12.1 Sammendrag

       Situasjonen og behovet for samisk forskning må ses i forhold til en rekke faktorer. De samiske samfunn er inne i en utviklingsprosess preget av raske endringer, teknologisk, økonomisk, kulturelt og samfunnsmessig. Disse endringene skjer i ulik takt, og har forskjellige konsekvenser for den samiske befolkning. Forskningen må sette fokus på samenes situasjon i disse endringsprosessene. Både Norges forskningsråd og Sametinget mener at formålet med samisk forskning må være å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å styrke, bevare og utvikle det samiske samfunnet.

       For at det samiske samfunn i størst mulig grad skal kunne styre sin egen utvikling, må det ligge til grunn et kunnskapsgrunnlag om samiske samfunn, om tradisjoner, nåtidssituasjon, brytninger og utviklingsprosesser.

       Norges forskningsråd opprettholder et aktivt engasjement i forhold til samisk forskning. Dette engasjementet har i stor grad dreid seg om videreføring av arbeidet til Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF).

       I 1997 ble det innenfor rammene av Forskningsrådets tiltak for samisk forskning etablert et nytt nettverksprosjekt for urfolksforskning. Dette er et femårig samarbeidsprosjekt mellom Nordisk samisk institutt, Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø. Det er en forskningsleder knyttet til nettverket, som med basis i det samiske vil stimulere urfolksforskning fra flere innfallsvinkler.

       Fra og med 1997 har Forskningsrådet spesielt oppfordret til forskning omkring samiske sedvaner og rettsoppfatninger.

       Mesteparten av satsingene innenfor UNESCO-programmet Man and the Biosphere (MAB-programmet) vil være samiskrelevante. Dette gjelder spesielt for fjordfiske og reindrift.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet går inn for at forskningsrådets virksomhet innen samisk forskning opprettholdes på samme nivå som tidligere.

       Forskningsrådet og Sametinget har drøftet behovet for en plan for samisk forskning. Det har vært enighet om at et todelt utredningsarbeid skulle gjennomføres som grunnlag for videre planlegging. Sametingets utredning forelå i desember 1996, og Forskningsrådet fullførte sitt utredningsarbeid høsten 1997. Mens Forskningsrådet har utredet forskningsbehovene, har Sametinget tatt for seg institusjons- og organisasjonsmessige forhold knyttet til samisk forskning.

       Det er meningen at utredningene skal brukes i det videre arbeidet i Forskningsrådet og i Sametinget. Forskningsrådets virksomhet innen samisk forskning opprettholdes på samme nivå som tidligere.

       Det er fortsatt behov for flere samer med forskerkompetanse. Det samiske forskningsmiljøet er meget sårbart på grunn av lav rekruttering til universiteter og høgskoler, og dermed til forskningsmiljøene.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil legge til rette for utvikling og oppfølging av en strategi for samisk forskning basert på samiske premisser.

       Nordisk samisk institutt (NSI) er opprettet av Nordisk ministerråd og startet sin virksomhet i 1973. I henhold til målsettingen utgjør instituttet en del av Nordisk ministerråds organisasjon, og skal gjennom forskning styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Forskning står dermed sentralt i instituttets virksomhet. NSI vil særlig satse på samisk språkforskning, samisk rettsforskning og samfunnsforskning.

12.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, har ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg Sametingets ønske om en stortingsmelding om samisk forskning og høgere utdanning og vil ber Regjeringen vurdere å legge fram en slik melding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.