11.1 Generelt

11.1.1 Sammendrag

       Departementet viser til at skolen i samiske områder er en del av enhetsskolen, og gir samiske elever del i det felles kunnskapsgrunnlag som gjelder for alle norske elever. Målet er å videreutvikle en flerkulturell forståelse, og bidra til positive holdninger og kunnskaper som kommer de samiske lokalsamfunn så vel som det norske samfunn til gode.

       Utdanning for samer med utgangspunkt i samisk språk og kultur er en viktig forutsetning for levedyktige samiske samfunn. Samenes innflytelse på innholdet i skolen er et viktig redskap i bevaring og utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sametinget har derfor et ansvar for skolens rolle i utviklingen av samiske lokalsamfunn og samisk identitet hos samiske barn og unge.

       De samiske samfunn er en del av det norske storsamfunnet. Utgangspunktet for opplæring for samiske elever skal være reelt likeverd. Derfor er det viktig at opplæringen også for samiske elever skjer innenfor rammen av enhetsskolen. Funksjonell tospråklighet og tokulturell kompetanse er en forutsetning for samers aktive deltakelse i samfunnet.

       I St.meld. nr. 41 (1996-1997) redegjøres det nærmere for dagens lovverk vedrørende undervisning i og på samisk og Norges internasjonale forpliktelser overfor samene av betydning for utdanningsområdet.

11.1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at utdanning av samer med utgangspunkt i samiske språk og kultur er en viktig forutsetning for en levedyktig samisk kultur i fremtiden. Videre vil flertallet understreke at de samiske samfunn er en del av det norske storsamfunn. Derfor er det viktig at oppfølgingen av samiske elever skjer innenfor den norske enhetsskolen.

       Flertallet mener samtidig det generelt sett er viktig at elevene settes i stand til å fungere i storsamfunnet på en god måte.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og vil komme tilbake til utdanningspolitiske spørsmål ved behandlingen av opplæringsloven.

11.2 Lover, regelverk og avtaleverk

11.2.1 Sammendrag

       Den 4. juli 1995 la « Smith-utvalget » eller « Opplæringslovutvalget » fram sin innstilling med forslag til ny opplæringslov ( NOU 1995:18 ). Lovforslagets kap. 6 omhandler samisk opplæring. Den forrige regjering fremmet Ot.prp.nr.36 (1996-1997) Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). Denne proposisjonen ble ikke behandlet av Stortinget i foregående periode. Regjeringen vil fremme saken på nytt med utgangspunkt i NOU 1995:18 .

       Grunnskoleloven gir i dag barn i samiske distrikt individuell rett til å ha samisk som opplæringsspråk, eller å ha samisk språk som fag i skolen. Utenom disse områdene har elever med samisk bakgrunn rett til opplæring i samisk dersom minst tre elever krever det ved en skole.

       I forslaget til ny opplæringslov går utvalget inn for å utvide den individuelle retten til opplæring i samisk til å gjelde hele landet for samiske elever i grunnskolen, og i den videregående opplæringen dersom eleven har hatt opplæring i samisk i grunnskolen.

       Utvalget foreslår at kommunen kan vedta å legge opplæringen i og på samisk til en eller flere skoler i kommunen. Kommunen kan etter lovforslaget gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikter skal ha opplæring i samisk. Utenfor samiske distrikter foreslår utvalget at det på visse vilkår skal gis rett til opplæring i og på samisk.

       Regjeringen vil i proposisjonen om ny opplæringslov ta opp spørsmålet om utvidelse av den individuelle retten til opplæring i samisk i skolen.

Myndighetsoverføring til Sametinget

       Etter dagens ordning er det Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som gjennom læreplanene fastsetter omfanget og innholdet i samisk opplæring. Opplæringslovutvalget går inn for at Sametinget skal få myndighet til å fastsette innholdet i læreplaner for fagene som omhandler samisk språk, kultur og samfunnsliv, læreplaner i samiske språkfag, og de særskilte samiske fagene i videregående opplæring (duodji og reindrift) innenfor tidsmessige og ressursmessige rammer fastsatt av departementet. Utvalget foreslår også at Sametinget skal gi forskrift om overordnede mål og prinsipper for denne opplæringen. Denne forskriften skal bygge på de overordnede mål og prinsipper for opplæringen i grunnskolen. Regjeringen tar sikte på å følge opp dette.

       De nye oppgavene Sametinget vil få, er nå i alt vesentlig Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets spesielle oppgaver i forhold til samisk opplæring. Dette vil kreve administrativ kapasitet og pedagogisk fagkompetanse i Sametinget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet går inn for å overføre sekretariatet for Samisk utdanningsråd til Sametinget. Samisk utdanningsråd vil bli nedlagt fra samme tidspunkt.

