17. Samisk næringspolitikk
17.1 Sammendrag
17.1.1 Reindriften
Samenes næringsvirksomhet er bestemt ut fra tilpasninger til det lokale ressursgrunnlaget.
De samiske samfunnene er preget av en sterk integrasjon mellom produksjon, kultur og familie. Dette er samfunnsmessige forhold som politikkutformingen overfor samer vil måtte gjenspeile.
Norges rettslige forpliktelser om å gi den samiske befolkning reelle muligheter til å sikre og utvikle sin kultur, sitt språk og sitt samfunnsliv, innbefatter også utnyttelse av naturressurser og utøvelse av næringer som er av betydning for kulturen.
Regjeringen ser det derfor som en hovedoppgave å utvikle en næringspolitikk spesielt tilrettelagt for de samiske områder. Dette forutsetter et nært samarbeid med Sametinget i forvaltningen av samiske næringsinteresser. Sametingets rolle som premissleverandør i saker som berører den samiske befolkning, vil kunne få særlig stor betydning når det gjelder næringsspørsmål.
I St.meld. nr. 41 (1996-1997) gis det en beskrivelse av tradisjonelle forutsetninger for næringsutøvelse i samiske samfunn og situasjoner for samisk næringsutøvelse i dag.
St.meld. nr. 41 (1996-1997) gjennomgår utviklingen av reindriftspolitikken på 90-tallet og målene for politikken på dette området.
Målene for reindriftspolitikken kan sammenfattes i begrepet « En bærekraftig reindrift », hvor hovedmålene er økologisk bærekraft, økonomisk bærekraft og kulturell bærekraft.
I stortingsmeldingen omtales reindriftsloven og de endringer som her er foretatt, senest ikrafttredelse var 1. juli 1996. Dessuten omtales høyesterettsdom i den såkalte Korssjøfjellsaken ( Rt-1988-1217) og i Aursunden-saken (dom av 24. oktober 1997), og den foreliggende situasjon hva angår reindriftsretten på bakgrunn av disse dommene.
Fra reindriftsnæringens side er det fremmet krav om en bredt sammensatt kommisjon som skal foreta en fullstendig gjennomgang av reindriftslovgivningen. På bakgrunn av de nylig foretatte endringene i reindriftsloven, finner Regjeringen at en igangsettelse av en ny lovrevisjonsprosess ikke er hensiktsmessig.
Regjeringen mener imidlertid at det kan være andre forhold som taler for at en fullstendig gjennomgang av loven kan være hensiktsmessig. Siste lovrevisjon var begrenset. Det har fra Landbruksdepartementets side vært lagt til grunn at en mer omfattende revisjon av loven kan vise seg nødvendig på et senere tidspunkt. Dersom en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen skal igangsettes, må det vurderes hvordan dette skal skje.
En vurdering av reindriftslovgivningen ligger som utgangspunkt innenfor Samerettsutvalgets mandat. Spesielt i det sørsamiske området vil samerett i stor grad dreie seg om forhold tilknyttet reindriften. Det kan derfor vurderes som et alternativ til egen reindriftslovkommisjon at Samerettsutvalget foretar dette arbeidet. Regjeringen har imidlertid ikke tatt stilling til dette spørsmålet.
Et forsøk på å avklare spørsmålet om reindriftsrettens geografiske utstrekning og derved næringsgrunnlag vil ta lang tid. På kort sikt må derfor den situasjonen som nøringen og sørsamene nå står overfor, håndteres innenfor rammene av eksisterende lovgivning.
Det vil være viktig at en oppfølging fra myndighetenes side skjer på en slik måte at det klart signaliseres vilje til å sikre reindriftenes næringsgrunnlag.
17.1.2 Utviklingen i fiskeripolitikken
I kyst- og fjordområdene fra nordre Nordland til den russiske grensen er befolkningens næringsgrunnlag for en stor del basert på fiske i kombinasjon med andre næringer. Fisket drives til dels med sjarker og åpne båter. Fjordfiske og småskaladrift er imidlertid den driftsstrategi som helst velges av den sjøsamiske befolkningen, og derfor kan denne driftstilpasningen sies å være et kulturelt kjennetegn ved denne gruppen.
