14.1 Sammendrag

14.1.1 Kunst og kultur

       Norske myndigheter har et ansvar for å bidra til at den samiske kulturen bevares og videreutvikles. Regjeringen er seg bevisst dette ansvar og vil derfor følge utviklingen på området samisk kultur med spesiell oppmerksomhet.

       Fordi størstedelen av den samiske befolkning bor i Norge, er den samiske kulturs framtid i stor grad avhengig av hvordan forholdene legges til rette her i landet. I nordisk sammenheng har Norge derfor et ansvar for å gå foran i utviklingen.

       Regjeringen vil arbeide for at samiske barn og unge innen sin kulturkrets skal få samme vilkår som andre barn og unge i vårt land har innen rammen av norsk kultur for øvrig.

       Språket er et av den samiske kulturens mest markante særtrekk og en bærebjelke i den videre utvikling. For den enkelte er det identitetsskapende og en daglig påminnelse om egen tilhørighet. Helt sentralt i Regjeringens politikk på området samisk kultur står derfor bevaring og videreutvikling av samisk språk.

       Samisk kulturråd må sikres et forsvarlig økonomisk grunnlag. Fordi samisk kultur, som en minoritetskultur, er spesielt utsatt for ytre påvirkning, er det viktig at samiske kulturprosjekter gis tilfredsstillende økonomiske muligheter. Særlig viktig er det at nye tiltak og uprøvde ideer blir gitt en sjanse til å vise sin eksistensberettigelse.

       Samisk kultur har ofte behov som skiller seg fra norsk kulturliv for øvrig. Den er sårbar, men også sterk, med et stort potensial. Det betyr at offentlige myndigheter med et ansvar for samiske kulturspørsmål, må vie disse spesiell oppmerksomhet. Det gjelder både stat, fylkeskommune og kommune. Fra Regjeringens side vil det bli tatt hensyn til dette i arbeidet med meldinger og proposisjoner overfor Stortinget.

14.1.2 Samisk kulturråd m.m.

       Fra opprettelsen 1. januar 1993 har Samisk kulturråd vært det sentrale administrative organ på området samisk kultur.

       Samisk kulturråd er oppnevnt av Sametingsrådet etter fullmakt fra Sametinget og består av syv representanter. Samisk kulturråd har til formål å fremme samisk kultur og stimulere kulturtiltak for den samiske befolkning. I 1996 forvaltet rådet en samlet sum på 11,3 mill. kroner.

       I forbindelse med statsbudsjettet for 1994 ble det gjort vedtak om etablering av Samisk kulturfond. Det ble samtidig avsatt et beløp på 5 mill. kroner til fondet.

       Samisk kulturråd fordeler også midler til samiske barns oppvekstvilkår etter vedtatte retningslinjer for tilskuddsordningen gitt av Sametinget.

       Kulturdepartementet er av den oppfatning at forvaltningen av de statlige tiltak på området samisk kultur har funnet en form som fungerer godt. Opprettelsen av et samisk kulturråd fratar imidlertid ikke statlige myndigheter, kommunene og fylkeskommunene det ansvar også de har for samisk kultur. Bare en samlet innsats kan sikre den samiske kulturs videre utvikling.

       Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål ble opprettet i 1994. Ifølge mandatet skal utvalget bidra til et nært samarbeid mellom relevante sentrale myndigheter i arbeidet med samiske kulturspørsmål. Innenfor rammen av den vedtatte nasjonale kulturpolitikken skal utvalget vurdere langsiktige prioriteringer både administrativt, faglig og økonomisk. Utvalget skal også legge til rette for en koordinering av enkeltsaker og prosjekter for å få gjennomført samepolitiske prioriteringer på et bredt grunnlag.

       Etter Kulturdepartementets oppfatning fyller utvalget på en egnet måte den rollen som det etter Kulturmeldingen og stortingskomiteens forutsetninger var tiltenkt.