11.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen i proposisjonen om ny opplæringslov vil ta opp spørsmålet om utvidelse av den individuelle retten til opplæring i samisk. Videre har flertallet merket seg at Opplæringslovutvalget går inn for at Sametinget skal få myndighet til å fastsette det innholdet i læreplaner for fagene som omhandler samisk språk, kultur og samfunnsliv, læreplaner i samisk språkfag og de særskilte samiske fagene i den videregående opplæring (duodji og reindrift). Flertallet er enig med Regjeringen i å overføre ansvaret for den samiske læremiddelutviklingen til Sametinget.

       Flertallet viser til sine respektive fraksjoners merknader i Innst.S.nr.23 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 11.1.2.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil ta stilling til spørsmålet om utvidelse av den individuelle rett til opplæring i samisk og til spørsmålet om å gi Sametinget myndighet til å fastsette innholdet i læreplaner for samiske fag når forslaget til ny opplæringslov kommer til behandling. Disse medlemmer vil under behandlingen av ny opplæringslov også ta opp forslag om å åpne for valgfrihet når det gjelder valg av læreplanverk, dvs. at vedtaket om at alle elever i det samiske forvaltningsområdet skal bruke det samiske læreplanverket skal oppheves. Dette vedtaket har ført til sterke protester fra ikke-samiske foreldre i de berørte områder. Foreldrene reagerer mot at deres barn skal påtvinges en grunnskoleopplæring med særlig vektlegging av samisk tradisjon og kultur. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Høyres forslag om denne saken, jf. Dok.nr.8:01 (1997-1998) og Innst.S.nr.23 (1997-1998), og understreker at Høyre er helt enig i målet for samisk læreplan: at den skal være et løft for barn med samisk bakgrunn og for hele arbeidet med å styrke samisk språk og kultur. Ved først å tvinge planen på en del av befolkningen som oppfatter dette som en trussel mot egen kultur og deretter foreta endringer i det samiske læreplanverket for å begrense motstanden, har Regjeringen og stortingsflertallet etter disse medlemmers mening faktisk gjort arbeidet for å styrke samisk språk og kultur en bjørnetjeneste.

11.3 Økonomiske og administrative tiltak

11.3.1 Sammendrag

       Opplæringstilbudet for samer administreres og iverksettes gjennom det ordinære utdanningssystemet. På noen områder er det likevel nødvendig å sette inn spesielle tiltak i form av administrative enheter, institusjoner, drift av bygninger og tilskuddsordninger. Det redegjøres nærmere for dette i begge meldingene.

       Regjeringen har som målsetting å rekruttere flere samiske studenter for å dekke behovet for fagpersonell med samisk språk- og kulturbakgrunn i de samiske bosettingsområdene. Regjeringen vil vurdere en nærmer samordning av utdanning og forskning ved Samisk høgskole og Nordisk samisk institutt.

       Regjeringen vil i samråd med Sametinget vurdere opplæringsformer som gjør at samiske barn, dersom foreldrene ønsker det, kan får opplæring i samisk på sitt hjemsted, og at det utvikles et skoletilbud som supplerer og på sikt kan gjøre internatskole for samiske barn unødvendig.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatte i 1995 et utvalg som skulle gi en vurdering av opplæringen for de sørsamiske elevene. Arbeidet er sluttført. Departementet vil vurdere innstillingen etter at høringen er avsluttet og legge fram eventuelle forslag i budsjettproposisjonen for 1999.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurderer nå ordningen med tilskudd til språklige særtiltak med fokus på tildelingskriterier og -prosedyrer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil deretter i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet vurdere den totale økonomien for opplæring i og på samisk.

       Etter ny godkjenningsordning for studieforbund med virkning fra 1. januar 1992, er overgangstiden for de samiske studieforbundene forlenget i påvente av en lovendring som vil sikre de samiske studieforbundene fortsatt godkjenning.

11.3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at Regjeringen ønsker å utvikle den individuelle retten til opplæring i samisk til å gjelde hele landet for samiske elever både i grunnskolen og den videregående skolen. Flertallet er enig med Regjeringen som tar sikte på i samråd med Sametinget å vurdere opplæringsformer som gjør at samiske barn, dersom foreldrene ønsker det, kan få opplæring i samisk på sitt hjemsted.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 11.1.2.

11.4 Opplæringens innhold, læremidler og veiledninger

11.4.1 Sammendrag

       De overordnede mål for opplæringen framgår av læreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring - generell del. Her omtales samisk språk og kultur som en del av den « felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur » (L97, s. 19).

       Kunnskaper om samisk historie og kultur vil være av stor betydning for å utvikle positive holdninger til den samiske folkegruppen. Læreplanverket for den 10-årige grunnskoen (L97) legger vekt på at alle elever i norsk skole skal opparbeide grunnleggende kunnskap om ulike sider ved samisk språk, kultur og samfunnsliv.

       I forbindelse med Reform 97 er det utformet to likeverdige læreplanverk for den 10-årige grunnskolen: L97 og L97 Samisk. Disse er nærmere omtalt i meldingene.