I reguleringssammenheng når det gjelder torsk, har myndighetene i 1991 satt i verk spesielle tiltak rettet mot Finnmark og Nord-Troms som har hatt som formål å tilgodese den sjøsamiske befolkningens spesielle driftstilpasninger.
På bakgrunn av et vedtak i Sametinget besluttet Fiskeridepartementet i 1993 å nedsette et utvalg som skulle utrede statens rettsplikt overfor samene når det gjaldt forvaltningsordninger knyttet til fiskeri. Utvalget avga sin innstilling i april 1997. I St.meld. nr. 41 (1996-1997) er det redegjort for utvalgets vurderinger og konklusjoner.
Fiskeridepartementet har sendt innstilling fra Samisk fiskeriutvalg ut på høring, og innstillingen behandles i Sametinget i februar 1998. Før denne tid blir det ikke trukket noen konklusjoner i saken.
Handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder tar opp flere tiltak som er behandlet i innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg. På grunn av den pågående høringsprosessen med innstillingen kan Fiskeridepartementet på dette tidspunktet ikke si noe om disse tiltakene.
Fiskeridepartementet vil likevel orientere om at i forbindelse med handlingsplanens tiltak om etablering av mottaksstasjoner for den minste flåten, har fiskerisjefene i de tre nordligste fylkene arbeidet og arbeider fortsatt aktivt med etablering av mottaksstasjoner i kyst- og fjordområder. Som følge av dette er det etablert og opprettholdt flere mottaksstasjoner i de senere år. Det er også etablert støttefond for mottaksstasjoner i Finnmark, Troms og Nordland.
Fiskeridepartementet har en positiv holdning til handlingsplanens tiltak om rekrutteringsopplegg innen fiskerinæringen.
17.1.3 Landbrukspolitikken i samiske områder
Sametingsplanen for 1994-97 har prioritert gjennomføringen av et særskilt utredningsarbeid om samisk jordbruk og dets betydning for samisk kultur og samfunnsutvikling.
« Jordbruksplan for samiske bosettingsområder » ble overlevert Sametinget i august 1995. Utvalget var nedsatt av Samisk Næringsråd. Planen gir en grundig gjennomgang av jordbruket i samiske områder, og av dets betydning for samisk samfunnsutvikling, som grunnlag for framtidige målsettinger for samisk jordbruk. I St.meld. nr. 41 (1996-1997) er det nærmere redegjort for utvalgets vurderinger og konklusjoner og Sametingets behandling av planen.
Det vises i meldingen til at det ligger inne en sterk prioritering av det nordnorske jordbruket (herunder samisk jordbruk) i de generelle virkemidlene under jordbruksavtalen. Regjeringen går imidlertid inn for å prioritere støtte til kombinasjonsnæringsvirksomhet i de tradisjonelle samiske bosettingsområdene som faller under Samisk utviklingsfonds virkeområde. En økt satsing på dette området vil etter Regjeringens mening være den mest effektive måten å oppnå det som er et felles mål for Sametinget og de sentrale myndigheter: å styrke næringsgrunnlaget i samiske områder for å sikre bosettingen og kulturgrunnlaget. Ved å utvide rammen og virkeområdet for Samisk Næringsfond, vil Samisk Næringsråd få sterk innflytelse og ansvar i næringspolitikken i samiske områder. Når det gjelder de generelle virkemidler i landbrukspolitikken ellers, er det ikke aktuelt nå å se på de særlige tilpasninger ut fra samiske interesser alene.
17.1.4 Duodji (samisk husflid og håndverk) i næringskombinasjon
St.meld. nr. 52 (1992-1993) Om norsk samepolitikk skisserer situasjonen og de langsiktige mål for utvikling av duodji som næring.
Duodji er nå i ferd med å få økt betydning som næring ut fra flere forhold, bl.a. som ledd i næringskombinasjonsutøvelse, som element i forbindelse med flere interregprogrammer og også i forbindelse med omstilling i reindriften. Man er nå også inne i en god utvikling for opplæringssituasjonen for duodji.
For utøvere av duodji som eneyrke, ligger det muligheter for etablering og utvikling innenfor det ordinære virkemiddelapparatet, som etablererstipend, SNDs virkemidler, etc.