       Gjennom Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål gis det mulighet til å drøfte spørsmål vedrørende samisk kultur som er av felles interesse for de nordiske lands regjeringer. Samiske kunstnere og kulturarbeidere har ofte et nordisk perspektiv på sin virksomhet som tilsier et samarbeid også på nordisk embetsmannsplan.

14.1.3 Samisk språkråd

       Samisk språkråd er et rådgivende organ for Sametinget og andre offentlige organ i spørsmål om samisk språk.

       Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler til samiske tolketjenester og tospråklighet i de seks kommunene som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk: Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger og Nesseby i Finnmark fylke, og Kåfjord i Troms fylke. Tilskuddet for 1995 var på 16,65 mill. kroner. Midlene bevilges over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

       Språkrådet består av fem nordsamiske representanter, en lulesamisk og en sørsamisk representant.

Samisk orddatabank

       Samisk språkråd startet i 1996 opp prosjektet Samisk orddatabank. Målet er å etablere en samisk språkdatabase tilrettelagt for datamaskinell bruk. Databasen vil danne grunnlag for et systematisk arbeid innen samisk terminologiutvikling.

       Prosjektet er beregnet ferdig ved utgangen av 1998 og vil deretter være tilgjengelig for bruk. Databanken vil kontinuerlig bli oppdatert.

       Kulturdepartementet ser en samisk orddatabank som et viktig arbeidsmiddel når det gjelder å videreutvikle det samiske språket.

14.1.4 Samisk språk

       I Ot.prp. nr. 50 (1989-1990) , hvor Kirke- og kulturdepartementet fremmet forslag om tilføyelse av nytt kap. 3 i sameloven om samisk språk i grunnskoleloven og lov om domstolene, blir det framhevet at språket er menneskenes viktigste uttrykksmiddel og kommunikasjonsmedium. Språket er samtidig en sentral identitetsskapende faktor. Språket er dermed selve grunnlaget for utviklingen av en kultur. Forsvinner språket kulturen er knyttet til, vil det viktigste kulturelle særpreg samtidig bli borte. Det fremheves også at prinsippet om at samisk kultur er likeverdig annen kultur i det norsk samfunnet, innebærer at samisk språk er likeverdig med norsk.

       Samelovens språkkapittel (kap. 3) ble tilføyd ved lov av 21. desember 1990. Språkreglene bygger på det syn at samisk og norsk er likeverdige språk og likestilte etter nærmere angitte lovbestemmelser. Gjennom lovfesting av regler om bruk av samisk i deler av offentlig forvaltning vil regelverket høyne det samiske språks status og styrke den samiske språkutfoldelsen.

       Dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i samelovens språkkapittel kan det rettes klage til nærmeste overordnede organ og til fylkesmannen når klagen angår kommunale og fylkeskommunale organ. Det er til i dag registrert relativt få klager.

       Midler til veilednings- og informasjonsvirksomhet i forbindelse med språkreglene bevilges i dag over Kulturdepartementets budsjett. Siden utgiftene er knyttet så nært til et formål innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde, vil det være naturlig at det fortsatt avsettes midler på Kulturdepartementets budsjett til slik virksomhet.

       I St.meld. nr. 41 (1996-1997) er det gjort nærmere rede for Samisk språkråds undersøkelser om midler til samisk språk og Justisdepartementets undersøkelser vedrørende bruk av samisk språk i rettsvesenet.

14.1.5 Samiske kultursentra

       Etter initiativ fra Sametinget er det utarbeidet en Samlet plan for samiske kulturhus. Denne er nærmere omtalt i St.meld. nr. 41 (1996-1997).

       Kulturdepartementet viser til at bevilgninger til samiske kulturbygg som har en nasjonal eller landsdekkende karakter vil fortsatt måtte gis fra denne avsetningen på dette departements budsjett, men bevilgninger vil nå kunne gis på grunnlag av en prioritering gitt av Sametinget.

