Den forklarer at befolkning, forbruk og teknologi er de primære drivkreftene for økologisk endring, og gir retningslinjer og programmer for hvordan man kan oppnå en bærekraftig balanse mellom forbruk, befolkning og jordas økologiske kapasitet.

       Det gjenstår ennå et arbeid med å utvikle konkrete tiltak ut fra de globale analyser som er gjort i Rio-konferansen. Strategier og prioriteringer for det videre arbeidet må ta utgangspunkt i de utfordringer i dagens verdensorden som særlig angår de samiske samfunn. Man må finne ut hvilke former samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene (lokalt og sentralt), aktuelle organisasjoner og Sametinget bør ha i det videre arbeidet.

18.1.3 Biologisk mangfold i naturforvaltningen i samiske områder

       Det er satt igang et arbeid med utvikling av landsdekkende informasjonssystemer for naturressurs- og arealdata. Hensikten er å kunne legge til rette for et beslutningsgrunnlag for arealplanlegging gjennom registrering og arealvurdering for flere sektorer, natur, kultur, jordbruk, reindrift, rekreasjon og biologisk mangfold.

       Et slikt system vil kunne få stor betydning i forhold til samisk kulturminnevern og reindriftens distriktsplaner. Systemet omtales i stortingsmelding om regional- og arealpolitikken.

       Det pågår flere miljøovervåkingsprogrammer som kan være av betydning for samiske interesser. I St.meld. nr. 41 (1996-1997) er programmer med tilknytning til Finnmark fylke omtalt.

       Miljøverndepartementet har i brev av 7. februar 1997 pekt på at løypenettet for snøscooter ikke bør økes ytterligere, i samsvar med anbefalinger nedfelt i fylkesplan for Finnmark.

       Barmarkskjøring er et problem som har gjort seg spesielt gjeldende i Finnmark, og skader på mark og vegetasjon er langt mer omfattende ved slik kjøring enn ved kjøring på vinterføre. Miljøverndepartementet har gitt sin tilslutning til et samarbeidsprosjekt mellom Karasjok kommune, Kautokeino kommune, NRL og fylkesmannen, med sikte på å begrense barmarkskjøring innenfor et nærmere avgrenset område.

18.1.4 Konsekvensutredningsprosessen

       Bestemmelsene om konsekvensutredninger er revidert med virkning fra 1997. Bakgrunnen for revisjonen var tilpasning til EU-direktiv om miljøutredninger og 6 års erfaring. Bestemmelsene omfatter to lister med nærmere bestemte tiltak (vedlegg I og II).

       I saker som berører det samiske samfunnet vil Sametinget og de samiske organisasjonene være sentrale høringsinstanser til meldingen og konsekvensutredningen. Fylkesmannen i fylker med samisk bosetting skal, i samarbeid med Sametinget, gi faglige råd i spørsmålet om tiltak kan ha konsekvenser for samiske samfunn.

       Samisk kulturminneråd skal avgi uttalelse om et vedlegg II-tiltak faller innenfor kriteriene i forskriftens § 4, og avgi uttalelse til melding og konsekvensutredninger innenfor samiske bruks- og bosettingsområde, og der samiske kulturminneinteresser kan bli berørt. Fylkeskommunens kulturminneforvaltning har ansvaret for å påse at nødvendige uttalelser for Samisk kulturminneråd utenfor bosettingene blir innhentet.

       Det vil bli utarbeidet eget veiledningsmateriell på samisk. Det er igangsatt løpende evaluering som skal gi grunnlag for fremtidig revisjon.

       Det er også igangsatt et utviklingsarbeid som skal bidra til at konsekvensvurderinger blir gjennomført også i ordinær arealplanlegging.

18.1.5 Kulturminner

       Oppgaver og myndighet innen samisk kulturminnevern ble med virkning fra 1. september 1994 lagt til Samisk kulturminneråd.

       Samisk kulturminneråd har fått tillagt samme myndighet og oppgaver etter kulturminneloven for samisk kulturminnevern, som fylkeskommunen har for det øvrige kulturminnevernet.

18.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at i Norge følges konvensjonen opp bl.a. ved at det lages en nasjonal strategi om biologisk mangfold som vil inngå i Stortingsmeldingen om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Videre har flertallet merket seg at Sametinget deltok på det tredje partsmøtet for konvensjonen hvor bl.a. urbefolkningens kunnskap var tema.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen har som målsetting at naturen holdes i balanse innen naturens egen tåleevne. All virksomhet må reguleres i forhold til dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til partiets generelle næringspolitikk som også gjelder for samene.