Departementet peker på at de nye støtteordningene til næringskombinasjoner gjennom sametingssystemet nå gir svært gode muligheter for å utøve duodji sammen med annen næringsvirksomhet, som ledd i næringskombinasjon. Her ligger det gode rammebetingelser for en videre utvikling av duodji som næring.
17.1.5 Samisk utviklingsfond og arbeidet med samiske næringsspørsmål
I St.meld. nr. 41 (1996-1997) vises det til at Samisk utviklingsfond har fremstått som et viktig instrument i utviklingen av næringslivet i de samiske bygdene. Dette henger sammen med flere forhold. Fondet har tatt utgangspunkt i det som kjennetegner den økonomiske aktiviteten i virkeområdet, nemlig at en stor del av befolkningen er engasjert innen primærnæringer med lave kapitalinvesteringer. Med sin plassering i det samiske bosettingsområdet og innenfor Sametingets system, har Samisk utviklingsfond kunnet drive en mer « kulturrelativ » støttepraksis og planleggingspolitikk ut fra en kunnskap om dagens samiske samfunn.
Departementet mener at fondets virksomhet må vurderes å være av stor betydning for fortsatt vedlikehold og utvikling av samisk kultur og næringsliv, med de lokale variasjoner som finnes innenfor de samiske bygder. Opprettholdelse og videreutvikling av Samisk utviklingsfond må derfor ses som et nasjonalt ansvar.
17.1.6 Næringskombinasjoner i samiske bosettingsområder
I St.meld. nr. 41 (1996-1997) omtales forsøksprosjekt med næringskombinasjoner som startet i 1991, og ble sluttført i 1995.
Prosjektet ble drevet av Sametinget, og hadde som formål å utprøve tiltak som kunne styrke sysselsettingen og inntektsgrunnlaget gjennom næringskombinasjoner. Forsøket ble prøvd ut i kommunene Nesseby, Porsanger, Tana, Karasjok, Kautokeino samt i deler av kommunene Kåfjord og Tysfjord. Det ble bevilget i overkant av 23 mill. kroner til forsøket.
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har evaluert forsøksprosjektet.
Retningslinjer for en permanent støtteordning til næringskombinasjoner ble vedtatt av Sametinget den 26. september 1996 som et fast virkemiddel under Samisk utviklingsfond, og er iverksatt fra 1. januar 1997.
Sametinget besluttet å gå inn for en støtte til næringskombinasjoner som omfatter en driftstilskuddsordning og en ordning med utviklingstilskudd. Målgruppen for driftstilskuddsordningen er utøvere som kombinerer utkomme fra minst to av næringene duodji, utmarksnæringer, fiske, jordbruk og reindrift, med en øvre grense for total lønnsinntekt. Det kan dispenseres fra kombinasjonskravet for duodji og utmarknæring. Tilskuddet er fastsatt til 50 % av omsetningen. Utviklingstilskudd gis som etablererstipend, til tiltak for utnytting av utmarksressurser og til kompetanseheving og rekrutteringstiltak. Virkeområdet for ordningen er identisk med virkeområdet for Samisk utviklingsfond.
17.1.7 Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark
Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark er nærmere beskrevet i St.meld. nr. 41 (1996-1997).
Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark er forlenget ut 1998. Styret for Omstillingsprogrammet vil i løpet av første halvår 1998 legge frem for departementet forslag til hvordan arbeidet med utvikling av alternativ næringsutvikling skal videreføres innenfor det eksisterende virkemiddelapparatet. Også for 1998 er det bevilget ekstraordinære midler til omstillingsprogrammet.
17.1.8 Interreg-programmene
EU har øremerket en mindre andel av sine strukturfond til grenseregionalt samarbeid gjennom sine Interreg-programmer. Interreg IIa programmene skal stimulere den regionale utviklingen i grenseregionene mellom medlemslandene og langs yttergrensene av EU. Norge deltar i til sammen seks ulike Interreg av EU. Norge deltar i til sammen seks ulike Interreg IIa programmer. Departementet gir tilskudd tilsvarende EUs andel til prosjektene. Interreg-Nordkalotten omfatter de tre nordligste fylkene i Norge, Nordbotten og Vesterbotten len i Sverige og Lapplands len i Finland. Programmet har et eget innsatsområdet for utvikling av samiske næringer og samisk kultur - Interreg Sapmi - med eget sekretariat i Kiruna. Samiske prosjekter er også sentrale i programmet som omfatter trøndelagsfylkene i Norge og Jemtland i Sverige.