       Kulturdepartementet er av den oppfatning at lokaler til virksomhet innen samisk kultur må ses i sammenheng med den tilgjengelighet til lokaler som finnes på et sted til kulturell virksomhet i sin alminnelighet. Departementet vil derfor legge opp til at lokale og regionale samiske kulturhus blir vurdert innen rammen av Stortingets bevilgninger til lokale og regionale kulturhus generelt, særlig med tanke på en samlet utnytting av lokalene. Samtidig vil det bli lagt vekt på den samiske befolkningens spesielle behov.

       Kulturdepartementet finner ikke å kunne gå inn for planens forslag om å opprette et eget kultursenterfond for samiske kultursentra med øremerkede midler bevilget av Stortinget. Departementet vil imidlertid ikke ha innvendinger mot at Sametinget eventuelt avsetter midler til et slikt fond innenfor sine gitte bevilgninger.

14.1.6 Statlige driftstilskudd til samisk kultur

       Staten gir tilskudd til samiske kulturinstitusjoner og samiske kulturtiltak både over Kulturdepartementets budsjett og via fylkeskommunene. Over Kulturdepartementets budsjett gis det årlige tilskudd til Beaivvs Smi Tehter, Samisk Arkiv og De Samiske Samlinger. Via fylkeskommunene gis det statlige midler til samiske museer. Samisk kunstnersenter i Karasjok, Lulesamisk senter i Tysfjord og Samisk kultursenter i Hattfjelldal får statlig driftstilskudd via Sametinget, bevilget over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

       Institusjonene er nærmere omtalt i St.meld. nr. 41 (1996-1997).

14.1.7 Overføring av forvaltningsansvar for statstilskudd til Sametinget

       Siden kompetansen i samiske spørsmål først og fremst ligger i og fortsatt bør være i Sametinget, går Regjeringen inn for å overføre til Samtinget forvaltningsansvaret for statstilskuddene til Samisk musikkfestival, Beaivvs Smi Tehter, og De Samiske Samlinger. Sametinget vil etter egen vurdering måtte fordele disse midlene. Videre vil Kulturdepartementet ta opp med de involverte fylkeskommunene spørsmålet om en tilsvarende overføring av de statstilskuddene som indirekte gis til samiske museer gjennom museumstilskuddsordningen. Dette gjelder Varanger Samiske Museum, Tana museum og Kautokeino bygdetun i Finnmark; rran lulesamisk senter (museumsdelen) i Nordland, og De sørsamiske samlinger i Nord-Trøndelag.

       Etter Regjeringens vurdering bør de samiske museene fortsatt ha en lokal og regional forankring. Omleggingen innebærer derfor ingen endring i kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for driftstilskudd. Overføringen til Sametinget krever imidlertid at Sametinget sørger for kontakten med de aktuelle fylkeskommunene og kommunene på disse områdene.

       Regjeringen finner det også naturlig at Sametinget nå overtar ansvaret for stipend til samiske kunstnere, og at de administrative oppgaver som i dag blir utført av Kulturdepartementet, blir overført til Sametinget.

14.1.8 Presse, film og kringkasting

       Samiske aviser har vært, og vil fortsatt være i en særstilling i forhold til andre aviser. Ikke minst er dette knyttet til at samene utgjør en minoritet i Norge som har et spesielt behov for aviser om samiske forhold både på sitt eget språk og på norsk. Avisene står dessuten sentralt i samisk språkrøkt og er mer enn en informasjonskilde. Avisene er viktige for å spre kunnskap om gjeldende rettskrivning og den fellesnordiske skriftform.

       Næringsgrunnlaget er for svakt til at markedet alene kan finansiere samisk avisdrift. Det er dessuten vesentlig dyrere å produsere samiskspråklige publikasjoner enn norskspråklige, så vel mht. investeringer i teknisk utstyr som kostnader forbundet med oversettelse av stoffet.

       Det er derfor nødvendig med statlig støtte for å opprettholde en samisk presse.

       Tilskuddet til samiske aviser vil i 1997 utgjøre ca 7,4 mill. kroner. Dette er en økning i forhold til 1996 på ca 1,3 mill. kroner.

