9.1 Sammendrag

       Departementet viser til at å innarbeide samiske eller etnisk-kulturelle aspekter i planprosessen er i de senere årene blitt en stadig viktigere del av planarbeidet på flere forvaltningsnivåer. Den spredte samiske bosettingsstrukturen, samenes minoritetssituasjon, og det faktum at samisk kultur er kjennetegnet ved lokale variasjoner, tilsier behov for særskilte tiltak for innlemmelse i planprosessen på fylkeskommunalt og kommunalt nivå, og for mer lokal tilrettelegging i forhold til planlegging.

       Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet vil i samråd med Sametinget avklare hvordan hensynet til samiske interesser bør ivaretas i plan- og beslutningsprosessene.

       Sametinget har ved flere anledninger signalisert ønske om en aktiv deltakelse i fylkeskommunenes arbeid med sine fylkesplaner, og har framhevet fylkeskommunenes sentrale rolle for gjennomføringen av samepolitiske tiltak. For planperioden 1996-99 har Sametinget uttalt seg til fylkesplanene for Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

       St.meld. nr. 41 (1996-1997) drøfter regional samepolitisk organisering på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Det synes å være et behov for å identifisere samiske interesser på lokalt, kommunalt og regionalt nivå, og å skape organisatoriske forutsetninger særlig i spredtbygde områder for at folk skal kunne komme sammen for å drøfte problemer og finne løsninger. En organisering som ivaretar disse hensyn bør ikke være et ansvar verken for Sametinget eller fylker og kommuner alene, men bør gjennomføres som et samarbeid og et fellesprosjekt med deltakelse av de dette angår. Initiativ til en slik organisering bør komme fra Sametinget og de samiske miljøer hvor dette vil være aktuelt.

       Meldingen drøfter også samordningen av samiske interesser i forhold til kommunedelsutvalg, jf. kommuneloven § 12. Få av de kommunene som har opprettet kommunedelsutvalg er i Nord-Norge og i kommuner med samisk befolkning. Det framgår av meldingen at man gjennom kommunedelsutvalg vil kunne oppnå reelle muligheter for samer til å ivareta sin kultur, og man vil kunne legge til rette for en lokal utvikling med utgangspunkt i et områdes egne ressurser.

9.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at med unntak av enkelte kommuner i Finnmark, utgjør samene en spredt bosatt mindretallsbefolkning i fylker og kommuner fra det nordligste Hedmark og nordover i landet. Faktorer som den spredte samiske bosettingsstrukturen, minoritetssituasjonen og mangfoldet i samisk kultur, tilsier særskilte behov for planlegging og for tilrettelegging i forhold til planprosessen på flere forvaltningsnivåer.

       Flertallet viser til at Sametingets oppgave bør være å oppmuntre kommunene til å gjennomføre praktiske tiltak som bidrar til at samisk kultur styrkes og gir de enkelte innbyggerne som ønsker det en trygg samisk fremtid. Flertallet viser videre til at forholdene bør legges til rette for at det finnes et tospråklig skoleverk, tospråklige barnehager og et helsevesen hvor alle kan få et tilbud - ut fra deres eget språk og kulturbakgrunn. Dette kan også kommuner samarbeide om.

       Flertallet har merket seg at kommunenes og fylkeskommunenes bestrebelser på å innarbeide hensyn til samisk språk, kultur og samfunnsliv i sin virksomhet, må ses i forhold til våre nasjonale og internasjonale forpliktelser. Når det gjelder planarbeidet, skjer dette i første rekke innenfor rammer av plan- og bygningslov. Flertallet har videre merket seg at samelovens 2-2 oppfordrer andre offentlige organer til å gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelser i saker på Sametingets arbeidsområde. Bestemmelsen må forstås slik at den retter seg mot offentlige organer på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

       Flertallet har videre merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Sametinget vil avklare hvordan hensynet til samiske interesser bør ivaretas i plan- og beslutningsprosessen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og mener på bakgrunn av disse at samene er en høringsinstans på lik linje med andre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Sametingets rolle og innflytelse i planarbeid må avklares. Sametingets rolle som høringsinstans må fastsettes og ikke overlates til andre organers velvilje.

       Det vil også være aktuelt å utarbeide rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål til fylkesplanarbeidet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til Rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål til planarbeidet i kommuner og fylkeskommuner. »