Aktiviteten i disse programmene forventes å øke frem mot avslutningen av programperioden ved utgangen av 1999.
17.2 Komiteens merknader
Komiteen er kjent med at det fra reinsdriftsnæringens side er fremmet krav om at det må avklares nærmere hvordan situasjonen som har oppstått i de sør-samiske områdene etter Høyesteretts dom av 24. oktober 1997 i Aursundensaken vil bli fulgt opp fra myndighetenes side, og at det må nedsettes en reindriftslovkommisjon som skal foreta en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen. Komiteen har gjennom høring og henvendelser, representert bl.a. ved Samarbeidsutvalget for natur og utmark (SNU) og Riast/Hylling Reinbeitedisterikt, begge Røros, merket seg at det er ulike syn på hvordan situasjonen etter dommen i Aursundensaken skal løses.
Komiteens flertal, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at spørsmålene vedrørende oppfølging er behandlet i St.prp. nr. 49 (1997-1998) Om reindriftsavtalen 1998-99, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt og om endringer i statsbudsjettet for 1998, som Regjeringen fremmet 27. mars 1998, og at oppfølgingen er foreslått i tråd med de føringer som ble gitt i St.meld. nr. 18 (1997-1998).
Med hensyn til nedsettelse av en reindriftskommisjon viser flertallet til at det følger av St.prp. nr. 49 (1997-1998) at Landbruksdepartementet i forståelse med reindriftsnæringen vil nedsette et eget utvalg med mandat til å gjennomgå reindriftsloven med sikte på å revidere de bestemmelser som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og regulering av de interne forhold i reindriften. Departementet forutsetter at spørsmål om endringer i reindriftsloven, som berører de grunnleggende rettighetsspørsmål for næringen, må vurderes i forbindelse med videreføring av Samerettsutvalgets arbeid.
Flertallet viser til at sine respektive fraksjoners merknader i innstillingen fra næringskomiteen vedrørende St.prp. nr. 49 (1997-1998), og Stortingets behandling av denne.
Når en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen skal igangsettes, mener flertallet det må ses nærmere på
| - | Hvordan systemet kan bli tilrettelagt slik at kvinner kan bli selvstendige driftsenhetsutøvere. |
| - | Mulighetene for ungdoms inntreden i reindriftsnæringen og da spesielt unge kvinner. |
| - | Ulike forhold som sikrer likestilling innen næringen. I tillegg må det ses på hvordan samisk håndverk kan få en status i forhold til reindriftsavtalen slik at kvinners arbeid i næringen blir mer synlig. |
Flertallet vil peke på at en av de største utfordringene de nærmeste årene er å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget og samtidig beholde flest mulig arbeidsplasser i næringen. Flertallet ber Regjeringen prioritere dette høyt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og forslag om en Reindriftslovkommisjon. En avklaring på reindriftens geografiske utstrekning i sørsamiske områder vil ta tid. Regjeringen viser til at Samerettsutvalget også som et alternativ kan gjøre denne jobben. Dette medlem viser til Regjeringens håndtering av spørsmålet i St.prp. nr. 49 (1997-1998) Om reindriftsavtalen 1998-99, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet og om endringer i statsbudsjettet for 1998. Arbeidet må igangsettes og arbeidet med behandling av Samerettsutvalgets innstilling og oppstart av dette arbeidet må kunne gå parallelt.
Dette medlem vil påpeke at spørsmålet om bruk av leieavtaler mellom grunneiere og reineiere blir antydet som en løsning. Dette må sees på som ønskelig fordi det kunne gi reindriften adgang til nye beiteområder og derved minske belastningen på arealene og bidra til å sikre reindriftsnæringen. Dette krever imidlertid en avklaring av grensene for reinbeiteområdene. En leieordning der staten går inn som part, må avklare hva slags ansvar de ulike parter har for belastningen og bruken av arealet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til partiets merknader ved behandling av reindriftsnæringen og reindriftsavtalen.