       I samarbeidet med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet organiserer Samisk utdanningsråd (SUR) og SU-kontorene i Troms og Finnmark innføringen av Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Som del av arbeidet med innføringen, er det under utarbeidelse planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97 Samisk.

       Samisk utdanningsråd har deltatt aktivt i arbeidet med utforming av læreplanen for videregående opplæring ved å foreslå medlemmer til læreplangruppene, uttale seg om aktuelle læreplaner og oversette læreplanene til samisk. Alle planene er fastsatt av departementet. Lærplanene gir rom for lokal tilpasning.

       Samisk utdanningsråd har i 1995 levert Strategisk plan for samisk læremiddelutvikling 1996-2000, og i 1996 Handlingsplan for spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere 1997-2000.

       Samisk utdanningsråd har fått en betydelig styrking av 1998-budsjettet for læremiddelproduksjonen, et tillegg på 3 mill. kroner fra året før. Planen for læremiddelutvikling omfatter barnehager, grunnskole, videregående skole og spesialpedagogiske læremidler. Det er etablert et nordisk samarbeid for å utarbeide programmer for læremiddelutvikling, og et videre internasjonalt samarbeid om utvikling av læremidler. Samisk utdanningsråd har et utstrakt samarbeid med mediebedrifter, som NRK, forlag og IT-firmaer, om videoprogrammer, pedagogiske dataprogrammer og andre læremidler.

       I begge meldingene er det gitt en nærmere omtale av Samisk høgskole som er den eneste høgskole som tilbyr en fullstendig samisk lærerutdanning, øvrige høgskoletilbud i samisk, samt senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø.

       Regjeringen har som målsetting å styrke samisk utdanning og forskning for å øke rekrutteringen av samiske studenter, og for å gi økt kunnskap om samiske samfunnsforhold og samisk historie.

Språkkurs

       Institusjonen FB Fjernundervisning har tilbud om to kursrekker i samisk som fjernundervisning: Davvin 1-4 og Sámás 1-3. Kursene er fullfinansiert av staten og er gratis for deltakerne under forutsetning av fullføring av kurs.

       Utdannings- og kompetansedelen i Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark blir koordinert og tilrettelagt av SUFUR (Samordningsutvalget for Finnmark utdanningsregion). Aktiviteter og tiltak under omstillingsprogrammet er omtalt i kap. 9.4.8.2 i St.meld. nr. 41 (1996-1997).

       Omstillingsprogrammet for indre Finnmark er planlagt forlenget med ett år, til utgangen av 1998. Omstillingsstyret har foreslått en plan for videreføring av tiltak etter omstillingsprogrammets avslutning.

       Skoleåret 1999/2000 innføres Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) i grunnskoleopplæringen av voksne. Fra samme tidspunkt gjelder L97S i grunnskoleopplæring av voksne samer i det samiske læreplanverkets virkeområde.

11.4.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at en skole forankret i samisk språk og kultur vil være et viktig virkemiddel i arbeidet med styrking av samisk identitet. Flertallet viser til at de samiske læreplanene tar utgangspunkt i det samiske samfunnets egenart og behov.

       Flertallet har spesielt merket seg at i forbindelse med Reform 97 er det utformet to likeverdige læreplanverk for den 10-årige grunnskolen: L97 og L97 Samisk. Utformingen av L97 Samisk har tatt utgangspunkt i Grunnloven § 110a, og lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Videre representerer planverket en oppfølging av ILO-konvensjon nr. 169.

       Komiteens medlemmer i Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 11.2.2.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil videreføre ordningen med statlige samiske videregående skoler.

11.5 Kvalifisering av personell til samisk utdanningssektor

11.5.1 Sammendrag

       Samisk lærerutdanning gir spesiell kompetanse til å virke som lærer i det samiske samfunnet. Oppgaven til samiske lærere er blant annet å føre tradisjonell samisk viten og kunnskap videre til kommende generasjoner, samtidig som de er med på å utvikle ny viten og kunnskap. Alle fagene i samisk lærerutdanning tar hensyn til de oppgaver samiske lærere har, og særlig fagene samisk språk, samfunnsfag og pedagogikk blir brukt som redskap i denne forbindelsen.

Etterutdanning

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har utarbeidet en 4-årig plan for kompetanseutvikling knyttet til innføringen av Læreplanverkene for den 10-årige grunnskolen som følges opp gjennom årlige handlingsplaner.

       Departementet har også utarbeidet en handlingsplan for etterutdanning av lærere og andre i tilknytning til Reform 94.

       Nye læreplaner i den samiske videregående skolen er blitt fulgt opp med tiltak for etterutdanning av lærerne og tiltak for kontakt mellom berørte lærergrupper.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil ta initiativ til en egen utredning der samisk lærerutdanning blir satt inn i og forklart ut fra en historisk og samfunnsmessig sammenheng.

11.5.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 11.1.2