       Som en prøveordning over en treårs periode er det på statsbudsjettet for 1997 avsatt midler til støtte av samisk filmproduksjon.

       Det samiske kringkastingstilbudet domineres fremdeles av NRK Sámi Radio. I tillegg finnes det et lite antall private samiske nærradiostasjoner. Disse drives imidlertid stort sett uten tilskudd fra staten, idet det er en forutsetning at annen kringkastingsvirksomhet enn Norsk rikskringkasting skal drives uten statlige tilskudd.

       Nærradioer med program på samisk kan imidlertid få tilskudd fra Audiovisuelt produksjonsfond.

       Regjeringen er av den oppfatning at et godt medietilbud på samisk er av avgjørende betydning for å opprettholde og utvikle samisk språk og kultur.

14.1.9 Informasjonsteknologi - IT

       Sametinget har ved å oppnevne Samisk datautvalg etablert en felles standard for samisk tastatur. Utvalget har også som mandat å få denne nye standarden godkjent av ISO. Videre arbeider Sametinget med å etablere en ordning som gjør at brukere av samiske tegn, både skoler og andre, skal kunne få denne programvaren gratis.

       Regjeringen vil fortsatt arbeide med å sikre samiske skoler et likeverdig tilbud innen IT-opplæring på linje med norske skoler.

       Regjeringen vil fortsatt arbeide for å høyne samisk språks status i IT-sammenheng.

14.1.10 Idrett

       Samisk idrett er organisert i egne idrettsforbund med tilsluttede lag og medlemmer i Norge, Sverige og Finland. Disse er igjen organisert i en fellesnordisk organisasjon, Nordisk Samisk Idrettsforbund. Samenes Norske Idrettsforbund har 27 tilsluttede lag i seks fylker med om lag 2.600 medlemmer.

       St.meld. nr. 41 (1991-1992) Om idretten, tar til orde for at Samenes Norske Idrettsforbund finner fram til en samarbeidsform med Norges Idrettsforbund som kan gagne felles interesser mellom samisk idrett og den øvrige idrett, og den videre utvikling av samisk idrett i Norge.

14.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det norske samfunn er bygget på territoriet til to folk, det norske og det samiske. I dette fellesskapet er den samiske kulturen en minoritetskultur.

       Flertallet konstaterer at ansvaret for det samiske kulturområdet er slått fast i Grunnloven § 110a.

       Flertallet er enig med Regjeringen i å overføre til Sametinget forvaltningsansvaret for statstilskuddene til samisk musikkfestival, Beaivvás Sámi Teáhter og De Samiske Samlinger. Flertallet er videre enig i at Sametinget bør få ansvaret for stipend til samiske kunstnere.

       Flertallet har merket seg at Kulturdepartementet ikke vil gå inn for forslaget i Samlet plan for samiske kulturhus om å opprette et eget kultursenterfond. Flertallet er enig i dette, og vil understreke viktigheten av å sikre driften på de kulturbygg som allerede eksisterer.

       Flertallet har merket seg at ved framleggelsen av « samlet plan for samiske kulturbygg » har Sametinget tatt et meget positivt initiativ for å legge prinsipper og retningslinjer for den politikk som tenkes ført ved etablering og drift av samiske kulturbygg og sentra.

       Flertallet vil peke på at planen vil være et nyttig redskap i Kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementets videre arbeid på dette området.

       Flertallet har merket seg at Sametinget har oppnevnt Samisk datautvalg. Flertallet er enig med Regjeringen som fortsatt vil arbeide med å sikre samiske skoler et likeverdig tilbud innen IT-opplæring på linje med norske skoler.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til partiets generelle kulturpolitikk som også gjelder for samene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at de viktigste satsingsområdene fremover må være en økt satsing på samisk kulturfond og på samiske kulturbygg. På begge områdene påhviler det Storting og Regjering å ivareta det nasjonale ansvaret for at dette kan bli realisert.